Redigerer Sabinerinnerovet (avsnitt)

===Sabinerkrigen og forsoning===
{{Utdypende|Sabinerkrigen}}
Angivelig var Hersilia den eneste gifte kvinnen blant de bortførte, og henne giftet Romulus seg med.<ref>[https://pantheon.org/articles/h/hersilia.html «Hersilia»]</ref> Sabinernes konge [[Titus Tatius]] erklærte romerne krig for å få de bortførte kvinnene hjem.<ref>[[Titus Livius]]: ''Ab Urbe Condita'', [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.02.0026:book=1:chapter=10&highlight=tatius bok 1, kapittel 9]</ref> Ifølge tradisjonen drepte Romulus da en sabinerkonge i kongens egen by. Den falne kongens [[rustning]] ble brakt som [[krigsbytte]] og offergave til [[Kapitolhøyden]], ved innvielsen av [[tempel]]et til guden [[Jupiter (gud)|Jupiter Feretius]] - ifølge tradisjonen den eldste helligdom konstruert på høyden.<ref name="iddeng26"/> Å overmanne fiendens konge på egen hånd, for å så ta hans rustning og [[våpen]], var ansett som det gjeveste en romersk hærfører kunne gjøre. Denne handlingen, kjent på latin som ''[[spolia opima]]'' («det optimale [[krigsbytte]]»), lyktes ifølge den romerske historiker [[Livius]] kun to ganger til i Romas historie.<ref name="iddeng26">Iddeng, s. 26</ref> 

Et gresk [[sagn]] forteller om Demonike fra [[Efesos]] at hun ble knust under vekt av gullsmykkene hun oppga som sin pris for å forråde hjembyen sin til galleren Brennus hun forelsket seg i.<ref>[https://archive.org/details/romanhistorical02sandgoog/page/n17/mode/2up?view=theater Henry A. Sanders: ''The myth of Tarpeia'' (s. 31) (1904)]</ref> Dette sagnet fikk nytt liv i det romerske sagnet om romerinnen Tarpeia som lot seg bestikke til å slippe sabinerne inn i Romas [[sitadell]] en sen nattetime. Ifølge én versjon av sagnet ble Tarpeia som straff for sitt svik kastet ned fra Kapitolhøydens klipper, slik at stedet ble oppkalt etter henne, ''Rupes Tarpeia'' («[[Den tarpeiske klippe]]»). Kapitolhøyden ble iblant kalt ''Tarpeius Mons''. Klippene de dødsdømte ble kastet utfor, snur mot den nåværende ''piazza della Consolazione''.<ref>[http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Gazetteer/Places/Europe/Italy/Lazio/Roma/Rome/_Texts/PLATOP*/Tarpeius_Mons.html Lacus Curtius: «Tarpeius Mons»]</ref> 

I en annen versjon av sagnet oppgis Tarpeia å være kommandant på Kapitolhøyden. [[Plutark]] avviste dette og rettet det til at Tarpeia var kommandantens datter som forrådte Roma til Tatius av griskhet etter gullet i sabinernes halskjeder - og at hun ble knust under vekten av dette gullet da sabinerne dynget det over henne.<ref>[https://archive.org/details/romanhistorical02sandgoog/page/n17/mode/2up?view=theater Henry A. Sanders: ''The myth of Tarpeia'' (s. 20) (1904)]</ref> Plutark foreslo også at siden Kapitolhøyden fikk sitt navn fordi det angivelig ble funnet et menneskehode der da Jupiter-tempelet ble reist, kunne det være Tarpeias hode som ble funnet, ettersom [[Lucius Tarquinius Superbus|kong Tarquinius]] angivelig fikk henne gravd opp og flyttet til en annen grav. Plutark avviste samtidig at Tarpeia var datter av kong Tatius og røvet av Romulus under sabinnerinnerovet.<ref>[https://archive.org/details/romanhistorical02sandgoog/page/n17/mode/2up?view=theater Henry A. Sanders: ''The myth of Tarpeia'' (s. 7) (1904)]</ref> 

Nok en versjon hevder at Tarpeia ville ha armringene av gull som sabinerne bar rundt sin venstre arm, og forrådte Roma til sabinerne i bytte mot dette gullet. I stedet ga sabinerne henne det de hadde på sin venstre arm - ikke gullet hun ønsket seg, men skjoldene, som de dynget oppå henne til hun døde av det. Men i en annen versjon sviktet Tarpeia slett ikke hjembyen sin, men hadde innviet Romulus i sin plan om å lokke sabinerne til å gi fra seg skjoldene sine, slik at de i mindre grad kunne verge seg mot romerne. Ifølge Lucius Calpurnius Piso Frugi<ref>[https://theodora.com/encyclopedia/p2/piso.html Piso-familien]</ref> var det da hun sa at hun ønsket skjoldene - ikke armringene av gull - at Tatius og hans menn i sinne tok livet av henne. Dette ville i så fall forklare hvorfor graven hennes der hun falt, ble vedlikeholdt, og at romerne hvert år foretok et [[drikkoffer]] der.<ref>[https://archive.org/details/romanhistorical02sandgoog/page/n17/mode/2up?view=theater Henry A. Sanders: ''The myth of Tarpeia'' (s. 4) (1904)]</ref>

Ifølge Livius opphørte krigen da de bortførte sabinerkvinnene gikk imellom og tryglet «''snart sine fedre, snart sine ektemenn om ikke å la seg besudle av frenders blod. Det var naturstridig for ektemennene å begå fadermord og for fedrene å drepe svigersønner''».<ref name="iddeng26"/> Romulus og Tatius forsonte seg, og ble enige om å slå sammen folkene og dele makten; Tatius døde kort tid senere, og Romulus stod igjen som konge over en større befolkning.<ref name="iddeng26"/>