Redigerer Sørsamer (avsnitt)

== Utbredelse ==
Det området i Norge hvor sørsamene i dag utøver tradisjonell samisk [[reindrift]], strekker seg fra [[Mo i Rana]] i Nordland sørover til [[Svahken sijte]] ved [[Elgå]] øst for [[Femunden]]. [[Reinbeitedistrikt]]ene strekker seg fra svenskegrensa og ut til kysten gjennom [[Helgeland]], [[Namdalen]] og [[Fosen]]. Gjennom [[Innherred]] i [[Trøndelag]] og [[Engerdal]] i [[Østerdalen]] ligger reinbeitedistriktene i de lave fjellområdene langs [[Kjølen]]. I tillegg er det et reinbeitedistrikt i [[Trollheimen]] ([[Trollheimen sijte]]) med egen lovhjemmel<ref>[http://lovdata.no/lov/1984-12-21-101 Lov om reindrift i kommunene Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rindal, Sunndal og Surnadal] («Trollheimenloven») hos lovdata.no</ref>. Rundt og øst for Mo i Rana ligger det tradisjonelle [[umesamer|umesamiske]] området.
[[Fil:Sørsamiske reinbeitedistrikt sitje Nordland Trøndelag.jpg|thumb|Kart over [[reinbeitedistrikt]]ene i det sørsamiske området i Norge. Reinbeitedistriktene er en offentlig administrativ inndeling. Den tradisjonelle samiske gruppeinndelingen i ''[[siida]]'' (sørsamisk ''sïjte'', flertall ''sïjth'') er i dag sammenfallende med reinbeitedistriktene. På svensk brukes uttrykket [[sameby]]; merk at det svenske «by» oversettes til «bygd» eller «grend» på norsk.]]
{| class="wikitable"
|-
! Fylke
! Reinbeitedistrikt<ref>Kilde for tallene er [http://www.reindrift.no/?id=300&subid=0 Reinbeiteområdene] hos reindrift.no fra [[Reindriftsforvaltningen]]. Tallene er for Nordlands del basert på en beregning fra reindriftsforvaltningen hvor 8 av de i alt 12 reinbeitedistriktene i Nordland er regnet til det sørsamiske området. Disse 8 har 31 av i alt 44 siidaandeler i fylket.</ref>
! Areal
! Siidaandeler<ref>Siidaandelene er et mulig uttrykk for hvor mange familier som kan være engasjert i reindrifta, dersom hver familie eide én siidaandel. Noen steder kan flere andeler være samlet hos en familie eller en reindriftseier.</ref>
! Årsverk<ref name="TALL">Tall for årsverk er hentet fra [http://www.reindrift.no/?id=4693&subid=0 Totalregnskap for reindriftsnæringen; regnskap 2011 og budsjett for 2012]. Tallet for Nordland gjelder hele fylket; tabellene gir ikke grunnlag for en mer detaljert oppdeling. Basert på et gjennomsnitt per siidaandel kan det være snakk om 49 årsverk i reindrifta i den sørsamiske delen av Nordland. Totalt var det 1028 årsverk i reindrifta i 2011, og den sørsamiske andelen utgjør således 14-16 prosent av næringa.</ref>
|-
| Nordland
| align="right"|8
| align="right"|{{formatnum:24134}} km²
| align="right"|31 
| align="right"|70
|-
| Trøndelag og Hedmark
| align="right"|10
| align="right"|{{formatnum:30898}} km²
| align="right"|69
| align="right"|96
|}

[[Samerettsutvalget]] mener at «De tradisjonelle samiske områdene i Sør-Norge omfatter brorparten av Nord-Trøndelag fylke, Fosen-halvøya og de indre delene av Sør-Trøndelag fylke, og de nordøstre delene av Hedmark fylke. Fra langt tilbake har det vært samisk bosetning og vært utøvd reindrift og annen samisk bruk i brorparten av disse områdene.»<ref name="NOU200713_15">[http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2007/nou-2007-13/16.html?id=492282 Kapittel 15: «Statseide tradisjonelle samiske områder i Sør-Norge»]; NOU 2007:13 ''Den nye sameretten''</ref> Utvalget nevner også tamreindrift i Trollheimen, og det peker på at det finnes områder i randsonen til de nåværende reinbeiteområdene som «tidligere lå innenfor de administrativt avgrensede reinbeiteområdene, men som har falt utenfor disse etter justeringer av områdenes yttergrenser».<ref name="NOU200713_15" /> Videre peker utvalget på [[Konsultasjonsavtalen mellom Regjeringen og Sametinget|Konsultasjonsavtalen]] mellom Sametinget og Kommunaldepartementet fra 2005,<ref name>[http://www.sametinget.no/Om-Sametinget/Bakgrunn/Konsultasjonsavtalen Konsultasjonsavtalen] {{Wayback|url=http://www.sametinget.no/Om-Sametinget/Bakgrunn/Konsultasjonsavtalen |date=20131212194804 }} hos sametinget.no</ref> som gir en ytterste avgrensing av området hvor det kan forekomme «samiske interesser [innenfor] alle ideelle og materielle former for samisk kultur», det kan gjelde kunst, kultur, utdanning og arealplaner. 
:''«Det arealet som i henhold til [Konsultasjonsavtalen] utgjør de tradisjonelle samiske områdene i Sør-Norge omfatter (hele) Nord-Trøndelag fylke; 16 kommuner i [[Sør-Trøndelag]] fylke (fem på Fosen-halvøya: Osen, Roan, Åfjord, Bjugn og Rissa; fire i de «indre» områdene mot svenskegrensen: Selbu, Tydal, Holtålen og Røros; og fire i Trollheimen: [[Meldal]], [[Rennebu]], [[Oppdal]] og [[Midtre Gauldal]]); seks kommuner i den nordøstre delen av Hedmark ([[Engerdal]], [[Rendalen]], [[Os (Hedmark)|Os]], [[Tolga]], [[Tynset]] og [[Folldal]]), og to kommuner i Møre og Romsdal ([[Surnadal]] og [[Rindal]]). I tillegg kommer [[Sunndal]] kommune, som også er omfattet av trollheimenloven.»<ref name="NOU200713_15" /> 

De fleste av nasjonalparkene i det sørsamiske området er en del av reindriftssamenes kulturlandskap: [[Gutulia nasjonalpark|Gutulia]], [[Femundsmarka nasjonalpark|Femundsmarka]], [[Skarvan og Roltdalen nasjonalpark|Skarvan og Roltdalen]], [[Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark|Blåfjella-Skjækerfjella]], [[Lierne nasjonalpark|Lierne]], [[Børgefjell nasjonalpark|Børgefjell]] og [[Lomsdal-Visten nasjonalpark]]. I disse nasjonalparkene er adgang til tradisjonell reindrift en del av vernebestemmelsene. 

I tillegg til dagens utbredelse har det i de siste århundrene også vært samisk bosetting og reindrift på [[Gauldalsvidda]]<ref>Anders Løøv. «En samisk sitje går under på Gauldalsvidda år 1811» I: ''Festskrift til Ørnulv Vorren''. Utgitt av Tromsø museum, 1994. ISBN 8271420178 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011800062 ebok fra bokhylla.no])</ref> og i områdene vest for [[Femunden]]<ref>Anders Løøv. «Samer, bønder, bergverk - og en skoginspektør : samer vest for Femund før 1815». I: ''Årbok for Norsk skogbruksmuseum''; nr 12 (1989).<br />Anders Løøv. «Samer vest for Femunden omkring år 1800 : Nils og Johan Anderssønner». I: ''Åarjel-saemieh''; nr 4 (1991)</ref>. Samerettsutvalget har ellers samlet en oversikt over [[Norges Høyesterett|høyesterett]]sdommer og andre norske rettsavgjørelser i samiske saker. Denne oversikten viser at det har vært grunnlag for tvil om beiterettigheter i store deler av Sør-Norge.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2007/nou-2007-13/27.html?id=492527 Kilder (se seksjonen «norske rettsavgjørelser»]; NOU 2007:13 ''Den nye sameretten'' </ref> I folketellinga for 1910 er det for øvrig registrert sørsamisk bosetting i Setesdal, Lesja og områdene rundt Trollheimen.<ref>Bjørn Arnfinn Devik. «Litt om sørsamene og sørsamisk historie». I: ''[[Ottar (tidsskrift)|Ottar]]''; nr 116-117 (1979)</ref> I områdene nord for Trollheimen, fra Hemnefjella i øst<ref>Lappekommisjonen av 1889, erklæringer nr. 15 og 56.</ref> og til Halsa og Åsskard i vest, ble den tradisjonelle reindrifta avviklet rundt 1980.<ref>"I april 1984 flytta familien Kant over frå dei nordre fjellområda i Rindal og Hemne inn til Trollheimen." ([[Nils Røv]]: ''Trollheimsreinen'' (Bygdeforlaget, cop. 2002), s. 96.)</ref> 

I Sverige regnes det sørsamiske området å være [[Västerbotten]], [[Jämtland]] og deler av [[Herjedalen|Härjedalen]] og [[Dalarna]].<ref name="SYDS">[http://www.samer.se/1194 Sydsamiska], hos samer.se; Samiskt Informationscentrum</ref> Eller med andre ord fra [[Umeälven]] i nord til Dalarna i sør, med [[Idre sameby]] i [[Idre]] som den sørligste.<ref>[http://www.nt.fylkesbibl.no/sorsamane/sorsamiskomrade.htm Sørsamisk område] {{Wayback|url=http://www.nt.fylkesbibl.no/sorsamane/sorsamiskomrade.htm |date=20131215070039 }} hos Nord-Trøndelag fylkesbibliotek</ref><ref>[http://www.idresameby.se/ idresameby.se]</ref> Grensene mellom de svenske samebyene ([[siida]]) er i større grad enn i Sør-Norge basert på trekkruter langs vassdrag i nordvestlig–sørøstlig retning.

Tradisjonelt har flere av de samiske reinbeiteområdene, også i det sørsamiske området, vært uavhengige av riksgrensene. Ved grensedragningen mellom Norge og Sverige i [[1751]] ble vilkårene for reindrift avklart i [[Lappekodisillen]], som var et tillegg til grensetraktaten mellom de to land. Lappekodisillen ga grunnlag for at reindrifta fortsatt kunne ha sesongmessige flyttinger. Den er siden fornyet gjennom ulike ''reinbeitekonvensjoner'', den siste fra 2010. Reinbeitekonvensjonen gir hjemmel for grensekryssing med reinflokker.<ref>[http://www.reindrift.no/?id=145&subid=0 Reinbeitekonvensjonen mellom Norge og Sverige] hos reindrift.no, Reindriftsforvaltningen. Se også [http://www.regjeringen.no/upload/LMD/Vedlegg/bilder_illustrasjoner/Reindrift_omrade4_kor.pdf dette kartet] (pdf) over reinbeitedistrikt/sambeyer og konvensjonsområder i det sørsamiske området.</ref>