Redigerer Ruth Benedict (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Ruth Fulton (senere Benedict) ble født i [[New York City]], men vokste delvis opp i California. Hun gikk på kvinneuniversitetet [[Vassar College]] og tok sin bacheloreksamen i 1909. 

===Tidlig liv===
Hun giftet seg i 1914 med kjemikeren Stanley Benedict, men hun mistrivdes med livet som forstadsfrue.{{tr}} Hun skrev dikt og utgav dem under pseudonymet Anne Singleton. I 1919 begynte hun å studere ved [[New School of Social Research]] under [[Elsie Clews Parsons]]. Hun fortsatte sine studier ved [[Columbia University]] i 1921, hvor hun møtte [[Franz Boas]]. Boas, hennes [[mentor]], er senere blitt kalt den amerikanske antropologiens far, og hans tanker etter sitt preg på hennes arbeider.{{tr}}

===Antropolog===
Hun ferdiggjorde sin avhandling i 1923. Avhandlingen omhandlet nordamerikanske indianeres religion, spesifikt troen på skytsånder. Tittelen var ''The Concept of the Guardian Spirit in North America''. 

Hennes tidligste arbeide var basert på arkiv og bibliotekskilder, men senere utførte hun selv feltarbeide blant indianske folk i det amerikanske sørvest: blant stammene [[zuni]] (1924), zuni og cochiti (1925), o’otam (1927) og [[mescalero apache]] (1931).<ref name=Visions/> Benedicts mann døde i 1936, men ekteskapet hadde på daværende tidspunkt lenge vært i oppløsning.

Benedict og Boas hadde et nært forhold, og hun omtalte ham ofte som «papa Franz». Da Boas døde i 1942 skrev Benedict hans nekrolog. Benedict hadde et også tett vennskap med lingvisten [[Edward Sapir]] som også var Boas' elev og med hvem hun delte interessen for lyrikk. Sapir og Benedict var derutover hver især romantisk involvert med Margaret Mead, Benedicts og Boas' felles elev.<ref>Lapsley, H. (2001). Margaret Mead and Ruth Benedict: the kinship of women. Univ of Massachusetts Press.</ref> Mead og Benedict gjorde mye for å skjule sitt innbyrdes forhold og der finnes ingen bilder av dem sammen, men fra deres korrespondanse forstår man at de elsket hverandre høyt og at forholdet også var seksuelt.<ref>Banner, L. W. (2010). ''Intertwined Lives: Margaret Mead, Ruth Benedict, and Their Circle''. Vintage.</ref> Lois W. Banner, forfatter av biografier om både Mead og Benedict har argumentert for at Benedict med tiden kom til å anse seg selv for å være homoseksuell, mens Mead aldri la seg fast på en bestemt seksuell identitet.<ref>Banner 2010:10</ref> Benedict hadde også forskjellige åpne forhold med både menn og kvinner, men la seg til sist fast på monogame forhold med kvinner.<ref>Banner 2010:292-93</ref> 

Benedict ble fast ansatt professor ved [[Columbia University]] og president for [[American Anthropological Association]], den amerikanske faglige organisasjon for antropologer. I 1933 beskrev tidsskriftet ''Science'' Benedict som en av de 1250 viktigste vitenskapsfolk i [[USA]], og som en av de tre viktigste kvinner i vitenskapen. Hun var fast bokanmelder i ''[[New York Herald Tribune]]'' og redaktør av tidsskriftet ''Journal of American Folklore''.<ref>Banner 2010:292</ref> 

På grunn av politiske uoverensstemmelser med ledelsen av universitetet ble Benedict ved Boas' død forbigått som leder av antropologiavdelingen ved Columbia, selv om Boas selv hadde utsett henne som sin etterfølger. I stedet ble posten gitt til Boas' og Benedicts erklærte motstander [[Ralph Linton]].<ref name="Price">David H. Price. 2004. ''Threatening Anthropology: McCarthyism and the FBI's Surveillance of Activist Anthropologists''. Duke University Press s. 112</ref> Linton hatet Benedict så meget at han etter hennes død spøkte med at han hadde drept henne ved å bruke en magisk besvergelse fra Tanala-kulturen. Linton angav også Benedict til FBI som kommunistsympatisør.<ref>Sydel Silverman. 2004: ''Totems and Teachers: Key Figures in the History of Anthropology''. Rowman Altamira, s. 118)</ref> 

Benedict døde av et hjerteslag i 1948, 61 år gammel, få uker etter at hun var blitt forfremmet til et fullt professorat. Margaret Mead skrev hennes nekrolog,<ref>Mead, Margaret. "Ruth Fulton Benedict 1887–1948." ''American Anthropologist'' 51, nr. 3 (1949): 457-468.</ref> og utgav i 1974 en kort biografi med tittelen ''Ruth Benedict: A Humanist in Anthropology''.

