Redigerer Safran Sensing Technologies Norway (avsnitt)

==Historie==
Bedriften ble startet i Horten 1. mars 1985, og baserte seg på kompetanse og kunnskap fra [[Akers Electronics]].<ref>forskning.no, 10. oktober 2002: [http://www.forskning.no/artikler/2002/oktober/1033981120.56 Mikroelektronikkens Grand old man] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2002/oktober/1033981120.56 |date=20110927044322 |df=iso }}</ref>

I 1990-årene hadde bedriften internasjonal suksess med SA20, en sensor for [[Kollisjonspute|kollisjonsputesystemer]]. Denne var basert en [[piezoresistivitet|piezoresistiv]] bjelke av silisium.<ref>hive.no, 20. februar 2009 {{kilde www|url=http://ri.hive.no/mismt50/Sa20.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-08-10 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110724175933/http://ri.hive.no/mismt50/Sa20.pdf |arkivdato=2011-07-24 }}</ref> Rundt 35 millioner sensorer ble solgt over hele verden, og selskapet hadde 60-70 % av markedet for [[kollisjonspute]]sensorer i Europa.<ref>hibu.no, 20. februar 2009 {{kilde www|url=http://hibu2.imaker.no/data/f/0/30/35/3_2401_0/3502velvin.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-08-10 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110724180130/http://hibu2.imaker.no/data/f/0/30/35/3_2401_0/3502velvin.pdf |arkivdato=2011-07-24 }}</ref>

Sensonor mislyktes imidlertid i utviklingen av neste generasjons kollisjonsputesensor, kalt SA30, som til slutt ble oppgitt.<ref>etn.se 1. april 2000 [http://etn.se/index.php?view=article&catid=47%3Agamla-artiklar&id=10249%3Astorfst-forska-sensonor&tmpl=component&print=1&page=&option=com_content]</ref> [[Omsetning]]en sank fra 170 [[mNOK]] i 1997 til 50 mNOK i 1999.<ref>forskning.no, 10. oktober 2002: [http://www.forskning.no/artikler/2002/oktober/1033981120.56 Mikroelektronikkens Grand old man] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2002/oktober/1033981120.56 |date=20110927044322 |df=iso }}</ref> Dermed havnet bedriften i store økonomiske problemer og mye børsuro. Dette kulminerte i at bedriften i 2003 ble kjøpt opp av det store tyske elektronikk-konsernet Infineon Technologies AG.<ref>SmallTimes.com, 23. juni 2003: [http://www.smalltimes.com/articles/article_display.cfm?ARTICLE_ID=268826&p=109 Infineon: Sensonor agrees to acquisition]{{Død lenke|dato=mars 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Parallelt med utviklingen av SA30 hadde Sensonor også utviklet en trykksensor, SP12. Denne var beregnet for bruk i [[TPMS]]-systemer, det vil si overvåkning av lufttrykk i bildekk. I likhet med tidligere produkter var også denne basert på piezoresistive motstander som var implantert i en silisiumkrystall, men i tillegg var silisiumskiven innkapslet mellom to glasskiver.<ref>sensonor.no, 20. februar 2009 [http://sni.nextframe.net/technology/Technology1.html TPMS Technology]  {{Wayback|url=http://sni.nextframe.net/technology/Technology1.html |date=20070808160642 }}</ref><ref>hive.no 20. februar 2009 [http://ri.hive.no/mismt50/Sensonor%20SW4%20intro.ppt Sensonor SW4 intro]   {{Wayback|url=http://ri.hive.no/mismt50/Sensonor%20SW4%20intro.ppt |date=20110724180007 }}</ref> Det var denne teknologien som gjorde det norske selskapet interessant for Infineon.<ref>SmallTimes.com, 26. juli 2006: [http://www.smalltimes.com/articles/article_display.cfm?Section=ARCHI&C=Autoa&ARTICLE_ID=269552&p=109 Tire sensor maker ready to take U.S. market for a ride] {{Wayback|url=http://www.smalltimes.com/articles/article_display.cfm?Section=ARCHI&C=Autoa&ARTICLE_ID=269552&p=109 |date=20070901163725 }}</ref> 

Senere utviklet Sensonor forbedrede versjoner, SP30 og SP35. Disse var fram til 2009 hovedproduktene til selskapet, men produseres og selges i dag av Infineon.

Rundt årtusenskiftet ble det dessuten utviklet en gyro-sensor, SAR10, som var beregnet på bruk i svenske Autolivs sikkerhetssystemer for sidekollisjonsputer.<ref>naeringsavisen.com, 22. november 2000 [http://www.naeringsavisen.com/teknologi/1315-sensonor-med-ny-stor-kontrakt Sensonor med ny stor kontrakt]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Denne ble en suksess og ble produsert i stort antall.

MEMS-gyroen STIM210 ble nominert til Årets Ingeniørbragd 2011 av Teknisk Ukeblad,<ref>{{Kilde www |url=http://www.tu.no/teknologibragden/2011/10/31/supergyro-i-lommeformat |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-10-02 |arkiv-dato=2014-10-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141006090702/http://www.tu.no/teknologibragden/2011/10/31/supergyro-i-lommeformat |url-status=yes }}</ref> og endte til slutt på andreplass etter å ha vunnet lesernes stemmer.

Sensonor ble slått konkurs 17. februar 2012,<ref>tb.no, 17. februar 2012: [http://tb.no/nyheter/teknologibedriften-sensonor-konkurs-1.6781263 Teknologibedriften Sensonor konkurs]</ref> men konkursboet ble solgt til nye eiere fra Sveits og Norge 30. mars samme år og virksomheten ble startet opp igjen.<ref>Gjengangeren.no, 30. mars 2012: [http://www.gjengangeren.no/nyheter/nye-eiere-pa-sensonor-1.7161378 Nye eiere på Sensonor]</ref>

Alle aksjer i Sensonor ble 1. oktober 2021 kjøpt av franske [[Safran (selskap)|Safran]].<ref name="safran2021"/>

{| class="wikitable"
|+ Navn- og eierhistorikk
|-
! År !! Navn !! Organisering !! Eiere
|-
| 1985-2003 || Sensonor ASA || Allmennaksjeselskap || mange (på [[Oslo børs]])
|-
| 2003-2009 || Infineon Technologies Sensonor AS || Aksjeselskap || {{flagg|Tyskland}} [[Infineon]] 
|-
| 2009-2012 || Sensonor Technologies AS || Aksjeselskap || {{flagg|Norge}} Harald Høegh (m.fl.)
|-
| 2012-2021 || Sensonor AS || Aksjeselskap || {{flagg|Sveits}} Sensonor Holding (Thomas Bull-Larsen m.fl.)
|-
| 2021- || Safran Sensing Technologies Norway AS || Aksjeselskap || {{flagg|Frankrike}} [[Safran (selskap)|Safran]] 
|}