Redigerer Særavgift (avsnitt)

==Særavgifter i Norge==
I Norge vedtas særavgiftene, på samme måte som merverdiavgiften og de øvrige skattene til statskassen, av [[Stortinget]] i medhold av [[Grunnloven]]s §&nbsp;75 a. Dette skjer gjennom de årlige skatte- og avgiftsvedtakene ([[plenarvedtak]]). Det hviler i utgangspunktet ingen andre begrensninger på Stortinget beskatningsmyndighet etter Grunnloven §&nbsp;75 a enn de som følger av Grunnloven selv. Forbudet mot tilbakevirkende lover i Grunnloven §&nbsp;97 er et eksempel på en slik begrensning. Skatter og avgifter som vedtas i medhold av Grunnloven §&nbsp;75 a kjennetegnes ved at inntektene går inn i statskassen uten noen form for øremerking. Dette skiller særavgiftene fra sektoravgiftene, hvor inntektene forutsettes brukt til myndighetshandlinger på det område som avgiftslegges.

Den viktigste rettskilden for særavgiftene er Stortingets årlige plenarvedtak. Plenarvedtakene angir hvilke produkter som skal avgiftslegges, og med hvilke satser. Plenarvedtakene angir også hvilke produkter og hvilke bruksområder som er fritatt for avgift, og hvilke som skal ilegges reduserte avgiftssatser. For hver særavgift fattes et eget plenarvedtak.

Det er gitt tre lover om særavgiftene; særavgiftsloven, motorvognavgiftsloven og dokumentavgiftsloven. Disse lovene er i første rekke fullmaktslover som hjemler gjennomføringen av plenarvedtakene. I lovene gis forvaltningen adgang til å gi forskrifter om beregningsgrunnlag, kontroll og administrative bestemmelser. Lovene inneholder også sanksjonsbestemmelser ved overtredelse av særavgiftsregelverket, herunder regler om fastsettelse av administrative tillegg (tilleggsavgift), straff, og renter ved forsinket innbetaling av særavgiftene.

Med hjemmel dels i disse lovene, og dels i avgiftsvedtakene, er det gitt forskrifter til de ulike særavgiftene. Særavgiftene som hører under særavgiftsloven er samlet i en egen særavgiftsforskrift, mens de øvrige særavgiftene er gitt egne forskrifter. Forskriftene inneholder bl.a. bestemmelser som avgrenser og utfyller avgiftsvedtakene, samt bestemmelser om registrering av de avgiftspliktige, oppgaveplikt, betaling, regnskapsførsel og kontroll.

Administrativt sorterer særavgiftene under Finansdepartementet.

===Inndeling av særavgiftene===
Særavgiftene kan sorteres og inndeles på ulike måter. Administrativt kan en grovinndeling gjøres ved å gruppere særavgiftene i fire avgiftsmodeller etter hvordan avgiftene er bygget opp, og hva som utløser avgiftsplikt.

De fleste av særavgiftene som sorterer under særavgiftsloven betegnes ofte som «vareavgifter». Vareavgiftene, som i antall er den største gruppen, kjennetegnes ved at avgiftsplikten oppstår ved innførsel og produksjon av nærmere definerte varer. Særavgiftene på alkohol, tobakk, sukker, bensin, båtmotorer mv. regnes til vareavgiftene. Årsavgiften og vektårsavgiften på motorvogner er «utskrivingsavgifter». Utskrivingsavgiftene skiller seg fra vareavgiftene ved at disse skrives direkte ut til eier, uten annen handling fra den avgiftpliktige enn at vedkommende eier det avgiftpliktige objektet på et gitt tidspunkt. En tredje gruppe er de såkalte «registreringsavgiftene». Til registreringsavgiftene sorterer engangsavgiften, omregistreringsavgiften og dokumentavgiften. Poenget i denne sammenheng er at avgiftene utløses av selve registreringsforretningen, henholdsvis registrering i motorvognregisteret eller tinglysing av hjemmelsoverføring til fast eiendom. En fjerde og forholdsvis ny gruppe særavgifter er «utslippsavgiftene», der avgiften legges på et nærmere definert miljøskadelig utslipp. Avgiften på sluttbehandling av avfall og NO<sub>X</sub>-avgiften inneholder elementer at dette.

