Redigerer Saba (avsnitt)

== Bibelsk tradisjon ==
[[Fil:BosraMosaicCamels.png|thumb|Romersk [[mosaikk]] som viser en kjøpmann som leder et kameltog. [[Bosra]], [[Syria]]]]
De to navnene Sheba (stavet på hebraisk med ''šīn'') og Saba (stavet med ''samek'') er nevnt flere ganger i Bibelen med ulik [[genealogi]]. For eksempel, i generasjonene til [[Noah]]<ref>Nattbibelen: [https://bibel.no/Nettbibelen?book=GEN&chapter=10 Første Mosebok 10:7]. Sitat: «Kusj hadde sønnene Seba, Havila, Sabta, Rama og Sabteka. Rama hadde sønnene Saba og Dedan.»</ref> er Saba, sammen med Dedan, oppført som en etterkommer av Noahs sønn [[Ham (bibelsk person)|Ham]] (som sønner av Rama, sønn av [[Kusj (bibelsk person)|Kusj]]). Senere i [[Første Mosebok]],<ref>Nattbibelen: [https://bibel.no/Nettbibelen?book=GEN&chapter=25 Første Mosebok 25:3]. Sitat: «Joksjan fikk Saba og Dedan...»</ref> er Saba og Dedan oppført som navn på sønner til Joksjan, sønn av [[Abraham (bibelsk person)|Abraham]]. En annen Saba er oppført i «Folkeslagene på jorden»<ref>Nattbibelen: [https://bibel.no/Nettbibelen?book=GEN&chapter=10 Første Mosebok  10:28]. Sitat: «Obal, Abimael, Saba,»</ref> som en sønn av Joktan, en annen etterkommer av Noahs sønn [[Sem (bibelsk person)|Sem]].

Det er flere mulige årsaker til denne forvirringen. En teori er at sabaerne etablerte mange kolonier for å kontrollere handelsrutene og variasjonen av karavanestasjonene deres forvirret de gamle [[Israelitter|israelittene]], ettersom deres [[etnologi]] var basert på [[geografi]]ske og politiske grunner og ikke nødvendigvis rasemessig.<ref> Javad Ali: ''The Articulate in the History of Arabs before Islam'', bind 7, s. 421.</ref> En annen teori antyder at sabaerne kom fra den sørlige [[Levanten]] og etablerte sitt rike på ruinene av minaernes kongerike [[Ma'in]] i nordlige Jemen.<ref> Hommel, Fritz (1892): [https://archive.org/details/sudarabischechre00homm ''Süd-arabische-chrestomathie''], München, Open Library [https://openlibrary.org/books/OL26741605M/S%C3%BCd-arabische-chrestomathie OL26741605M]; s. 64.</ref>

[[Fil:Queen of Sheba0027.jpg|thumb|Romantisk framstilling av den eksotiske dronningen av Saba. I henhold til ''Første Kongebok'':<br>''«Da dronningen av Saba hadde hørt om Salomo og det han hadde gjort for Herrens navn, kom hun for å prøve ham med gåter. Hun kom til Jerusalem med meget store rikdommer, med kameler som bar balsamoljer, store mengder gull og edelstener. Hun trådte fram for Salomo og snakket med ham om alt som lå henne på hjertet. Og Salomo ga henne svar på alt hun spurte om.»''<ref name="Kongebok"/>]]
Den mest kjente påstanden om berømmelse for det bibelske landet Saba var historien om [[dronningen av Saba]], som reiste til [[Jerusalem]] for å spørre den vise kong Salomo om råd, og ankom i en stor karavane med [[edelsten]]er, [[krydder]] og [[gull]].<ref name="Kongebok">Nettbibelen: [https://bibel.no/nettbibelen?book=1KI&chapter=10 Første Kongebok 10:1]</ref> Den [[Apokryfer|apokryfe]] kristne arabiske teksten ''Kitāb al-Magall'' («Rullenes bok»),<ref>[https://sacred-texts.com/chr/aa/aa2.htm «Kitāb Al-Magāll]» (Or The Book Of The Rolls. One Of The Books Of Clement], ''Sacred-texts.com''</ref> regnet som en del av [[Pseudo-Clemens|den klementinske litteraturen]], og den gammelsyrisk  ''Maʿarraṯ ġazzē'' («Skattenes grotte»),<ref>Minov, Sergey (2013): [https://www.academia.edu/6264897 «The Cave of Treasures and the Formation of Syriac Christian Identity in Late Antique Mesopotamia: Between Tradition and Innovation»], ''Between Personal and Institutional Religion: Self, Doctrine, and Practice in Late Antique Eastern Christianity''. Brepols: Turnhout. s. 155–194.</ref> omtaler en tradisjon som etter å ha blitt grunnlagt av barna til Saba (sønn av Joktan) ), var det en rekke på 60 kvinnelige herskere fram til Salomos tid.

[[Josefus]] beskriver i sitt verk [[Josefus#Den_jødiske_oldtid|''Den jødiske oldtid'']] et sted kalt Saba som en befestet, kongelig by i [[Etiopia]] som [[Kambyses II av Persia]] omdøpte til [[Meroë]]. Han skriver at «den var både omgitt av [[Nilen]] ganske rund, og de andre elvene, [[Sobat|Astapus]] og [[Atbara|Astaboras]]», og ga beskyttelse mot både utenlandske hærer og elvenes sesongmessige oversvæmmelser. Ifølge Josefus var det erobringen av Saba som brakte stor berømmelse til en ung egyptisk fyrste, og samtidig avslørte hans personlige bakgrunn som et slavebarn ved navn [[Moses]].<ref> Josephus: [https://www.google.no/books/edition/The_Antiquities_of_the_Jews/B7UqEAAAQBAJ?hl=no&gbpv=0 ''Antiquities of the Jews''], II.10.</ref>