Redigerer Sachsen (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Heinrich der Löwe und Mathilde von England.jpg|mini|[[Henrik Løve]] krones til hertug av Sachsen]]
[[Fil:Schloss.Moritzburg.Ansicht.von.Suedwest.2005.08.01.530.jpg|mini|[[Schloss Moritzburg]], et av Sachsens mange vakre slott, hvor filmen ''[[Tre nøtter til Askepott (1973)|Tre nøtter til Askepott]]'' ble spilt inn.]]
[[Fil:August_III.jpg|thumb|Kurfyrste Fredrik August II av Sachsen som polsk konge ([[August III av Polen|August III]])]]
<!-- [[Fil:Map-saxony1900.png|mini|Kongeriket Sachsen omkring 1900]] -->
[[Fil:Frauenkirche-dresden.jpg|mini|[[Vår Frue kirke (Dresden)|Vår Frue kirke]] i [[Dresden]] er verdens største protestantiske katedral.]]

=== Forhistorie ===
Sachsen har noen av de største av sentraleuropeiske, monumentale oldtidstempler som stammer fra det 5. årtusen før vår tidsregning. Viktige arkeologiske funn ligger i Dresden og byen [[Aythra]] ved [[Leipzig]].

=== Grunnleggelsen av den første saksiske staten ===
{{utdypende|sakserne|gamle Sachsen|stamhertugdømmet Sachsen}}
Sachsen er oppkalt etter [[Saksere|sakserne]]. Sakserne var et germansk folkeslag og ga opphav til en rekke statsdannelser og geopolitiske territorier. De kan ha vært identiske med folket ''[[Aviones]]'' som ble omtalt av [[Tacitus]] i året 98. ''Aviones'' var dyrkere av gudinnen [[Nerthus]], og deres navn kan indikere at de bebodde den jyske halvøy, og muligens [[de nordfrisiske øyene]], i nærheten av [[anglere|anglerne]].

I det andre århundre omtalte deretter historikeren [[Klaudios Ptolemaios]] de såkalte ''Saxones'' i området nord for den lavere delen av elven [[Elben]]. I dette kjerneområdet oppstod det som etterhvert ble kalt [[gamle Sachsen]], og som eksisterte frem til året 785. Mellom år 772 og 804 ble dette [[habitat]]et av saksere erobret av [[Karl den store]] og innlemmet i [[Frankerriket]].

I året 804 oppstod den første saksiske statsdannelsen &ndash; [[stamhertugdømmet Sachsen]], i den nordlige delen av dagens Tyskland, mellom elvene [[Rhinen]] og [[Unterelbe]]. Hertugdømmets kjerneområde befant seg mellom elvene Elben og [[Saale]] i den vestlige delen av dagens [[Niedersachsen]] og i dagens [[Nordrhein-Westfalen]], og strakte seg i nord til det meste av dagens [[Schleswig-Holstein]]. Statsdannelsen ekspanderte gradvis østover og sørover og utviklet seg til et av datidens mektigste riker i Europa. Riket opphørte i året [[1260]] og ga opphav til [[hertugdømmet Sachsen-Wittenberg]] som eksisterte fra 1260 til 1356.

I det [[10. århundre]], etter kroningen av [[Otto I av Det tysk-romerske rike|Otto I]] til keiser i 962 var hertugene av Sachsen samtidig [[det hellige romerske rike av den tyske nasjon|romerske]] konger og keisere (Det [[Det ottonianske dynasti|ottonianske]] eller det saksiske dynasti). På denne tiden mottok en saksisk adelsslekt, [[Billung]]ene, omfattende len i Sachsen, og keiseren ga dem etter hvert tittelen hertug av Sachsen. Etter at slekten døde ut på sverdsiden, tilfalt hertugdømmet [[Lothar av Supplinburg]], som også ble keiser for en kort tid.

I [[1137]] kom Sachsen under det [[huset Welf|welfiske]] dynasti. Welferne nedstammet både fra Wulfhild Billung, datter av den siste Billung-hertugen, og fra Lothar av Supplinburgs datter. Hertugdømmet nådde sin storhetstid under hertug [[Henrik Løve]], men etter hans død ble det i økende grad svekket. Henrik Løve hadde nektet å delta i sin lensherres ([[Fredrik I av Det tysk-romerske rike|Fredrik Barbarossa]]) italienske kriger. Keiseren hevnet seg og sendte sine tropper for å avsette Henrik. I [[1180]] ble store deler av hertugdømmet vest for [[Weser]] avstått til fyrstbiskopen av [[Köln]], men noen sentrale områder mellom Weser og [[Elben|Elbe]] forble under Welferne, og ble senere til hertugdømmet [[Braunschweig-Lüneburg]] (det senere kongeriket [[Hannover (stat)|Hannover]]). De gjenværende østlige landområdene, sammen med tittelen hertug av Sachsen, kom under det askaniske dynasti (som nedstammet fra Eilika Billung, Wulfhilds yngre søster) og ble delt i [[1260]] i de to små statene [[Sachsen-Lauenburg]] og [[Sachsen-Wittenberg]]. Sachsen-Lauenburg ble senere omdøpt til Lauenburg. Hertugen av Sachsen-Wittenberg ble anerkjent av keiseren på 1300-tallet som arving til tittelen som hertug av sakserne.

