Redigerer Sacco og Vanzetti (avsnitt)

== Liv og virke ==
'''Ferdinando Nicola Sacco''' ble født 22. april 1891 i Torremaggiore i Foggia i [[Puglia]] i [[Italia]], og arbeidet som skomaker. '''Bartolomeo Vanzetti''' ble født 11. juni 1888 i Villafalletto i Cuneo i [[Piemonte]] i Italia, og arbeidet med fiskehandel. Under rettssaken i 1921 nektet de begge skyld, men ble likevel dømt for to mord og ran på en lønningstransport i delstaten [[Massachusetts]] i april 1920. Under ranet ble fabrikkens kasserer og en sikkerhetsvakt drept. Utbyttet av ranet var 15&nbsp;766 dollar.

Mange både i USA og andre land mente de to arbeiderne var uskyldige og offer for politisk forfølgelse. På den tiden da de ble arresterte var det sterk frykt for «kommunisme» i USA. Sacco og Vanzetti var kjent for styresmaktene som anarkister, fagforeningsforkjempere og krigsmotstandere, - typiske eksponenter for «''The Red Scare''». I tillegg var de altså innvandrere.

Vanzetti sa det slik i sin siste tale under rettssaken:
:«''I would not wish to a dog or a snake, to the most low and misfortunate creature of the earth — I would not wish to any of them what I have had to suffer for things that I am not guilty of. But my conviction is that I have suffered for things that I am guilty of. I am suffering because I am a radical, and indeed I am a radical; I have suffered because I was an Italian, and indeed I am an Italian.''»

Dommen førte til sterke reaksjoner. Bland dem som protesterte var [[Albert Einstein]], [[H.G. Wells]], [[Woody Guthrie]] og [[George Bernard Shaw]]. I [[Boston]] gikk 250&nbsp;000 i et stille protesttog. I [[Stockholm]] demonstrerte over 50&nbsp;000. Under krisearbeidet med å reise restauranten på [[Hovdetoppen]] i [[Gjøvik]] risset arbeiderne inn «Fuller, 1927», med henvisning til Massachusetts guvernør [[Alvan T. Fuller]] som kunne ha reddet de dødsdømte. Inskripsjonen kan ses den dag i dag i betongfundamentet ved siden av en plakett med Sacco og Vanzetti og deres historie.{{tr}}

[[Michael Musmanno]] arbeidet gratis i forsvaret av de to som han mente ble urettferdig behandlet. Musmanno var selv motstander av anarkistenes ideologi. Henrettelsen av Sacco og Vanzetti førte til at Musmanno deltok i kampanje mot dødsstraff og var offentlig motstander av dødsstraff resten av livet.<ref name="Earl2012">Earl, Hilary (2012): A judge, a prosecutor, and a mass murderer. Courtroom dynamics in the SS-Einsatzgruppen trial. I Priemel, K. C., & Stiller, A. (eds.) ''Reassessing the Nuremberg Military Tribunals: transitional justice, trial narratives, and historiography'' (Vol. 16). Berghahn Books, s.47ff.</ref>

Iverksettelsen av dommen ble utsatt flere ganger. Underveis kom det også fram opplysninger som tydet på at den såkalte «Morelli-banden» hadde stått bak ranet, men dommeren nektet å ta opp saken på nytt. Sacco og Vanzetti ble henrettet i [[Elektrisk stol|den elektriske stolen]] natten mellom 22. og 23. august 1927.<ref>''[[Svenska Dagbladet]]s årsbok - 1927'', red. Erik Rudberg & Edvin Hellblom, Stockholm 1928 s. 307</ref>

De to fikk «oppreisning» i 1977, da guvernøren i Massachusetts femti år etter henrettelsene offisielt underkjente dommen.{{tr}}