Redigerer Søren Christian Sommerfelt (1794–1838) (avsnitt)

== Liv og virke ==

=== Liv og familie ===
Søren Christian Sommerfelt ble født 9. april 1794 på gården Sukkestad på [[Toten]] (nå innenfor [[Østre Toten]]).<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Søren Christian Sommerfelt|url=https://nbl.snl.no/S%C3%B8ren_Christian_Sommerfelt_-_1794%E2%80%931838|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2023-01-27|besøksdato=2024-01-07|språk=no|fornavn=Per|etternavn=Sunding}}</ref> Sommerfelt var sønn av amtmann [[Christian Sommerfelt (amtmann)|Christian Sommerfelt]] og Anna Sophia Hagerup og vokste opp på gården Sukkestad. [[Sommerfeldt (slekt)|Sommerfeldt]] er en dansk-norsk slekt der en rekke medlemmer var [[Embedsmann|embetsmenn]].<ref name=NBL>[[#NBL|Finn-Egil Eckblad: ''Søren Christian Sommerfelt'', Norsk biografisk leksikon]]</ref> Morens far var [[byfogd]] i Christiania (Oslo).{{sfn|Eckblad|1995|p=44–44}} 

Han fikk som barn gjennom faren en sterk interesse for naturvitenskap. Han fikk sterke impulser fra presten [[Hieronymus Heyerdahl (1773–1847)|Hieronymus Heyerdahl]], som var familiens nabo. Heyerdahl ble Sommerfelts lærer i ungdomstiden og livslange venn.<ref name=NBL/> Sommerfelt hadde som barn utviklet en god observasjonsevne, og en uvanlig evne til raskt fastslå karakteristika og kjennetegn hos dyr og planter.{{sfn|Eckblad|1995|p=44}}

Da Sommerfelt fylte 15 år, ble han sendt til København, hvor han ble student ved [[Københavns Universitet]] høsten 1811. Allerede det første året under sin [[Examen philosophicum]] gikk han på forelesninger i naturvitenskapelige emner hos professorene [[Jens Wilken Hornemann]] (botanikk), [[Jens Rathke]] (zoologi) og [[Gregers Wad]] (geologi).<ref name=NBL/>{{sfn|Eckblad|1995|p=44–45}}

Sommerfelt giftet seg med Jørgine Maria Krohn (datter av [[Johan Jørgen Krohn (offiser)|Johan Jørgen Krohn]]<ref name="Holst">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110908090|tittel=Slekten Krohn fra Kronborg og Ringerike|forfatter=Holst, R. Sommerfelt|side=|utgivelsesår=1931}}</ref>) på [[Land]] 28. mai 1818.<ref name="NBL" />  Sommerfelt og Jørgine Marie fikk barn sammen, fem jenter og fem gutter.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008111103026|tittel=Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift|forfatter=Erlandsen, Andreas|forlag=Chr. Tønsbergs Forl .|side=131–132|utgivelsesår=1857}}</ref> Da han døde, var hun svanger med det tiende barnet. Hun måtte oppdra barna alene og hadde ingen stor pensjon å leve av. Flere av barna tok høyere utdannelse,<ref name="JDM" /> blant annet [[Christian Sommerfelt (prest)|Christian Sommerfelt]], prest, ordfører og stortingsmann,<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013083008000|tittel=Ordførere i Nesseby kommune|forfatter=Blix, Erik Schytte|side=10–13|utgivelsesår=1967}}</ref> og Carl Linne Sommerfelt, som ble rektor ved [[Kristiansand katedralskole]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007050204031|tittel=Norsk biografisk leksikon – Bind XIV|forfatter=Einar Boysen|forlag=Aschehoug|artikkel=Karl Linne Sommerfelt|issn=|utgivelsesår=1962}}</ref>

Under en studiereise på Vestlandet pådro han seg [[tyfoidfeber]]. Dette førte til varig svekket helse, med gikt og dårlig syn.<ref name="JDM" /><ref name="Wille" /> Han døde 29. desember 1838 i Ringebu.<ref name=":0" />

