Redigerer Russlands invasjon av Ukraina 2022 (avsnitt)

== Bakgrunn ==
{{utdypende|Den russisk-ukrainske krisen 2021–2022}}
Under [[Den russisk-ukrainske krisen 2021–2022|den russisk-ukrainske krisen]] som tok til i 2021 stilte Russland en rekke krav til [[NATO]] og [[Vesten]]. Blant kravene, av Russland kalt «sikkerhetsgarantier», var forsikringer om at Ukraina aldri skal bli medlem av NATO, og at alliansen må trekke ut en rekke styrker fra [[Øst-Europa]].<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Why is Russia invading Ukraine and what does Putin want?|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-56720589|avis=BBC News|dato=2022-02-24|besøksdato=2022-02-24|språk=en-GB}}</ref> NATO avviste kravene, og Russland svarte med å oppmarsjere ([[deployere]]) store styrker mot grensen til Ukraina.  

Flere private selskaper har satellittfotografier av den militære virksomheten i og rundt Ukraina. Ukrainas forsvar drar nytte av disse bildene. Nytt for denne krigen er at offentligheten har tilgang til slike bilder, blant annet har det amerikanske selskapet Planet Labs lagt bildene fritt tilgjengelig på sine nettsider.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/bildene-som-endrer-krigen/75597693|tittel=Bildene som endrer krigen|besøksdato=2022-03-12|dato=2022-03-12|fornavn=Bjørn|etternavn=Sveen|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

===Energileveranser fra Russland===
Russland sto i 2021 for 45 % av EUs import av gass og dessuten 46 % av EUs import av [[kull]] samt 25 % av EUs oljeimport. EU hadde ved krigens utbrudd ikke alternative kilder som kunne erstatte leveransene fra Russland. Tyskland importerte 55 % av gassforbruket og 34 % av sitt oljeforbruk fra Russland. EU-landene betalte daglig omkring 7 milliarder kroner til Russland for disse leveransene også etter at krigen begynte.<ref>''Dagens Næringsliv'', 7. april 2022, s.2.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/kommentar/krigen-i-ukraina/energi/klima/vladimir-putin-gir-fossil-energi-nadestotet/2-1-1181258|tittel=Vladimir Putin gir fossil energi nådestøtet|besøksdato=2022-03-14|dato=2022-03-10|fornavn=Terje|etternavn=Erikstad|verk=www.dn.no}}</ref> 

Naturgass fra Russland utgjør 6 til 8 % av EU-landenes totale energiforbruk. Ungarn er mest avhengig av russisk gass ved at denne dekker 40 % av energiforbruket i landet. Italia, Latvia, Slovakia og Tsjekkia får rundt 20 % av sitt energiforbruk dekket av russisk gass. Halvparten av tyske boliger varmes opp med gass og 15 % av Tysklands elektrisitet produseres ved hjelp av russisk gass. Tyskland er den største kjøperen av russisk gass og har få alternativer.<ref>Ei brutal avvening. ''Dag og Tid''. 18. mars 2022, s. 4.</ref>
===Matproduksjon===
Russland og Ukraina står til sammen for nær 30 % av verdens eksport av [[hvete]]. De to landene står til sammen for 60 % verdens produksjon av [[solsikkeolje]].<ref>{{Kilde www|url=https://borsen.dagbladet.no/nyheter/et-russisk-sanksjonsgrep-som-kan-komme/75526829|tittel=- Et russisk sanksjonsgrep som kan komme|besøksdato=2022-03-31|dato=2022-03-05|fornavn=Matias|etternavn=Grinde|språk=no|verk=borsen.no}}</ref><ref>https://www.bbc.com/news/business-60610537</ref> Omtrent 25 % av råvarene til verdens samlede produksjon av [[kunstgjødsel]] kommer fra Russland. Nitrogen, [[kalium]] og fosfor er de viktigste og særlig innenfor kalium er Russland en stor produsent.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/krigen-i-ukraina-gjodselgiganten-yara-er-bekymret-for-hvordan-hoye-gasspriser-vil-pavirke-matsikkerheten/517564|tittel=Krigen i Ukraina: Gjødselgiganten Yara er bekymret for hvordan høye gasspriser vil påvirke matsikkerheten|besøksdato=2022-04-02|dato=2022-02-25|fornavn=Tuva Strøm|etternavn=Johannessen|språk=no|verk=Tu.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/5G4loz|tittel=Yara-sjefen: – Effekten av krigen er en global matmangel|besøksdato=2022-04-02|språk=nb|verk=e24.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/utenriks/yara/sanksjoner/russland/topper-i-russiske-yarapartnere-satt-pa-eus-sanksjonsliste/2-1-1182119|tittel=Topper i russiske Yara–partnere satt på EUs sanksjonsliste|besøksdato=2022-04-02|dato=2022-03-10|fornavn=Jonas|etternavn=Christensen|fornavn2=Emilie|etternavn2=Solberg|verk=www.dn.no}}</ref> 

