Redigerer Sørvest-Afrika (avsnitt)

== Historie ==
=== Kolonitiden ===
Bakgrunnen for Sør-Afrikas kontroll over Sørvest-Afrika lå i de territorielle forandringene som fulgte etter [[Versaillesfreden]] i 1919 etter [[første verdenskrig]] vedrørende blant annet [[Tysklands kolonier]], hvorav en var [[Tysk Sydvest-Afrika|Tysk Sørvest-Afrika]] ({{lang-de|Deutsch-Südwestafrika}}). [[Den sørafrikanske union]] var gått med i krigen på [[Storbritannia]]s side og hadde i 1915 besatt det tilgrensende Tysk Sørvest-Afrika. I henhold til fredsavtalen fikk Sør-Afrika direkte kontroll over territoriet som et såkalt [[mandatområde|klasse C-mandat]], hvor Sørvest-Afrika skulle administreres på vegne av [[Folkeforbundet]].

=== Sørafrikansk administrasjon ===
Området var tenkt å være et såkalt forvaltningsområde da Folkeforbundet ble avløst av [[FN]] etter [[andre verdenskrig]], men Sør-Afrika nektet å la området forberede seg til selvstendighet. I praksis ble territoriet styrt som en femte sørafrikansk provins, selv om det aldri formelt ble en del av Sør-Afrika.<ref>{{Bokref|titel = A Nation Is Born: The Inside Story of Namibia's Independence |sid = 9–11 |år = 2004 |utgivare = Gamsberg Macmillan Publishers Ltd. |författare = Cedric Thornberry |ISBN = 978-99916-0-521-0 }}</ref> Sør-Afrika begrunnet til dels sine krav på Sørvest-Afrika med at man hadde styrt der i årtier og investert summer i [[infrastruktur]] og modernisering. [[Walvis Bay]] og [[Penguinøyene]] var blitt annektert av [[Storbritannia]] som en del av [[Kappkolonien]] i 1878 og ble dermed en del av [[Unionen Sør-Afrika|Den sørafrikanske union]] da den ble opprettet i 1910. Walvis Bay ble overført fra Sør-Afrika til Sørvest-Afrika i 1922, og til Kapprovinsen i 1977.

Tross internasjonale protester fastslo [[Den internasjonale domstol i Haag]] i 1950 at Sør-Afrika ikke var tvunget til å forvandle folkeforbundsmandatet for Sørvest-Afrika til et forvaltningsområde, men at [[FNs generalforsamling]] overtok Folkeforbundets rett til å overvåke at mandatmakten oppfylte sine forpliktelser.<ref>{{Cite web |url=http://www.icj-cij.org/icjwww/idecisions/isummaries/isswasummary500711.htm |title=International Status of South-West Africa – Advisory Opinion |access-date=2. oktober 2006 |archive-date=2. oktober 2006 |archive-url=https://web.archive.org/web/20061002115908/http://www.icj-cij.org/icjwww/idecisions/isummaries/isswasummary500711.htm |url-status=yes }} {{Kilde www |url=http://www.icj-cij.org/icjwww/idecisions/isummaries/isswasummary500711.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-06-20 |arkiv-dato=2006-10-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20061002115908/http://www.icj-cij.org/icjwww/idecisions/isummaries/isswasummary500711.htm |url-status=yes }}</ref> Man lot opprette Komitéen for Sørvest-Afrika, som fikk rett til å blant annet motta klager fra territoriets innbyggere.<ref>{{Cite web |url=http://unyearbook.un.org/1956YUN/1956_P1_SEC3_CH2.pdf |title=Arkivert kopi |access-date=22. mars 2014 |archive-date=3. november 2013 |archive-url=https://web.archive.org/web/20131103211210/http://unyearbook.un.org/1956YUN/1956_P1_SEC3_CH2.pdf |url-status=yes }} {{Kilde www |url=http://unyearbook.un.org/1956YUN/1956_P1_SEC3_CH2.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-06-20 |arkiv-dato=2013-11-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131103211210/http://unyearbook.un.org/1956YUN/1956_P1_SEC3_CH2.pdf |url-status=yes }}</ref> I 1960 forsøkte [[Etiopia]] og [[Liberia]] å fremtvinge en slutt på mandatstyret ved å hevde at Sør-Afrika ikke oppfylte betingelsene for mandatet, men klagen ble henlagt av den internasjonale domstol.<ref>{{Cite web |url=http://www.icj-cij.org/icjwww/idecisions/isummaries/ilsaesasummary621221.htm |title=South-West Africa Cases (Preliminary Objections) Ethiopia v. South Africa and Liberia v. South Africa |access-date=2. oktober 2006 |archive-date=2. oktober 2006 |archive-url=https://web.archive.org/web/20061002121749/http://www.icj-cij.org/icjwww/idecisions/isummaries/ilsaesasummary621221.htm |url-status=yes }} {{Kilde www |url=http://www.icj-cij.org/icjwww/idecisions/isummaries/ilsaesasummary621221.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-06-20 |arkiv-dato=2006-10-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20061002121749/http://www.icj-cij.org/icjwww/idecisions/isummaries/ilsaesasummary621221.htm |url-status=yes }}</ref> Samme år ble den venstrenasjonalistiske frigjøringsbevegelse [[SWAPO]] opprettet, som ønsket selvstendighet fra Sør-Afrika og avskaffelse av raselovene. Med årene ble SWAPO stadig mer aktiv med militære operasjoner mot de sørafrikanske myndigheter. I 1961 krevde FNs generalforsamling at Sør-Afrika offisielt skulle avslutte utøvelsen av mandatrettigheter i Sørvest-Afrika, men den sørfrikanske regjering avslo kravet og viste til at FN ikke var berettiget til å stille dette krav.<ref name="bbc.co.uk">[http://www.bbc.co.uk/news/world-africa-13891138 Namibia profile – Timeline – BBC News<!-- Bot genereret titel -->]</ref>