===Forskning===
Hennes hovedverk var ''Patterns of Culture'' (1934) hvor hun utviklet en kulturforståelse som så holistisk på en kultur, og forstod den som en tendens til gjentakelse av særlige mønstre i adferd og tanke.{{tr}} Her presenterte hun ideen om at «en kultur er som en personlighet i stor skala».{{tr}} Hun utførte feltarbeide blant zuniindianere i [[New Mexico]] og skrev en bok om zuni-mytologi (1935). I den beskrev hun [[kwakiutl]]indianernes kultur som «dionysisk» sentrert omkring [[potlatch]]seremoniens overdrevne festlighet, motsattrettet zuniindianernes stoiske og «appolinske» kultur, og motsattrettet igjen dobufolkets «paranoide» kultur med fokus på konflikt og aggresjon.{{tr}} Hun beskriver hvordan en kultur velger et mønster av mulige adferdstyper og gjør dem til ideal for all adferd, og deretter skaper kulturelle mønstre omkring disse verdier.{{tr}} Kulturmønstret gjør så at de mennesker hvis personlighet passer med kulturen får det bedre enn de hvis personlighet er motsattrettet kulturen og som derfor anses for «utilpassede» i egen kultur.<ref name=Visions>Moore, J. D. (2000). ''Visions of culture: an introduction to anthropological theories and theorists''. Rowman Altamira.</ref><ref>Young, V. H. (2005). ''Ruth Benedict: Beyond relativity, beyond pattern'' (Vol. 9). U of Nebraska Press.</ref> ''Patterns of Culture'' er en av de bestselgende og innflytelsesrike antropologiske verker igjennom tiden, oversatt til mer enn tolv språk.<ref name=Visions/> 

I 1940 utgav hun boken ''Race, Science and Politics'' som beskriver den boasianske antropologi syn på rase. Her argumenterer hun som Boas for at man må skjelne mellom biologiske raseforskjeller som er rent anatomiske og uten sosial relevans, og de sosiale og kulturelle forskjeller som rasisme og raseoppdeling skaper.{{tr}}

Under [[andre verdenskrig]] kom det fra Benedict to verker myntet på krigsinnsatsen.{{tr}} Den ene var ''The Races of Mankind'' som hun skrev sammen med sin kollega [[Gene Weltfish]]. Denne pamfletten skulle utdeles til amerikanske soldater og  beskrev de vitenskapelige fremskritt i forståelsen av forskjellene mellom menneskerasene, og tilbakeviste det nazistiske rasesyn hvoretter menneskeraser kunne oppdeles i klart avgrensede biologiske grupper hvor noen var høyerestående i forhold til andre.{{tr}} Som empirisk evidens for de forskjellige rasers likhet i kognitive evner brukte Benedict det amerikanske militæres intelligenstest som viste at svarte i nordstatene i gjennomsnitt klarte sig bedre enn hvite fra sørstatene - forskjellen måtte altså ligge i nordstatenes bedre utviklede skolesystem og ikke i medfødte intelligensforskjeller.{{tr}} Selv om pamflettens grunnsyn og argument ble innskrevet i UNESCOs uttalelse om raseforskjeller i 1948 og dermed ble en slags vitenskapens offisielle syn på rase, var den i 1943 stadig kontroversiell i det amerikanske forsvaret og den ble aldri utdelt blant soldatene.<ref name="Pathe375">Pathe, R.A. (1988). "Gene Weltfish (1902-1980)", I U. Gacs, A. Khan, J. McIntyre og R. Weinberg (red.), ''Women Anthropologists: A Biographical Dictionary'' (s. 372-381). New York: Greenwood. s. 375</ref> I 1950-årene, etter Benedicts død, ble pamfletten av [[McCarthyisme|mccarthyister]] anklaget for å være kommunistisk propaganda, noe som førte til at den ble solgt i 750.000 eksemplarer og oversatt til atskillige språk.<ref name="Visions" />

Benedict ble også ansatt av militæret til at forske i japansk kultur, for å kunne bruke kulturforståelse som en del av strategien i Stillehavskrigen.{{tr}} Ettersom hun ikke kunne besøke Japan, arbeidet hun ut fra intervjuer med japanere bosatte i USA. Disse studiene ble i 1946 utgitt under tittelen ''The Chrystanthemum and the Sword'', en analyse av militarismens relasjon til ære og estetikk i japansk kultur. Hennes interesse var å vise japansk kultur som en logisk sammenhengende helhet, og på den måte menneskeliggjøre japanerne og gjøre dem forståelige, i en periode kjennetegnet ved demonisering av japanere og japansk kultur.{{tr}} Benedicts analyse viste at keiserens posisjon var så viktig at det måtte være i amerikanernes interesse å tillate keiseren å fortsette sin regjeringsperiode etter kapitulasjonen.{{tr}} Boken ble meget innflytelsesrik, både i USA og Japan, men er også blitt kritisert for å i sin iver for å gi et sammenhengende holistisk bilde av Japan å fremstille kulturen for ensidig og unyansert, og uten forståelse for den spesifikke historiske situasjon.<ref>{{cite news |last=Lummis |first=C. D |url=http://apjjf.org/-C.-Douglas-Lummis/2474/article.html |title=Ruth Benedict's Obituary for Japanese Culture |work=apjjf.org |date= 3. juli 2007 |accessdate=2017-04-15 }}</ref><ref>Kent, P. (1994). Ruth Benedict's Original Wartime Study of the Japanese. International Journal of Japanese Sociology, 3(1), 81-97.</ref><ref>Ryang, s. (2002). Chrysanthemum's strange life: Ruth Benedict in postwar Japan. ''Asian anthropology'', 1(1), 87-116.</ref>