Redigerer Sabine Lepsius (avsnitt)

== Liv og virke ==
===Bakgrunn===
Hun var datter av portrettmaleren [[Gustav Graef]] og hans hustru, malerinnen og litografikeren Franziska Graef, født Liebreich (1824–1893), som kom fra en ansett assimilert jødisk familie.<ref>Petra Wilhelmy-Dollinger: Die Berliner Salons: Mit historisch-literarischen Spaziergängen, Berlin 2000, s. 356 [https://books.google.de/books?id=XI-bt8QY1l8C&pg=PA356&lpg=PA356&dq=Franziska+Graef++Liebreich+(1824%E2%80%931893),&source=bl&ots=7malPi2jfH&sig=Gw7w_lYWgyODXzuXtMhyy6qI1og&hl=de&sa=X&ved=0ahUKEwj1r_uVltLMAhVEhiwKHUNEA10Q6AEILDAD#v=onepage&q=Franziska%20Graef%20%20Liebreich%20(1824%E2%80%931893)%2C&f=false online]</ref> Hennes dannelse ble bestemt ut fra det borgerlig-kunstneriske miljø hun vokste opp i. 

===Kunstnerinne===
Hun studerte med sin far, og giftet seg med maleren [[Reinhold Lepsius]]. Hun og ektemannen ble begge høyt skattet i forretningskretser og blant de rike. Hennes bror var kunsthistorikeren og arkitekten [[Botho Graef]]. 

Hennes [[salong (selskap)|salong]] i [[Berlin-Westend]] ble betraktet som et viktig sosialt møtested. Sosiologen [[Georg Simmel]], filosofen [[Wilhelm Dilthey]], jugendstilarkitekten [[August Endell]] og lyrikeren [[Rainer Maria Rilke]] var blant dem som kom dit. Hun var også nær venn av [[Stefan George]].<ref>Annette Dorgerloh, ''"Sie war wenigstens amüsant". Sabine Lepsius und Stefan George – eine Freundschaft "sans phrase"?'', in: Ute Oelmann, Ulrich Raulff (eds.), ''Frauen um Stefan George'', Wallstein, Göttingen 2010, s. 104–116. {{ISBN|978-3-8353-0513-7}}</ref> I 1898 malte hun hans portrett, som senere ble bestanddel i [[Frankfurt am Main]]s [[Städel-Museum]]<ref>s. ''Lepsius, Sabine'' i: Hans Vollmer (Hrsg.): ''Allgemeines Lexikon der Bildenden Künstler des XX. Jahrhunderts. Dritter Band (K-P)'', E. A. Seemann, Leipzig 1999 (Studienausgabe). ISBN 3-363-00730-2 (s.&nbsp;214)</ref> I noen år holdt lyrikeren under sine Berlin-besøk seremonielle høytlesninger hjemme hos kunstnerparet. Hun skrev en bok om vennskapet i 1935; der ble også deres korrespondanse medtatt.

I 1897 ble hennes sønn Stefan født, oppkalt etter dikteren Stefan George. Stefan Lepsius falt i begynnelsen av april 1917 i [[første verdenskrig]]. Moren var overbevist om at dette førte til at hennes brors, Botho Graefs, hjerteinfarkt åtte dager etter.<ref>Stefan George : Geschichte einer Freundschaft. Berlin: Verl. Die Runde 1935</ref>

Sabine Lepsius var i 1898 blant de 65 grunnleggende medlemmer av [[Berliner Secession]], ved hvis utstillinger hun deltok regelmessig frem til 1913.<ref>[http://www.kultur-port.de/index.php/kunst-kultur-blog/kunst-kultur-bildende-kunst/8349-nur-das-talent-kaethe-kollwitz-und-die-frauen-der-berliner-secession-.html kultur-port.de: ''Nur das Talent… Käthe Kollwitz und die Frauen der Berliner Secession''] (besøkt 15. mai 2016)</ref>

Av hennes verker er bare mindre deler bevart, ettersom de fleste av oppdragsgiverne til hennes 130 dame- og 60 herreportretter og 90 barne- og ungdomsbilder til stor del var jødiske familier som i [[nasjonalsosialismen]]s tid i Tyskland måtte emigrere og oppløse sine hushold (''[[arianisering]]'').<ref>A. Rittmann: ''Sabine Lepsius'', in: AKL, 2014, s. 175</ref>