===Advarsler og antatte planer===
[[Fil:Olga Stefanishyna held press conference along with NATO SG Stoltenberg about possible Russia invasion.jpg|miniatyr|Visestatsminister [[Olha Stefanisjyna]] og NATOs generalsekretær [[Jens Stoltenberg]] på konferanse 10. januar 2022 om en potensiell russisk invasjon. {{byline|Office of U.S. Ambassador to NATO}}]]
[[Fil:Putin - DNR, LNR (2022-02-21) 06.jpg|miniatyr|[[Vladimir Putin]], Russlands president, signerer 21. februar avtale om samarbeid og gjensidig bistand med «folkerepublikkene» [[Folkerepublikken Donetsk|Donetsk]] og [[Folkerepublikken Lugansk|Lugansk]]. {{byline|kremlin.ru}}]]
[[Central Intelligence Agency|CIA]] bidro med avgjørende informasjon til Ukrainas myndigheter i ukene og dagene før invasjonen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/kommentar/krigen-i-ukraina/william-burns/cia/spionkrigen-i-ukraina/2-1-1606142|tittel=CIA med spionreir i Ukraina (+)|besøksdato=2024-03-17|dato=2024-03-03|fornavn=Sverre|etternavn=Strandhagen|språk=nb|verk=DN.no}}</ref> De første amerikanske advarslene kom i mars 2021 på bakgrunn av russiske øvelser i Russland, nær grensen til Ukraina. Utover høsten 2021 begynte USA å formidle etteretning om Russland med Ukrainas ledelse og med offentligheten.<ref>{{Kilde www|url=https://abcnews.go.com/International/wireStory/path-war-ukraine-laid-months-plans-warnings-83127742|tittel=Path to war in Ukraine was laid in months of plans, warnings|besøksdato=2022-02-26|dato=2022-03-26|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=ABC News}}</ref> Det var uvanlig og historisk nytt å offentliggjøre opplysninger fra etterretningstjenestene på denne måten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/listhaug-ut-mot-_usa-hat_-_-refser-norsk-oberstloytnant-1.15889839|tittel=Listhaug ut mot «USA-hat» – refser norsk oberstløytnant|besøksdato=2022-03-12|dato=2022-03-12|fornavn=Mats|etternavn=Rønning|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=– Det er nokså uvanlig å bruke etterretningstjenester i informasjonskrigen. Normalt har disse vært brukt som grunnlag for myndighetene. Det vi så denne gangen var noe helt nytt, sier han [oberstløytnant Tormod Heier] til NRK.}}</ref> [[Nils Andreas Stensønes]], sjef for [[Etterretningstjenesten]] i Norge, kjente til invasjonen før den var i gang og at det ikke er tvil om at den endelige beslutningen ble tatt av Putin selv.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/norge-kjente-til-putins-plan/75524642|tittel=Norge kjente til Putins plan|besøksdato=2022-03-05|dato=2022-03-05|fornavn=Frode Andresen|etternavn=Mia Engenes Bratlie|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> De norske forskerne Karen-Anna Eggen og Tor Bukkvoll ved [[Institutt for forsvarsstudier]] advarte i november 2021 om muligheten for fullskala krig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/innlegg/ukraina/volodymyr-zelenskyj/vladimir-putin/innlegg-gar-det-mot-krig-i-ukraina/2-1-1107359|tittel=Innlegg: Går det mot krig i Ukraina?|besøksdato=2023-09-28|dato=2021-11-29|fornavn=Karen-Anna|etternavn=Eggen|fornavn2=Tor|etternavn2=Bukkvoll|verk=www.dn.no}}</ref> Tidlig i desember var CIA usikre på om Russland ville invadere og at Russland kunne angripe i løpet av vinteren.<ref>{{Kilde avis|tittel=CIA Chief Says Intelligence Agencies Haven’t Concluded Russia Will Invade Ukraine|url=https://www.wsj.com/articles/cia-chief-says-intelligence-agencies-havent-concluded-russia-will-invade-ukraine-11638848453|avis=Wall Street Journal|dato=2021-12-07|besøksdato=2022-02-26|issn=0099-9660|språk=en-US|fornavn=Warren P.|etternavn=Strobel|sitat=U. S. intelligence agencies haven’t concluded that Russian President Vladimir Putin will invade Ukraine, but he has assembled military forces that “could act in a very sweeping way” and may see an opportunity to move this winter,}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/us-news/2022/feb/24/us-uk-intelligence-russian-invasion-ukraine|tittel=US and UK intelligence warnings vindicated by Russian invasion|besøksdato=2022-02-26|dato=2022-02-24|språk=en|verk=the Guardian|sitat=in early December, the Washington Post reported that US intelligence had found that the Kremlin was “planning a multi-front offensive as soon as early next year involving up to 175,000 troops”, from the north, east and south.}}</ref> Amerikanske myndigheter ba 11. februar amerikanske borgere om å forlate Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/11/biden-ukraine-us-russian-invasion-winter-olympics|tittel=US warns of ‘distinct possibility’ Russia will invade Ukraine within days|besøksdato=2022-02-27|dato=2022-02-11|språk=en|verk=the Guardian|sitat=Officials tell Americans to leave Ukraine in next 48 hours}}</ref>

