Redigerer Ryder Cup (avsnitt)

==Turneringens opprinnelse==

===Omstridt begynnelse===
[[Fil:Ryder Cup at the 2008 PGA Golf Show.jpg|thumb]]
Spørsmålet om hvem som første gang presenterte ideen om å arrangere en turnering mellom de beste profesjonelle golferne fra [[USA]] og [[Storbritannia]], er ikke avklart. Enkelte hevder at forslaget kom fra Sylvanus P. Jermain, president i Iverness Club i [[Toledo]] i [[Ohio]] i [[1921]].  Andre hevder at det var James Harnett fra bladet Golf Illustrated som i [[1920]] forsøkte å få flere lesere gjennom å samle inn penger til en turnering mellom USA og Storbritannia. Planene hans kom imidlertid ikke i stand før [[Professional Golfers' Association of America|PGA of America]] besluttet å bevilge penger til det som skulle bli The Ryder Cup Matches.

===De første trefninger===

En uformell turnering ble første gang arrangert i [[1921]]. Nevnte Harnett hadde sammen med [[Walter Hagen]] samlet sammen et lag som tok turen til [[Gleneagles]] i [[Skottland]]. De endte opp med å tape 9&ndash;3 for det britiske laget.

Neste gang nasjonene møttes var i [[1926]], før det [[The Open Championship]]. [[Royal & Ancient Golf Club of St. Andrews|Royal & Ancient]] hadde nemlig innkalt til regionale kvalifiseringsrunder i forkant av turneringen, noe som medførte at utenlandske spillere måtte reise over tidligere enn planlagt. I tiden mellom kvalifiseringen og turneringen bestemte de seg for å spille nok en uformell match, denne gang på [[Wentworth Club]]. For det amerikanske laget ble tapet enda større denne gangen, med 13½&ndash;1½. Blant tilskuerne var den engelske handelsmannen [[Samuel Ryder]].

Ryder hadde tidligere ansatt Abe Mitchell, som spilte på det britiske laget, som sin personlige golfinstruktør. Mitchell slo daværende British Open-tittelforsvarer Jim Barnes 8 & 7 i sin singlematch, før han sammen med George Duncan utklasset Walter Hagen og Barnes 9 & 8 i foursomematchen.

Etter matchene drakk Ryder te med Duncan og Mitchell, samt Hagen og Emmett French fra det britiske laget. Duncan foreslo at Ryder kunne sette opp et trofé som kunne oppmuntre til at det jevnlig ble arrangert slike turneringer. Dette ville Ryder gjerne være med på, og fikk bestilt en stor gullpokal som bar hans eget navn, og med en figur av Mitchell på toppen. Dermed hadde man fått en ''Ryder Cup'', og ''Ryder Cup Matches'' var blitt en realitet.

===Amerikansk seier i åpningen===

Den første offisielle turneringen ble arrangert i 3.&ndash;4. juni [[1927]] på [[Worcester Country Club]] i [[Massachusetts]]. Det amerikanske laget var åpenbart bedre på hjemmebane, og vant 9½&ndash;2½.

På det amerikanske laget, som hadde Walter Hagen som kaptein, deltok Leo Diegel, Johnny Farrell, Johnny Golden, Bill Mehlhorn, [[Gene Sarazen]], Joe Turnesa og Al Watrous. Mike Brady og Al Espinosa var reserver. På grunn av blindtarmbetennelse kunne ikke Abe Mitchell, som egentlig skulle ha vært kaptein på det britiske laget, delta. (Men han deltok på det britiske laget både i [[1929]], [[1931]] og [[1933]].) I stedet var Ted Ray kaptein, og resten av laget besto av Aubrey Boomer, Archie Compston, George Duncan, George Gadd, Arthur Havers, Herbert Jolly, Fred Robson og C.A. (Charles) Whitcombe.

På denne tiden hadde man ingen [[pengeliste]]r som kunne brukes til å plukke ut hvem som skulle få delta i turneringen. I stedet utgjorde Harry Vardon, James Braid og James Taylor komiteen som valgte ut spillerne.

===Europeerne tar del i kampen===

Første gang turneringen ble avholdt i [[Skottland]], var i [[1973]], på den historiske [[Muirfield]]-banen utenfor [[Edinburgh]]. [[The Professional Golfers' Association|The PGA]] hadde nå endret prosedyrene for laguttaket, slik at åtte spillere nå ble kvalifisert gjennom et system der man samlet poeng gjennom hele sesongen, basert på resultater. I tillegg ble fire spillere invitert uavhengig av dette systemet.

Under turneringen i [[1977]] henvendte [[Jack Nicklaus]] seg til forbundet og ba om at noe ble gjort for å gjøre konkurransen mellom de to lagene mer jevn. Fra [[1935]] til [[1975]] hadde det britiske laget vunnet kun én gang, og Nicklaus mente at det var avgjørende for turneringens fortsatte anseelse at man utvidet rammene for hvem som kunne delta på det britiske laget. Løsningen, som ble godkjent av Samuel Ryders etterkommere så vel som det amerikanske [[Professional Golfers' Association of America|PGA]], var at spillere fra hele det kontinentale Europa nå kunne delta på laget.

===Jevnere enn noen gang===

Den første turneringen med det europeiske laget ble avholdt i [[Vest-Virginia|West Virginia]] i [[1979]]. De to første ikke-britiske deltagerne var begge spanjoler, [[Severiano Ballesteros]] og Antonio Garrido. Ballesteros er senere blitt en av de største spillerne i turneringene gjennom tidene. Totalt har han vunnet 20, tapt 12 og delt 5 matcher, og han har med det plukket 22½ poeng gjennom 37 matcher.

Utvidelsen skulle vise seg å være svært viktig for å heve konkurranseforholdet i turneringen. Heretter kunne man velge blant mange flere spillere, og ettersom man nå baserte uttakene på resultater i inneværende sesong, sikret man at man hele tiden hadde med spillere som var i god form. I tillegg har man gjennom å spille på forskjellige typer baner i forskjellige klima fått spillere som i større grad enn tidligere evner å tilpasse seg selv og teknikken til flere krevende situasjoner.

Siden 1979 har Europa og USA vunnet syv turneringer hver. Men Europa har vunnet fem av de syv siste turneringene, og de to siste gangene med klar margin: 18½ mot 9½. Allikevel knytter det seg stadig stor spenning og høye forventninger til denne turneringen, som er blitt et høydepunkt for både spillere og tilskuere.