=== Grunnleggelsen av den andre saksiske staten ===
{{utdypende|hertugdømmet Sachsen-Wittenberg|markgrevskapet Meißen|kurfyrstedømmet Sachsen}}
Sachsen-Wittenberg, som ligger i dagens [[Sachsen-Anhalt]], kom under markgrevskapet [[Meissen]] og ble styrt av huset [[Huset Wettin|Wettin]] fra [[1423]]. En ny mektig stat ble etablert og omfattet store deler av dagens Sachsen, Thüringen og Sachsen-Anhalt. Selv om denne statens senter lå langt sørøst for det tidligere Sachsen, ble den referert til som Øvre Sachsen og senere bare Sachsen. De tidligere saksiske territoriene ble kalt Nedersachsen.

I [[1485]] ble Sachsen delt da en yngre linje av Wettin-prinsene mottok landområder hovedsakelig i dagens Thüringen og grunnla en rekke små stater. En av disse linjene av Wettin-familien kom senere i besittelse av den [[storbritannia|britiske]] tronen. Den gjenværende saksiske staten derimot styrket sin makt betraktelig.

I 1517 innledet [[Martin Luther]] [[reformasjonen]] i [[Wittenberg]], som da lå på saksisk territorium. Mellom 1648 og 1650 var enkelte deler av Sachsen okkupert av [[Sverige]]. Fra [[1709]] til [[1710]] bodde den svenske kongen [[Karl XII av Sverige|Carl XII.]] i [[Altranstädt]] like ved [[Leipzig]].

På 1700-tallet kom hertugen av Sachsen for en tid i besittelse av [[Polen]]s krone, og Sachsen og Polen var dermed i personalunion. Fra denne tiden var Sachsen kjent for sitt fremragende kulturliv. Likevel var Sachsen underlegen både [[Preussen]] og [[Østerrike]], som presset hertugdømmet fra hver sin side.

=== Sachsen i det 19. og 20. århundre ===
{{utdypende|Kongeriket Sachsen}}
Da [[det hellige romerske rike av den tyske nasjon|det tysk-romerske riket]] ble oppløst i [[1806]], ble [[Kongeriket Sachsen|Sachsen et kongerike]], og kurfyrst Fredrik August III ble kong Fredrik August I. Kongen gjorde den feil å forbli lojal mot [[Napoléon Bonaparte|Napoleon]] for lenge, og ble tatt til fange og hans landområder beslaglagt av de allierte (Preussen, England, Russland med videre) i [[1813]]. Meningen var at Preussen skulle annektere Sachsen, men på grunn av motstand fra Østerrike, Frankrike og Storbritannia ble Fredrik August gjeninnsatt på tronen ved [[Wienerkongressen]], men Sachsen måtte avstå den nordlige delen av kongeriket til Preussen. Disse områdene ble til den prøyssiske [[provinsen Sachsen]] (dagens [[Sachsen-Anhalt]]). Det gjenstående kongerikets grenser er i hovedsak de samme som idag.

I det 19. århundre var Sachsen en av de regioner som opplevde en rask industrialisering. Sachsen hadde en lang tradisjon innen arbeiderbevegelsen, og det sosialdemokratiske partiet [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|SPDs]] forgjenger [[ADAV]] ble grunnlagt i [[Leipzig]]. Under revolusjonene i 1848–1849 var Sachsen et viktig revolusjonært senter, og anarkister som [[Mikhail Bakunin]] og demokrater som [[Richard Wagner]] og [[Gottfried Semper]] deltok i mai-opprøret i Dresden i 1849.

Sachsen sluttet seg til det tyske keiserriket som ble dannet i [[1871]]. I 1918 måtte Wettin-familien abdisere, og Sachsen ble republikk under navnet Fristaten Sachsen. Sachsen ble okkupert av [[Sovjetunionen]]s militære styrker ved [[andre verdenskrig|den annen verdenskrigs]] slutt og inkorporert i den sovjetiske klientstaten [[Den tyske demokratiske republikk|DDR]]. Sachsen som stat ble oppløst av okkupantene i 1952 og inndelt i tre distrikter. I [[1989]] begynte den demokratiske revolusjonen mot [[Den tyske demokratiske republikk|DDR]]-regimet i [[Leipzig]] med ''Montagsdemonstrationen'' (mandagsdemonstrasjoner). I [[1990]] ble [[Fristaten Sachsens forfatning|fristaten Sachsen]] gjenopprettet. I tillegg til det tidligere territoriet ble enkelte [[schlesien|schlesiske]] områder rundt byen [[Görlitz]] som hadde tilhørt Preussen innlemmet i Sachsen.