Redigerer Sølv (avsnitt)

== Historie ==
Sølv har vært bearbeidet og brukt av mennesker siden omkring 5000 år f.v.t. Det ble benyttet av [[gotere]], [[assyrere]], [[Antikkens Hellas|grekere]], [[Romerriket|romere]], [[Oldtidens Egypt|egyptere]] og [[germanere]]. Sølv var tidvis like verdifullt som [[gull]]. Sølvet stammet i hovedsak fra gruver i [[Lavrion]], cirka 50&nbsp;km sør for [[Athen]]. Da grekerne stormet [[Troja]], var det ved hjelp av bronsevåpen kjøpt av [[fønikerne]] for sølv fra Lavrion-gruvene. [[Perserne]] forsøkte å ta gruvene, men ble slått ved [[Marathon]] i 490 f.v.t. Senere brakte de spanske kolonistene med seg store mengder sølv fra «[[Den nye verden]]», noe som førte til at sølvprisene falt i «[[Den gamle verden]]». I 1570 forenklet myndighetene i [[Kina]] sitt skattesystem ved å innføre kun én type skatt som måtte betales i sølv, slik at etterspørselen etter sølv steg enormt. På 1600-tallet endte ca. to tredjedeler av verdens sølvproduksjon derfor i Kina, og sølvet europeerne brakte med seg fra [[Amerika]], skapte betydelig vekst i internasjonal handel.<ref>Cyril Aydon: ''Menneskets historie'' (s. 187), forlaget Gyldendal, Oslo 2009</ref>

Kinas beslutning om å basere sitt pengesystem på sølv fikk stor innvirkning globalt. Etter hver kunne ikke Kina dekke sitt behov for sølv, og måtte åpne for utenlandshandel for å bytte til seg mer, først fra [[Japan]], og fra 1500-tallet i økende grad også fra Europa.<ref>Robert B. Marks: ''The origins of the modern world'' (s. 51), Rowman and Littlefield, ISBN 0-7425-1754-3</ref> I Kina var sølv etterspurt og dermed dyrt, men billig i [[Amerika]]; sølv fra Amerikas gruver flommet inn i Kina via Europa og [[Filippinene]]. Som verdens den gang største og mest produktive økonomi satte Kina fart på verdensøkonomien, basert på Amerikas sølvforekomster og de 8 millioner indianske [[gruvearbeider]]ne som betalte med livet sitt i [[gruvesjakt]]ene. Uten Kina ville aldri sølvbyen [[Potosi]] vokst seg så stor; og uten Potosi ville ikke [[Spania]] tatt mål av seg til å bli en europeisk keisermakt.<ref>Robert B. Marks: ''The origins of the modern world'' (s. 80)</ref> Storbritannia ble gradvis tømt for sølv som betaling for kinesiske varer som [[te]], [[silke]], [[krydder]] og [[porselen]],<ref>Robert B. Marks: ''The origins of the modern world'' (s. 12)</ref> ettersom Storbritannia hadde mistet sine amerikanske [[koloni]]er og dermed fikk mindre tilgang til sølv. I 1800 importerte Storbritannia mer enn 20 millioner pund kinesisk te - kanskje det dobbelte om innsmuglet te ble regnet med.<ref>Robert B. Marks: ''The origins of the modern world'' (s. 113)</ref> Dette måtte betales i sølv, og den britiske regjering innså at man ikke disponerte slike mengder til utførsel. Et alternativ forelå: Å betale Kina med det vanedannende stoffet [[opium]] fremstilt i den britiske kolonien [[India]]. Dette resulterte i [[opiumkrigene]] mellom Storbritannia og Kina utover 1800-tallet, og slik snudde strømmen av sølv.<ref>Robert B. Marks: ''The origins of the modern world'' (s. 115)</ref>
[[Fil:Electron shell 047 Silver.svg|thumb|left|Sølvatomets [[elektronskall]].]]