Amerikanske myndigheter antok at Putin ville vente med et angrep til etter [[Vinter-OL 2022|olympiske vinterleker i Beijing]] (avsluttet 20. februar), blant annet for å ikke irritere Kinas ledere. Russlands [[Russlands anneksjon av Krim i 2014|okkupasjon av Krim i 2014]] begynte noen dager etter [[Vinter-OL 2014]] i den russiske byen [[Sotsji]]. [[Krigen i Sør-Ossetia 2008]] begynte samtidig som [[Sommer-OL 2008]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2022/01/26/politics/russia-china-olympics-ukraine/index.html|tittel=US suggests Winter Olympics could influence Russia's military planning in Ukraine|besøksdato=2022-02-27|fornavn=Jennifer Hansler and Jeremy Herb|etternavn=CNN|verk=CNN}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Russia could be waiting for Olympics to end to move forward with Ukraine invasion|url=https://www.npr.org/2022/02/20/1082012385/russia-could-be-waiting-for-olympics-to-end-to-move-forward-with-ukraine-invasio|avis=NPR.org|besøksdato=2022-02-27|språk=en}}</ref><ref>https://www.cbc.ca/sports/the-buzzer-russia-invasion-ukraine-sports-1.6363504</ref> 

Utover vinteren 2022 advarte NATO og [[USA]] mot at et russisk angrep var nært forestående.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2022/02/03/politics/us-alleges-russian-false-flag-ukraine/index.html|tittel=US alleges Russia planning false flag operation against Ukraine using 'graphic' video|besøksdato=2022-02-22|fornavn=Natasha Bertrand and Jennifer Hansler|etternavn=CNN|verk=CNN}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/biden_-russland-kan-angripe-innen-en-uke-1.15861369|tittel=Biden: Russland kan angripe innen en uke|besøksdato=2022-02-22|dato=2022-02-18|fornavn=Marit|etternavn=Kolberg|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> President Biden orienterte fredag 18. februar president Macron, generalsekretær Stoltenberg og andre NATO-ledere om at Putin hadde bestemt seg for å invadere. Biden fortalte pressen at russiske styrker ville invadere i løpet av få dager eller en uke.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/her-visste-han-putins-plan/75594096|tittel=Her visste han Putins plan|besøksdato=2022-04-17|dato=2022-03-11|fornavn=Trym|etternavn=Mogen|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