I 1966 ble den internasjonale situasjon drastisk endret idet FNs generalforsamling vedtok resolusjon 2145, som formelt avsluttet Folkeforbundsmandatet for Sørvest-Afrika.<ref>[http://www.un.org/en/ga/search/view_doc.asp?symbol=A/RES/2145%28XXI%29 United Nations Official Document<!-- Bot genereret titel -->]</ref> Samme år påbegynte SWAPO en omfattende væpnet kamp for territoriets selvstendighet i det som ble kalt [[den sørafrikanske grensekrig]], som raskt eskalerte over grensen til [[Portugisisk Vestafrika|Portugisisk Angola]], hvor en altomfattende krig for [[avkolonisering]] allerede var i gang. I 1968 stemte FNs generalforsamling for offisiell navneforandring for territoriet til Namibia ved resolusjon 2372.<ref>[http://legal.un.org/repertory/art77/english/rep_supp7_vol5-art77_e_advance.pdf Legal Repertory of Practice of United Nations Organs]</ref> I stedet for å svekke styrer begynte de sørafrikanske nasjonalister en implementering av Odendaalkommisjonens forslag: å innføre [[bantustan]]s (selvstyrende områder) i Sørvest-Afrika, noe som møtte kraftig fordømmelse rundt om i verden. I 1971 hevdet Den internasjonale domstol i Haag at all fortsatt sørafrikansk tilstedeværelse i Sørvest-Afrika var ulovlig, at Sør-Afrika var forpliktet til omgående å trekke seg ut av Sørvest-Afrika samt at FNs medlemsstater ikke skulle anerkjenne noen handlinger som Sør-Afrika utførte på Sørvest-Afrikas vegne.<ref>{{Kilde www |url=http://www.icj-cij.org/docket/index.php?p1=3&p2=4&code=nam&case=53&k=a7 |tittel=Legal Consequences for States of the Continued Presence of South Africa in Namibia (South-West Africa) notwithstanding Security Council Resolution 276 (1970) – Advisory Opinion |besøksdato=2021-06-20 |arkiv-dato=2017-09-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170908201222/http://www.icj-cij.org/docket/index.php?p1=3&p2=4&code=nam&case=53&k=a7 |url-status=yes }}</ref> I 1976 fikk SWAPO observatørstatus ved FNs generalforsamling som den eneste rettmessige representant for den namibiske befolkning for derved ytterligere å underminere sørafrikanske krav på territoriet.<ref>[http://www.un.org/en/ga/search/view_doc.asp?symbol=A/RES/31/153 United Nations Official Document<!-- Bot genereret titel -->]</ref>

=== Forhandlinger om selvstendighet ===
Den sørafrikanske apartheidregjering gav sin fulle støtte til Lisboa i [[den portugisiske kolonikrig]], men da [[Estado Novo (Portugal)|Portugals diktatur]] ble styrtet ved [[nellikrevolusjonen]] i 1974, ble forholdene helt forandret. Sør-Afrika blandet seg inn i [[den angolanske borgerkrig]] fra baser i Sørvest-Afrika, mens den nyproklamerte [[Angola|Folkerepublikken Angola]] som støttet SWAPOs kamp i Namibia, fikk støtte fra kommunistregimet på [[Cuba]].

Mens Sør-Afrika på grunn av apartheidpolitikken ble stadig mer isolert, kostet landets innblanding i kriger rundt om i det [[sørlige Afrika]] enorme summer. I mai 1988, da [[den kalde krigen]] gikk mot sin avslutning, ble det avholdt en konferanse i [[Moskva]] der det ble avtalt at [[Sovjetunionen]] skulle avbryte sin militære bistand til Angola og Cuba og trekke sine styrker av landet etter at Sør-Afrika hadde forlatt Sørvest-Afrika.<ref name="bbc.co.uk"/> I 1989 ble FNs fredsbevarende styrker [[UNTAG]] dannet, og hadde til oppgave å overvåke demokratiske valg i Namibia. Mindre kamper mellom SWAPO og sørafrikanske tropper fortsatte i løpet av året. Apartheidsystemet i Namibia ble avskaffet og demokratiske valg avholdt i november 1989 som, tross i den sørafrikanske regjerings støtte til at minst syv partier skulle stille opp i opposisjon til SWAPO, allikevel ble vunnet av SWAPO med 57 % av stemmene.<ref>{{Tidningsref |url = http://www.nytimes.com/1991/07/26/world/pretoria-spent-35-million-to-influence-namibian-vote.html |titel = Pretoria Spent $35 Million to Influence Namibian Vote |hämtdatum = 17. desember 2010 |författare = Wren, Christopher |datum = 26. juli 1991 |utgivare = New York Times }}</ref><ref>The Guardian, 26. juli 1991</ref><ref>New York Times, 26.07.89: The United States has complained...., New York Times, 12.08.89: American Group Finds Obstacles To Free and Fair Vote in Namibia, New York Times, 03.11.89: Pretoria Playing Down Namibia 'Infiltration', New York Times, 28.11.89: South-West African Police became Pretoria's paramount armed presence..., New York Times, 29.07.91: $35 million to seven political parties...</ref> SWAPOs partileder [[Sam Nujoma]] ble i mars 1990 Namibias første president.