Redigerer
Sæterhytten på Dronningberget
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == {{Refforbedreavsnitt}} Sæterhytten ble flyttet til Dronningberget i 1862, angivelig på ordre fra [[Louise av Norge og Sverige|dronning Louise]] (1828-1871), eller muligens også som en gave fra hennes ektemann kong [[Karl XV]] (1826-1872) av Sverige og Norge. I perioden mellom 1851 og 1862 fungerte bygningen som badehus for de kongelige, og lå forankret ved Oscarshalls strand. Badehuset ble oppført samtidig med lystslottet [[Oscarshall]], tegnet av arkitekt [[P. H. Holtermann|Peter Høier Holtermann]] (1820-1865). Badehuset var bygget på en pram, og kunne flyttes rundt i viken etter brukernes ønsker. Omkostningene til byggingen av badehuset var på hele 900 spesidaler, mot en opprinnelig bevilgning på 500 spesidaler. Sjøsettingen av badehuset medførte flere utgifter, for prammen bygningen fløt på ble stadig angrepet av skipsmark og trengte derfor løpende vedlikehold. Løsningen ble å bygge om badehuset til en paviljong inspirert av samtidens trender innen hage- og parkkunst. Plasseringen på et vakkert utsiktspunkt på Dronningberget passet svært godt inn i planene om å utvikle en kongelig folkepark på Bygdøy. I 1838 tillot kong [[Karl III Johan|Carl Johan]] oppsettingen av en midlertidig serveringspaviljong på Dronningberget, og flyttingen av Sæterhytten hit ble en slags forlengelse av dette tiltaket. I 1866 ble det i tillegg satt opp en musikkpaviljong på Dronningberget, og det ble startet servering på Sæterhytten. Virksomheten bestod i et enkelt kaféutsalg, et såkalt «sveitseri» med melkeprodukter og lettere alkoholholdige drikker. Sæterhytten ble en suksess med mye publikumtilstrømning, og i 1881 ble stedet oppgradert med kjeller og kjøkken i nordenden, slik at det kunne drives restaurantvirksomhet. Uteserveringen mot sør med den vakre utsikten var nok stedets største attraksjon, men det fantes også et seildukstelt som fungerte som spisesal. Seilduksteltet ble i midten av 1880-årene erstattet av en innglasset veranda, som fremdeles står. Sæterhytten var et populært utfartssted frem til rundt [[andre verdenskrig]]. I årene etter svant stedets popularitet, på grunn av økende biltrafikk og manglende vedlikehold.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Kulturminnesok
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon