Redigerer
Rwanda
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Naturgeografi == [[Fil:KageraRuvubu.jpg|miniatyr|alt=Fotografi av samløpet mellom elvene Kagera og Ruvubu.|Samløpet mellom elvene [[Kagera]] og [[Ruvubu]]. {{byline|SteveRwanda aka Amakuru}}]] [[Fil:RwandaVolcanoAndLake_cropped2.jpg|miniatyr|alt=Fotografi av en innsjø og en vulkan i Virungafjellene vest i landet.|En innsjø og en vulkan i [[Virungafjellene]] vest i landet. Landskapet i Rwanda preges av fjell og åser, noe som har gitt landet tilnavnet «Pays des mille collines» («De tusen åsers land») på fransk. {{byline|2009CIAT/NeilPalmer}}]] Med sine {{formatnum:26338}} km² er Rwanda det 149. største landet i verden, og det fjerde minste på det afrikanske fastlandet etter [[Gambia]], [[Eswatini]] og [[Djibouti]].<ref name="CIA II" /> Rwanda er på størrelse med nabolandet [[Burundi]], eller med [[Haiti]] og [[Albania]].<ref name="CIA I" /><ref>{{Kilde www|forfatter=Richards, Charles|dato=1994-07-24|url=https://www.independent.co.uk/news/world/rwanda-question-time-how-could-it-happen-rebellion-slaughter-exodus-cholera-the-catastrophe-in-1415794.html|tittel=Rwanda: Question Time: How could it happen?: Rebellion, slaughter, exodus, cholera: the catastrophe in Rwanda is beyond our worst imaginings. Who is to blame? Who are the Hutus and Tutsis? Can peace ever be restored? Some answers ...|verk=The Independent|utgivelsessted=London|issn=0951-9467|besøksdato=2020-08-20}}</ref> Hele landet er høyland; det laveste punktet er elven [[Ruzizi (elv)|Ruzizi]], 950 meter over havet.<ref name="CIA I" /> Rwanda ligger i det sentrale [[Øst-Afrika]], og grenser mot [[Den demokratiske republikken Kongo]] i vest, [[Uganda]] i nord, [[Tanzania]] i øst og [[Burundi]] i sør.<ref name="CIA I" /> Landet ligger like sør for [[ekvator]], og er en [[innlandsstat]].<ref name="USDOS 2004" /> Hovedstaden [[Kigali]] ligger omtrent midt i landet.<ref name="Britannica" /> Grensen mellom nedbørsfeltene til elvene [[Nilen]] og [[Kongo (elv)|Kongo]] løper gjennom Rwanda fra nord til sør. Rundt 80 % av landet tilhører nedbørsfeltet til Nilen, mens resten (20 %) tilhører nedbørsfeltet til Kongoelva.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nilebasin.org/newsite/index.php?option=com_content&view=article&id=48%3Anbi-country-profiles&catid=35%3Anbi-country-profiles&Itemid=67&lang=en|tittel=Nile Basin Countries|utgiver=Nile Basin Initiative|dato=2010-10-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120314045831/http://www.nilebasin.org/newsite/index.php?option=com_content&view=article&id=48%3Anbi-country-profiles&catid=35%3Anbi-country-profiles&Itemid=67&lang=en|arkiv-dato=2012-02-16|besøksdato=2020-08-20}}</ref> De fleste større elver i landet ligger på østsiden av [[vannskille]]t mellom Kongo og Nilen. Unntaket er [[Ruzizi (elv)|Ruzizi]], som munner ut i [[Tanganyikasjøen]]. Landets lengste elv er [[Nyabarongo]], som begynner i landets nordvestlige del, renner nordover, østøver og deretter sørøstover før den løper sammen med [[Ruvubu]] og danner [[Kagera]], som videre renner nordover langs grensen mot Tanzania. Nyabarongo–Kagera munner omsider ut i [[Victoriasjøen]] og danner Nilen. Kilden i Nyungweskogen er blant stedene som kan regnes for å være Nilens fjerneste kilde.<ref>{{Kilde www|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/england/hampshire/4864782.stm|tittel=Team reaches Nile's 'true source'|dato=2006-03-31|utgiver=BBC News|besøksdato=2020-08-20}}</ref> Den største innsjøen er [[Kivusjøen]] som dekker bunnen av den vestre delen av [[Riftdalen]] ([[Albertineriften]]) langs grensen mot DR Kongo. Med en maksimal dybde på 480 meter,<ref>{{Kilde bok | forfatter = Jørgensen, Sven Erik | år = 2005 | tittel = Lake and reservoir management | utgivelsessted = Amsterdam | utgiver = Elsevier | isbn = 978-0-444-51678-7 | side = 93 | url = https://books.google.com/books?id=pcJoaA85A48C}}</ref> er den blant de tjue dypeste innsjøene i verden.<ref>{{Kilde bok|redaktør=Scheffel, Richard L.|redaktør2=Wernert, Susan J.|år=1980|url=https://archive.org/details/naturalwondersof00sche|tittel=Natural Wonders of the World|språk=en|utgivelsessted=New York|utgiver=Reader's Digest|side=206–207|isbn=9780895770875}}</ref> Andre store innsjøer er [[Burerasjøen]], [[Ruhondosjøen]], [[Muhazisjøen]], [[Rwerusjøen]] og [[Ihemasjøen]]. Det sentrale og vestlige Rwanda er fjell- og åslendt. Derfor kalles landet noen ganger på fransk «Pays des mille collines» («De tusen åsers land»).<ref>{{Kilde www|forfatter=Christophe Migeon|dato=2018-05-26|tittel=Voyage au Rwanda, le pays des Mille Collines|url=https://www.lepoint.fr/art-de-vivre/voyage-au-rwanda-le-pays-des-mille-collines-26-05-2018-2221523_4.php|verk=Le Point|språk=fr|besøksdato=2020-08-20}}</ref> De høyeste toppene finnes i den vulkanske fjellkjeden [[Virungafjellene|Virunga]] i nordvest. Fjellkjeden strekker seg inn i nabolandene DR Kongo og Uganda, og består av åtte større vulkaner. En av disse er [[Karisimbi]], Rwandas høyeste punkt, 4507 meter over havet.<ref>{{Kilde www|forfatter=Mehta, Hitesh|forfatter2=Katee, Christine|dato=januar 2005|tittel=Virunga Massif Sustainable Tourism Development Plan|url=http://www.igcp.org/wp-content/themes/igcp/docs/pdf/VirungaTourismMasterPlan_%20Final%20Report.pdf|utgiver=International Gorilla Conservation Programme (IGCP)|besøksdato=2020-08-20|arkiv-dato=2014-03-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140304055030/http://www.igcp.org/wp-content/themes/igcp/docs/pdf/VirungaTourismMasterPlan_%20Final%20Report.pdf|url-status=død}}</ref> Den vestlige delen av landet er en del av en økoregion som består av [[fjellskogen i Albertineriften]].<ref>{{Kilde www|tittel=Terrestrial Ecoregions: Albertine Rift montane forests (AT0101)|dato=2001|url=https://secure.worldwildlife.org/wildworld/profiles/terrestrial/at/at0101_full.html|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20041222014550/https://secure.worldwildlife.org/wildworld/profiles/terrestrial/at/at0101_full.html|arkiv-dato=2004-12-22|besøksdato=2020-08-20}}</ref> Området ligger mellom 1 500 og 2 500 meter over havet.{{sfn|Munyakazi|Ntagaramba|2005|s=7}} Sentrale deler av Rwanda preges av bølgende åser og daler, mens den østre delen av landet i hovedsak består av savanner, sletter og sumper som strekker seg ned mot Kageradalen, 1 220 meter over havet.{{sfn|Munyakazi|Ntagaramba|2005|s=18}} === Klima === Rwanda har et [[Temperert klima|temperert]] [[tropisk klima|tropisk høylandsklima]], med mildere temperaturer enn det som er typisk for områder nær ekvator, noe som skyldes landets høyde.<ref name="USDOS 2004" /> Temperaturen i hovedstaden Kigali, som ligger i sentrum av landet, varierer mellom 12 og {{nowrap|27 °C}} på daglig basis, med lite variasjon gjennom året.<ref name="WMO">{{Kilde www|url=https://worldweather.wmo.int/en/city.html?cityId=254|tittel=World Weather Information Service – Kigali|utgiver=Verdens meteorologiorganisasjon|besøksdato=2020-08-20}}</ref> Fjellområdene i vest og nord er stort sett kjøligere enn den lavereliggende delen av landet i øst.<ref>{{Kilde www|forfatter=Best Country Reports|dato=2007|tittel=Temperature Map of Rwanda|url=http://www.bestcountryreports.com/Temperature_Map_Rwanda.php|utgiver=World Trade Press|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20121117203642/http://www.bestcountryreports.com/Temperature_Map_Rwanda.php|arkiv-dato=2012-11-17|besøksdato=2020-08-20}}</ref> Det er to [[regntid]]er i løpet av året. Den første varer fra februar til juni, og den andre fra september til desember. Disse er adskilt av to [[tørketid]]er. Den lengste varer fra juni til september, da det ofte ikke kommer nedbør i det hele tatt, og en kortere tørketid fra desember til februar.{{sfn|King|2007|s=10}} Klimaet er fuktigere vest og nordvest i landet enn i øst og sørøst.{{sfn|Adekunle|2007|s=1}} [[Global oppvarming]] har forårsaket en endring i mønsteret i regntiden i Rwanda. Ifølge en rapport fra Strategic Foresight Group, har klimaendringer redusert antall regnværsdager i løpet av året, og også ført til hyppigere styrtregn.<ref name="SFG 2013">{{Kilde www|url=https://www.strategicforesight.com/publication_pdf/84153Blue%20Peace%20for%20the%20Nile.pdf|tittel=Blue Peace for the Nile|dato=2013|utgiver=Strategic Foresight Group|side=29}}</ref> Begge endringene har ført til vanskeligheter for bønder og redusert produktiviteten i landbruket.<ref>{{Kilde www|forfatter=Bucyensenge, Jean-Pierre|dato=2014-09-17|url=https://www.newtimes.co.rw/section/read/181003|tittel=Farmers wary as new weather patterns threaten production|verk=The New Times|besøksdato=2020-08-20}}</ref> Ifølge Strategic Foresight opplever Rwanda også en økende oppvarming – gjennomsnittstemperaturen har økt på mellom {{nowrap|0,7 °C}} og {{nowrap|0,9 °C}} i løpet av de siste femti årene, og det er estimert at dette vil øke til {{nowrap|2 °C}} innen 2050.<ref name="SFG 2013" /> {{Klimatabell| |sted=[[Kigali]] |dataperiode= |Jan maks C=26.9 |Feb maks C=27.4 |Mar maks C=26.9 |Apr maks C=26.2 |Mai maks C=25.9 |Jun maks C=26.4 |Jul maks C=27.1 |Aug maks C=28.0 |Sep maks C=28.2 |Okt maks C=27.2 |Nov maks C=26.1 |Des maks C=26.4 |Jan min C=15.6 |Feb min C=15.8 |Mar min C=15.7 |Apr min C=16.1 |Mai min C=16.2 |Jun min C=15.3 |Jul min C=15.0 |Aug min C=16.0 |Sep min C=16.0 |Okt min C=15.9 |Nov min C=15.5 |Des min C=15.6 |Jan nedbør mm=76.9 |Feb nedbør mm=91.0 |Mar nedbør mm=114.2 |Apr nedbør mm=154.2 |Mai nedbør mm=88.1 |Jun nedbør mm=18.6 |Jul nedbør mm=11.4 |Aug nedbør mm=31.1 |Sep nedbør mm=69.6 |Okt nedbør mm=105.7 |Nov nedbør mm=112.7 |Des nedbør mm=77.4 |kilde=[[Verdens meteorologiorganisasjon]] (WMO)<ref name="WMO" /> }} === Flora og fauna === [[Fil:Akagera_1980_1_Topi.jpg|miniatyr|alt=Fotografi av Topi (Damaliscus lunatus jimela), en underart av halvmåneantilope, i Akagera nasjonalpark.|[[Topi]] ''(Damaliscus lunatus jimela)'', en underart av [[halvmåneantilope]], i [[Akagera nasjonalpark]].]] [[Fil:Gorilla_mother_and_baby_at_Volcans_National_Park.jpg|miniatyr|alt=Fotografi av fjellgorillaer i nasjonalpark|[[Volcanoes nasjonalpark]] er hjem til en estimert tredjedel av verdens [[fjellgorilla]]bestand. Fjellgorillaene i fjellene i Rwanda er en viktig attraksjon, som tiltrekker seg flere tusen turister årlig.{{byline|Sarel Kromer}}]] I forhistorisk tid var en tredjedel av dagens Rwanda dekket av fjellskog. Naturlig forekommende vegetasjon er nå stort sett begrenset til de tre nasjonalparkene i landet – [[Nyungweskogen]], [[Volcanoes nasjonalpark|Volcanoes]] og [[Akagera nasjonalpark|Akagera]] – mens områder med terrassedyrking stort sett dominerer resten av landet.{{sfn|Briggs|Booth|2006|s=3–4}} I 2007 var rundt 2 407,5 km² av landet dekket av skog. Det er nedgang på 64 % fra 1960, da landet hadde 6 590 km² skog.<ref>{{Kilde www|url=https://www.rema.gov.rw/soe/chap6.php|tittel=Chap VI. Forest and protected areas|utgiver=Rwanda State of Environment and Outlook Report|besøksdato=2020-09-04}}</ref> Det største gjenværende skogområdet, Nyungweskogen, har 200 ulike treslag, i tillegg til et mangfold av [[Orkidéfamilien|orkidéer]] og [[Begoniafamilien|begonier]].{{sfn|King|2007|s=11}} Vegetasjonen i Volcanoes er stort sett [[bambus]] og lyngheier, med små skogområder.{{sfn|Briggs|Booth|2006|s=3–4}} Akagera har derimot et savanne-økosystem der [[Akasieslekten|akasietrær]] dominerer floraen. Det er flere sjeldne eller truede plantearter i Akagera.<ref>{{Kilde www|tittel=Chap V. Biodiversity and Genetic Resources|url=https://www.rema.gov.rw/soe/chap5.php|dato=2009|verk=Rwanda State of Environment and Outlook Report|utgiver=Rwanda Environment Management Authority (REMA)|besøksdato=2020-08-20}}</ref> Det største mangfoldet av store [[pattedyr]] finnes i de tre nasjonalparkene. Nyungweskogen har tretten [[primat]]arter, inkludert [[sjimpanse]]r og [[kolobusaper]],<ref>{{Kilde www|url=https://www.nyungweforestnationalpark.org/the-13-primates-of-nyungwe/|tittel=The 13 Primates of Nyungwe|utgiver=Nyungwe Forest National Park|språk=en|besøksdato=2021-01-15}}</ref> mens Volcanoes er hjem til anslagsvis en tredjedel av verdens [[fjellgorilla]]bestand.<ref>{{Kilde www|tittel=World Environment Day & Kwita Izina|år=2010|url=http://www.rwandatourism.com/test/contentdetail.php?tbl=press&serial=6&PHPSESSID=f991fb81d778f37460c75c17dcf18eb7|utgiver=Rwanda Development Board (RDB)|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120511231521/http://www.rwandatourism.com/test/contentdetail.php?tbl=press&serial=6&PHPSESSID=f991fb81d778f37460c75c17dcf18eb7|arkiv-dato=2012-05-11|besøksdato=2020-08-20}}</ref> Akagera er hjem til typiske savannedyr som [[sjiraff]], [[elefant]], [[leopard]], [[neshorn]], [[sebra]] og [[afrikabøffel]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.africanparks.org/the-parks/akagera/fauna-flora|tittel=Akagera National Park – Flora & Fauna|nettside=Africanparks.org|besøksdato=2020-08-20}}</ref> Rwandas [[løve]]bestand døde ut etter folkemordet i 1994, da nasjonalparker ble omgjort til leire for fordrevne mennesker, og de gjenværende dyrene ble forgiftet og avlivet av storfegjetere. Rwanda fikk på nytt en løvebestand i juni 2015, da Akagera nasjonalpark fikk syv løver fra to sørafrikanske parker.<ref>{{Kilde www|forfatter=Smith, David|dato=2015-06-28|tittel=Lions to be reintroduced to Rwanda after 15-year absence following genocide|url=https://www.theguardian.com/world/2015/jun/28/rwanda-lions-reintroduced-south-africa-akagera-national-park|verk=The Guardian|issn=1756-3224|besøksdato=2020-08-20}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel=VIDEO: The lions are now free to stroll Akagera Park|dato=2015-07-28|url=https://www.newtimes.co.rw/section/read/191018|verk=The New Times|besøksdato=2020-08-20}}</ref> Det er 670 fuglearter i Rwanda, og fuglelivet varierer mellom landets østlige og vestlige deler.{{sfn|King|2007|s=15}} Nyungweskogen i vest har 280 registrerte arter, hvorav 26 er endemiske til Albertineriften.{{sfn|King|2007|s=15}} Fugleartene [[edelfrankolin]] og [[regnbueturako]] er endemiske for området.<ref>{{Kilde www|url=http://www.albertinerift.org/portals/49/media/file/endemicbirds.PDF|tittel=Birds, endemic to the Albertine Rift|verk=Albertine Rift Programme|utgiver=Wildlife Conservation Society (WCS)|besøksdato=2020-08-20}}</ref> I det østlige Rwanda finner man savannefugler som [[svarthodegonolek]], i tillegg til fugler som hovedsakelig holder til i sumper og innsjøer, som [[storker]] og [[traner]].{{sfn|King|2007|s=15}} [[Entomologi]]ske undersøkelser i landet har avslørt et rikt mangfold av [[knelere]],<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Riley, Teodrow m.fl.|dato=2015-10-01|tittel=A survey of the praying mantises of Rwanda, including new records (Insecta, Mantodea)|url=http://zoobank.org/References/A106E756-1D48-4034-9A40-9C1818A9DE54|verk=Zootaxa|volum=4027|hefte=1|sider=67–100|doi=10.11646/zootaxa.4027.1.3|pmid=26624167}}</ref> deriblant en nyoppdaget art.<ref>{{Kilde www|forfatter=Maynard, James|dato=2014-05-22|tittel=Newly discovered bush tiger praying mantis in Rwanda is a vicious hunter|verk=Tech Times|url=https://www.techtimes.com/articles/7365/20140522/newly-discovered-bush-tiger-praying-mantis-in-rwanda-is-a-vicious-hunter.htm|besøksdato=2020-08-20}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon