Redigerer
Søvnforstyrrelse
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Klassifisering av søvnforstyrrelser == WHO (Verdens helseorganisasjon) har utviklet [[ICD-10]] (International Classification of Diseases) som er tilgjengelig på norsk: ''Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer''. Utviklerne av dette og andre diagnosesystem arbeider mot enighet om kategorier for å klassifisere blant annet søvnforstyrrelser. Norske sykehus setter somatiske og psykiatriske [[diagnose]]r etter ICD-10 systemet. Primære søvnforstyrrelser finst i to grupper i ICD-10: * i F-gruppen, ''Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser'', og * i G-gruppen, ''Sykdommer i nervesystemet''. Flere av diagnose-betegnelsene finnes i begge gruppene, alt etter om de regnes å være av organisk opphav eller ikke. === Emosjonelle og andre ikke-organiske søvnforstyrrelser === Gruppen '''F51''', Emosjonelle og andre ikke-organiske søvnforstyrrelser, inneholder både ''[[dyssomni]]er'' og ''parasomnier.'' "Dyssomniene" er lidelser som fører til klager om søvnmengden eller søvnkvaliteten, eller lite fleksibilitet med hensyn til hvilken tid på døgnet man sover. Disse inkluderer [[søvnløshet]], hypersomni (som innebærer at man sover overdrevent mye), visse forstyrrelser av [[døgnrytme]]n og "dyssomni uten nærmere spesifikasjon". "Parasomniene" fører ikke primært til klager om søvnmengden, men er hendelser som skjer under søvn eller i overgangene mellom søvn og våkenhet. De representerer aktivering av fysiologiske eller kognitive system på unormale tidspunkt og kan oppstå i sammenheng med stress. Eksempler er søvngjengeri (søvnambulisme), tanngnissing, natteskrekk (natt-terror), mareritt, [[RLS]] (urolige bein, periodiske leggbevegelser) og det å spise, snakke, ha sex og aktivt leve ut sine drømmer i søvne. Noen av parasomniene er vanligere hos barn enn hos voksne. === De primære organiske sykdommene === Gruppen '''G47''', Søvnforstyrrelser ekskl. ikke-organiske søvnforstyrrelser, inneholder sykdommer i nervesystemet som primært er søvnforstyrrelser. De er dyssomnier. Både søvnløshet og hypersomni figurerer også her. De kroniske [[døgnrytmeforstyrrelse]]ne, som ''forsinket søvnfasesyndrom'' og ''irregulært søvn-våken-mønster'' er i denne gruppen i likhet med obstruktiv og sentral [[søvnapné]], [[narkolepsi]] og [[katapleksi]], [[Kleine-Levins syndrom]] og andre spesifiserte og uspesifiserte søvnforstyrrelser. === Søvnforstyrrelser sekundært til medisinsk/psykiatrisk tilstand === Mange psykiske lidelser, som angst, psykoser som schizofreni, depresjon, affektive lidelser så vel som alkoholisme, kan føre med seg søvnforstyrrelser. Det kan også fysiske sykdommer, bl.a. kronisk smerte. Nyere forskning viser også det motsatte. Søvnmangel påvirker den delen av hjernen, ''[[amygdala]]en'', som forteller oss at vi er truet, noe som kan føre til irrasjonelle reaksjonsmønstre.<ref>{{Kilde www |url=http://www.forskning.no/Artikler/2007/oktober/1193046874.14 |tittel=Primitiv av søvnmangel |besøksdato=2007-11-18 |forfatter=Søderlind, Didrik (journalist) |utgivelsesdato=24. oktober 2007 |utgiver=''forskning.no'' |sitat=... søvnmangel påvirker den delen av hjernen som er tettest knyttet til depresjon, angst og andre psykiske problemer. |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071125174131/http://www.forskning.no/Artikler/2007/oktober/1193046874.14 |arkivdato=2007-11-25 }}</ref> === Sovesyke === Såkalt sovesyke er en alvorlig sykdom forårsaket av smitte fra [[tsetsefluer|tsetsefluen]], som kun finnes i [[Afrika]]. Den regnes ikke først og fremst som en søvnforstyrrelse.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon