Redigerer Sørgermansk mytologi (avsnitt)

== Kilder ==
[[Image:Solvogn.jpg|thumb|Solvognen fra Trundholm, fra nordisk bronsealder, oppdaget i Danmark, representerer en germansk kult knyttet til vogn, vann og hellige lunder.]]
I motsetningen til nordgermanere, det vil si folk i [[Norden]], og i en mindre grad [[Angelsaksere|angelsaksisk]] mytologi, er bevitnelsen av kontinental germansk [[hedendom]] ekstremt fragmentarisk. Foruten en håndfull inskripsjoner i [[Den eldre futhark|eldre futhark]] ([[runer]]) er ekte kontinental germansk dokumentasjon den korte [[Merseburgerformelen]] på middelhøytysk. [[Mytologi]]ske elementer er derimot bevart i senere litteratur, mest merkbart i middelhøytysk episk poesi, men også i tyske, [[sveits]]iske og [[holland]]ske folkeminner. [[Historie|Historikerne]] har få bevis, men [[Arkeologi|arkeologene]] har flere kilder å øse fra: graver, spor av hellige steder, treskulpturer, og amuletter. De skriftlige kildene består av stedsnavn og personnavn, og minnesteiner med runeskrifter reist av germanere i romersk tjeneste, men disse brukte romerske navn på de lokale gudene, slik skikken var – ''[[interpretatio romana]]'', «å tolke romersk» – er det vanskelig å trekke bastante slutninger da gudene aldri kan være helt overlappende. Når germanernes hovedgud kalles for [[Merkur]] er det antagelig [[Odin]] det er snakk om.<ref>Steinsland, Gro: ''Norrøn mytologi. Myter, riter, samfunn''. Oslo 2005, side 17</ref>

De fleste detaljer om de kontinentale germanske gudene (se nedenfor) er hovedsakelig avledet fra hva vi vet om de tilsvarende [[norrøn]]e gudene. Det er derfor mulig at en del trekk er nordiske eller lokale og blitt utviklet på et senere tidspunkt enn i gudenes mytologiske opprinnelse på det europeiske kontinentet. «Det er ikke innlysende at norrøne tekster kan brukes til å tolke sørgermanske kilder», slår den fremstående [[Norge|norske]] [[filolog]]en [[Gro Steinsland]] fast.<ref>Steinsland, Gro: ''Norrøn mytologi. Myter, riter, samfunn''. Oslo 2005, side 17</ref> Det finnes dog en del andre tekster som har gitt informasjon.

Ett bokverk av særdeles stor betydning er ''[[Germania (Tacitus)|Germania]]'' ([[latin]] ''De Origine et situ Germanorum'') av den romerske forfatteren [[Tacitus]] fra rundt år [[98|98 e.Kr.]] Boken som er delt inn i 46 seksjoner beskrev samfunn, levevis, sedevaner og religiøse forestillinger hos en del vestgermanske stammer.<ref>Steinsland, Gro: ''Norrøn mytologi. Myter, riter, samfunn''. Oslo 2005, side 18</ref> Seksjon 40 er det som har tiltrukket seg mest oppmerksomhet ved å fortelle om en modergudinne ved navn [[Nerthus]]. Kultfeiringene om denne er knyttet til nordlige [[Tyskland]] og sørlige [[Danmark]]. [[Lingvistikk|Lingvistisk]] er Nerthus en parallell til den norrøne guden [[Njord]]. 

I beskrivelsene av kultfeiringen kommer Tacitus stadig tilbake til at ofringene ble gjort ved regelmessige tidspunkter. Germanerne samlet seg i en [[hellig lund]] hvor de mente at guden oppholdt seg, «...og med en menneskeofring ferier de den barbariske ritens forferdelig begynnelse».<ref>Näsström, Britt-Mari: ''Blot. Tro og offer i det førkristne Norden''. Oslo 2001. Side 39</ref> Hvor etterrettelig Tacitus kan leses er også et åpent spørsmål. Hans fortelling er «tendensiøs på den måten at han har en hensikt med å fremstille germanerne som «edle barbarer» i kontrast til dekadansen som etter hans mening preget den samtidige romerske kulturen».<ref>Steinsland, Gro: ''Norrøn mytologi. Myter, riter, samfunn''. Oslo 2005, side 19</ref>

Nerthus beskrives som en ''terra mater'' – «moder jord» – og blir ført i en vogn som besøker alle de lokale stammene, og hun knyttes til [[vann]]. Denne kulten blir også bekreftet av flere arkeologiske funn hvor det er avdekket krigsbytte som er ofret til vann i innsjøer, blant annet i Danmark med [[Illerup Ådal|Illerupfunnet]].<ref>Ilkjær, Jørgen (forord og etterskrift ved Terje Gansum): ''Den første Norgeshistorien. Illerupfunnet: Ny innsikt i skandinavisk romertid''. Oslo 2000. ISBN 82-92069-09-7</ref>

=== Tekster ===
[[Fil:Hildebrandslied1.jpg|thumb|Første del av ''Hildebrandslied'']]
;Gammelhøytyske
* [[Hildebrandslied]] 
* [[Muspilli]]

;Middelhøytyske
* [[Nibelungenlied]]
* [[Kudrun]]
* [[Volund]]
* [[Teoderik den store|Dietrich von Bern]]