=== Studier ===
Sommerfelts opprinnelige plan var å studere [[teologi]], til tross for sin sterke interesse for naturvitenskap. Det var på den tiden meget få stillinger innenfor naturvitenskap som kunne gi arbeid og inntekt. Teologi var datidens «brødstudium» som ga sikre muligheter for embete og lønn. De som studerte naturvitenskapelige fag hadde enten stor formue eller en stilling å gå til etter studiene.{{sfn|Eckblad|1995|p=44–45}} 

Sommerfelt hadde fått løfte om en vitenskapelig stilling ved det nyopprettede [[Universitetet i Oslo|Det Kongelige Frederiks Universitet]] i Kristiania, da han gikk til naturvitenskapen. Han skulle bli «Docent i Oeconomien» som til tross for tittelen, var naturvitenskapelig. Sommerfelt skrev om dette i forordet til sitt verk ''Supplementum Florae Lapponicae.'' Den ble også nevnt i en selvbiografi som han leverte til [[Kungliga Vetenskapsakademien]] i Stockholm.{{sfn|Eckblad|1995|p=44–45}} Ansettelsen ble hindret av [[unionsoppløsningen]] i 1814 og av at universitetet kom under en ny administrasjon. Han reiste deretter til Kristiania, der han fortsatte sitt teologiske studium og i 1816 avla [[teologisk embetseksamen]]. Den 12. februar 1818 ble han utnevnt til [[sogneprest]] i Saltdal.<ref name=NBL/>

=== Sogneprest i Saltdal ===
[[File:Oversiktsbilde Junkerdalsura og Junkerdalselva.jpg|thumb|Junkerdalsura var et av de områder som Sommerfelt undersøkte og kartla da han var sogneprest i Saltdal. I dag er [[Junkerdalsura naturreservat]] opprettet for å ta vare på dette området. {{Byline|Jim T. Kristensen, Statskog SF}}]]

I juni 1818, det året han ble gift, tiltrådte han stillingen som sogneprest i Saltdal.<ref name=NBL/> I Saltdal oppdaget han stedets uvanlige flora og gjorde mange observasjoner som etter hvert ble til et stort vitenskapelig verk. Av spesiell interesse for historikere er hans beskrivelse av kultur og folkeliv i Saltdal på denne tiden. Hans beskrivelser omtales som den beste beskrivelsen av et nordnorsk bygdesamfunn på denne tiden og kan brukes til å forstå forholdende også andre steder i landsdelen.<ref name=JDM>{{Kilde www |url=http://janmon.priv.no/sommerfelt.html |tittel=Søren Christian Sommerfelt - Sogneprest og botaniker |besøksdato=21. januar 2015 |forfatter=Jan Dagfinn Monssen |utgiver=janmon.priv.no |arkivdato=2014-12-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141228004810/http://janmon.priv.no/sommerfelt.html |url-status=yes }}</ref>

Han arbeidet svært mye med botaniske observasjoner i Saltdal samtidig som arbeidet fullt ut som sogneprest. Biskopen over [[Hålogaland bispedømme|Nordlandene og Finmarken]] [[Mathias Bonsach Krogh]] (1754–1828) ga ham sitt beste skussmål for prestegjerningen da han forlot Saltdal i 1824.<ref name=JDM/>

I 1880-årene, et halvt århundre etter at Sommerfelt hadde forlatt Saltdal, fortaltes det anektoter om sognepresten som streifet rundt i fjellene. Det fortelles  at han mistet en hammer i området ved [[Solvågtinden]] som ingen siden hadde funnet. En annen hendelse var at en same skulle vise ham et hvalskjelett et sted ved Solvågtinden, men som samen ikke greide å finne igjen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hagemann, Axel | utgivelsesår = 1886 | tittel = Under polarkredsen | forlag = Alb. Cammermeyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042106098 | side = 101–121}}</ref>