Særavgiftene kan også sorteres etter formålet med avgiftene. ''Fiskale avgifter'' har som eneste formål å skaffe staten inntekter. [[Dokumentavgift]]en er et eksempel på en rent fiskal avgift. ''Miljørelaterte avgifter'' er innført for å oppnå miljøforbedringer og miljøpolitiske målsettinger. CO<sub>2</sub>-avgift, NO<sub>X</sub>-avgift og svovelavgift er eksempler på miljørelaterte avgifter. ''Bruksuavhengige bil- og båtavgifter'' er avgifter på kjøp og eie av motorvogn og bil som engangsavgift, årsavgift og båtmotoravgift. En fjerde gruppe er ''helse- og sosialt relaterte avgifter'' som bl.a. omfatter alkoholavgiften, tobakkavgiften og sjokoladeavgiften.

Det eksisterer også ordninger som formelt sett ikke er særavgifter, men som likevel har en rekke fellestrekk med særavgifter. En slik ordning er f.eks. [[grønne sertifikater]].

=== Dagens særavgifter ===
* [[Drikkevareavgift|Avgift på alkoholfrie drikkevarer]] (produktavgift på alkoholfrie drikkevarer)
* [[Alkoholavgift]] (produktavgift på alkoholholdige drikkevarer)
* [[CO2-avgift]]
* [[Dokumentavgift]]
* [[Elektrisitetsavgift]] (forbruksavgift på elektrisk kraft)
* [[Emballasjeavgift]] (avgift på drikkevareemballasje)
* [[Engangsavgift]] på motorvogner
* [[Flypassasjeravgift]]
* [[Grunnavgift på fyringsolje|Grunnavgift på mineralolje]] (avgift på mineralolje)
* [[Kjemikalieavgift]] (avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier (TRI og PER))
* [[Miljøavgift på klimagasser]] (HFK og PFK)
* [[Avgift på plantevernmiddel|Miljøavgift på plantevernmiddel]]
* [[NOx-avgift]]
* [[Omregistreringsavgift]] på motorvogner
* [[Sluttbehandlingsavgift]] (avgift på sluttbehandling av avfall)
* [[Smøreoljeavgift]]
* [[Sukkeravgift]]
* [[Svovelavgift]]
* Teknisk etanol
* [[Tobakkavgift]]
* Totalisatoravgift
* Trafikkforsikringsavgift
* [[Veibruksavgift|Veibruksavgift på drivstoff]]
** [[Veibruksavgift på autodiesel]]
** [[Veibruksavgift på bensin]]
** Veibruksavgift på naturgass
** Veibruksavgift på LPG
* [[Vektårsavgift]] på motorvogner
<small>Listen er basert på stortingsvedtak fra 2018<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2017-12-12-2190|tittel=Stortingsvedtak om særavgifter til statskassen for budsjettåret 2018 - Lovdata|besøksdato=2018-02-21|språk=no|verk=lovdata.no}}</ref></small>

===Tidligere særavgifter===
I Norge har det tidligere vært en rekke forskjellige særavgifter som nå er opphevet, bl.a. flypassasjeravgift, avgift på uinnspilte kassetter mv., avgift på radio- og fjernsynsmateriell, avgift på kull og koks, avgift på honorar til utenlandske kunstnere, kilometeravgift, kosmetikkavgift og batteriavgift.<ref>[https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/rundskriv-retningslinjer-og-andre-rettskilder/avgiftshistorie/avgiftshistorie-2018/ AVGIFTSHISTORIE 2018] {{Wayback|url=https://www.skatteetaten.no/rettskilder/type/rundskriv-retningslinjer-og-andre-rettskilder/avgiftshistorie/avgiftshistorie-2018/ |date=20180406230000 }} I. GJELDENDE AVGIFTER MED HISTORIKK II. TIDLIGERE AVGIFTER (PDF-fil: https://www.skatteetaten.no/contentassets/128e3352b6cf4d759c03dc941e97fcba/avgiftshistorie2018.pdf{{Død lenke|dato=mars 2022 |bot=InternetArchiveBot }})</ref>
* [[Båtmotoravgift]], avviklet fra 1. juli 2014
* [[Sjokolade- og sukkervareavgift]], avviklet i 2021.<ref>[https://dinside.dagbladet.no/okonomi/fjerner-sukkeravgiften/73131071 Statsbudsjettet 2021: Fjerner sukkeravgiften]. ''Dagbladet''. Besøkt 1. januar 2021.</ref>
* [[Årsavgift for motorvogn]], erstattet av trafikkforsikringsavgift