Redigerer Sølvberget bibliotek og kulturhus (avsnitt)

==Historien om kulturhuset==
Da tanken om å reise et kulturhus i Stavanger begynte å modne i 1970-årene, var det naturlig å feste blikket på Sølvberget. [[Filmteatret]] var reist som kommunalt kinobygg i 1927. I sitt [[nyklassisistisk]]e formspråk hadde det en monumental karakter der det var plassert midt i den eldre trebebyggelsen. Kinodrift hadde vist seg å være en god økonomisk melkeku for kommunen, og i 1930-årene vedtok bystyret å sanere nabotomtene på Sølvberget og reise et nietasjes kino- og administrasjonshus der. Okkupasjonsårene satte imidliertid en stopper for disse planene. Der ble revet flere bygninger på Sølvberget på 1950- og 1960-tallet og arealet ble i mange år brukt som parkeringsplass.

Arkitektkonkurransen ble vunnet av Oslo-firmaet [[Lund + Slaatto Arkitekter|Lund & Slaatto]]. Det skulle likevel foregå en langvarig prosess før bygget stod ferdig etter år med opphetede debatter i formannskap og bystyre, og byens aviser og folk flest deltok med engasjement. Den utsprengte tomten ble liggende som et ubenyttet krater, på folkemunne kalt "Kulturhullet". Men høsten 1986 kunne kinoen ønske velkommen til åpningen av et bygg bestående av åtte kinosaler, og i året etter ble hele kulturhuset fullført. I tillegg til kinoen ga det rom for [[Stavanger bibliotek]], kulturtorg, galleri, bydelslokaler, forretninger, serveringssteder og møtelokaler. Etter diskusjon om alternativer fikk det navnet Sølvberget Stavanger kulturhus. Bygningen og arkitektene Lund og Slaatto ble snart belønnet med de prestisjetunge utmerkelsene fra [[Houens fonds diplom|A.C.Houens fond for god arkitektur]] og "[[Betongtavlen]] for fremragende byggekunst i betong". Det var en forutsetning at Filmteatret skulle innarbeides i kulturhuset.