=== Konflikt med  Jens Rathke ===
På Sommerfelts tid ble det opprettet et professorat i biologi, og [[Christen Smith]] (1785–1816) ble utnevnt til professor i «statsøkonomie og botanikk» i 1814. Smith han omkom under en vitenskapelig ekspedisjon på [[Kongo (elv)|Kongofloden]] før han hadde tiltrådt.<ref name=JH>{{Kilde www |url=https://e-avis.aftenposten.no/titles/aftenposten/1445/publications/8243/pages/8 | tittel =Botanikeren Søren Christian Sommerfeldt – Et hundreårsminne | besøksdato= 28. januar 2023 | forfatter=[[Jens Holmboe (1880–1943)|Jens Holmboe]] | utgiver=Aftenposten  | arkivdato=29.12.1938  }}</ref> Universitetets andre botaniker, lektor [[Martin Richard Flor]], døde i 1820.{{sfn|Eckblad|1996|p=31}}  Etter dette ble  det en stagnasjon innenfor botanikken i Norge. Undervisningen ved universitetet og ledelsen av [[Botanisk hage (Oslo)|Botanisk hage]] blir overtatt av professor i zoologi [[Jens Rathke]] (1769–1855).<ref name=JH/>

Etter Smiths død ble Rathke direktør for botanisk hage, og han benyttet gasjen etter Flor til «forøkelse av den botaniske haves bibliotek og nasjonalmuseet».<ref name=JH/> Sommerfelt kom sannsynligvis tidlig i konflikt med Rathke. Han kritiserte Rathke for å ikke anskaffe spesiallitteratur til undervisningen i botanikk samt for vanskjøtsel av Botanisk hage. Sommerfelt klaget over at det ikke var ansatt en botaniker til å bestyre hagen. Han mente at dette var årsaken til at navngivingen (etikettene) på plantene var forvirrende, og han nevnte spesielt at en og samme planteart kunne være oppgitt med inntil 17 forskjellige navn. Han påsto at studentene neppe kunne hente noen kunnskap fra hagen. Denne kritikken gjorde Rathke lite velvillig innstilt overfor Sommerfelt.<ref name=NBL/>

[[Matthias Numsen Blytt]] (1789–1862) ble utnevnt til lektor i botanikk i 1828, en stilling som hadde stått ledig siden Flor døde. [[Mykologi|Mykologen]] [[Finn-Egil Eckblad]] (1923–2000) som har skrevet biografi om ham, mener at Sommerfelt burde vært foretrukket, men at konflikten med Rathke satte en stopper for det.{{sfn|Eckblad|1995|p=47–48}}

Professor [[Jens Holmboe (1880–1943)|Jens Holmboe]] (1880–1943) skrev i sitt hundreårsminne over Sommerfelt i 1938 at det må ha vært en bitter skuffelse for ham aldri å få en akademisk stilling som botaniker. Videre skrev Holmboe at Sommerfelts arbeid ved siden av prestegjerningen ga ham «plass blant sitt århundres høiest fortjente norske botanikere». Rathke var Norges eneste lærer i botanikk fra 1820 og frem til Blytt i 1828 ble lektor og i 1837 professor.<ref name=JH/>

=== Videre prestegjerning og sykdom ===
Den 24. februar 1824 ble han residerende kapellan i [[Asker prestegjeld]] og i 1827 ble han sogneprest i [[Ringebu prestegård|Ringebu prestegjeld]].<ref name=NBL/> Samme år som han ble sogneprest i Ringebu hadde han vært på en studiereise på Vestlandet og pådratt seg [[tyfoidfeber]]. Dette førte til varig svekket helse, med gikt og dårlig syn. Til tross for sykdommen fortsatte han med botaniske studier frem til han døde bare 44 år gammel. To år før sin død samlet han ledende skandinaviske botanikere på Ringebu.<ref name=JDM/><ref name="Wille"/>

Alexis E. Lindblom skrev i nekrologen i ''Botaniske Notiser'' at det spesielt var synet til Sommerfelt som ble svekket av sykdommen. Dermed kunne han ikke gjøre noen undersøker av moser og lav, heller ikke kunne han ha gleden av å lese.{{sfn|Eckblad|1995|p=48–49}}