Redigerer Søve gruver (avsnitt)

== 2. verdenskrig ==
Under 2. verdenskrig ble det mangel på råstoff til produksjon av kunstgjødsel, og søvittens innhold av fosfor og kalk gjorde mineralet interessant som gjødselråstoff. I juni 1942 mottok [[Norsk Hydro]]s [[Herøya|anlegg på Herøya]] 50 tonn søvitt fra Søve gruver, og startet forsøk på å fremstille gjødsel til landbruket med utgangspunkt i dette råstoffet. Arkivmaterialet som kan dokumentere resultatene av disse forsøkene var unntatt fra offentlig innsyn frem til 2005, i likhet med dokumenter som omhandler [[Norge under andre verdenskrig|den tyske okkupasjonsmaktens]] forsøk på å utnytte niobforekomstene i Søve gruver. Norsk Hydro var skeptisk til om søvittforekomstene i Søve egnet seg til å drive effektiv gjødselproduksjon, og innstilte forsøkene i 1944. Tyskerne fortsatte imidlertid å utvikle raketter som krevde tilgang på niob, og Søve gruver fikk dermed en strategisk betydning for den tyske krigsmakten. I juli 1943 ankom en gruppe tyske geologer Ulefoss. De skulle undersøke om nioben fra Søve gruver kunne benyttes i framstillingen av de såkalte V1- og V2-rakettene, som Hitler få uker tidligere hadde gitt høyeste prioritet etter å ha skrinlagt ambisjonene om å utvikle atomvåpen.<ref name=":0" />

Parallelt med at de tyske geologene undersøkte niob-forekomstene i Søve gruver, arbeidet ingeniørstudenten [[Ragnar Winsnes]] fra Skien på oppdrag fra de allierte med å avdekke tyskernes V1- og V2-program på tysk jord. Winsnes var student i Dresden, og ble involvert i denne etterretningsvirksomheten av den østerrikske kjemikeren [[Paul Rosbaud]], som var agent for det britiske [[MI6]].<ref name=":0" />