I dagene før invasjonen anerkjente Russland de selverklærte «folkerepublikkene» [[Folkerepublikken Donetsk|Donetsk]] og [[Folkerepublikken Lugansk|Lugansk]], og 21. februar ble det meldt om at styrker fra [[Russlands forsvar]] ble sendt inn i [[Donbas|Donbas-regionen]] i Øst-Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aljazeera.com/news/2022/2/21/us-warns-of-possible-targeted-killings-by-russia-live-news|tittel=Putin orders Russian forces to Ukraine rebel regions|besøksdato=28. mars 2022|forfattere=David Child og Ramy Allahoum|dato=21. februar 2022|forlag=Al Jazeera Media Network|sitat=Vladimir Putin has ordered Russian troops to “maintain peace” in two breakaway regions in eastern Ukraine, hours after the Russian president recognised Donetsk and Luhansk as independent entities.}}</ref>

Mange land evakuerte diplomater og egne borgere før invasjonen. Kina begynte evakuering av egne borgere 1. mars 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/lVknpe/kina-har-begynt-evakueringen-fra-ukraina|tittel=Kina har begynt evakueringen fra Ukraina|besøksdato=2022-03-18|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

=== Motiver og begrunnelser ===
Ifølge [[Bloomberg LP|''Bloomberg News'']] var det Putin selv, sammen med tre «hauker» i toppledelsen, som tok den endelige beslutningen om å invadere Ukraina; forsvarsminister [[Sergej Sjojgu]], leder i Russlands sikkerhetsråd [[Nikolaj Patrusjev]] og sjef for generalstaben [[Valerij Vasiljevitsj Gerasimov|Valerij Gerasimov]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Kremlin Insiders Are Alarmed Over Growing Toll of Putin's War|url=https://www.bloomberg.com/news/articles/2022-04-20/putin-s-war-in-ukraine-has-russian-elites-fearing-global-isolation|avis=Bloomberg.com|dato=2022-04-20|besøksdato=2023-07-20|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/G3Lb5m|tittel=Bloomberg: Disse tok avgjørelsen om å gå til krig|besøksdato=2022-04-20|forfattere=Strøm, Ole Kristian|dato=20. april 2022|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>

Beslutninger om krigføringen blir ifølge ''The Guardian'' tatt av Putin i samråd med et sikkerhetsråd bestående av «hauker» og teknokrater. Det enkelte medlem av sikkerhetsrådet har relativt liten innflytelse og utenom de ukentlige møtene må tjenestemennene vente til Putin tar kontakt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/apr/02/who-has-putins-ear-inside-the-presidents-inner-circle|tittel=Who has Putin’s ear? Inside the president’s inner circle|besøksdato=2022-04-03|dato=2022-04-02|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Jermey Fleming, leder for den britiske etterretningen [[GCHQ]], hevdet at medarbeiderne er redde for å fortelle Putin sannheten slik at Putin ikke får et riktig bilde av utviklingen. Vestlig etterretning fremstiller Putin som en isolert leder som tar dårlige besltuninger fordi han ikke får presis informasjon og ærlige synspunkter fra medarbeiderne.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/mar/30/putin-advisers-russia-ukraine-error-gchq-head-jeremy-fleming-speech|tittel=Putin advisers ‘afraid to tell him truth’ about Ukraine error, says GCHQ head|besøksdato=2022-04-03|dato=2022-03-30|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Ifølge The Guardian (mai 2022) er Putin involvert i detaljerte operative og taktiske beslutninger om krigføringen, på det nivå der beslutninger normalt tas av en oberst eller brigadegeneral.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/may/16/putin-involved-russia-ukraine-war-western-sources|tittel=Putin involved in war ‘at level of colonel or brigadier’, say western sources|besøksdato=2022-05-17|dato=2022-05-16|språk=en|verk=the Guardian}}</ref>

====Russlands begrunnelser====
I et skrift fra 2021 med tittel ''Om den historiske enhet mellom russere og ukrainere'' vektlegger Putin hovedsakelig historiske og kulturelle forhold, med tilbakeblikk til Russlands røtter tilbake til det gamle «Rus» ([[Kievriket]]) og tilknytningen til ortodoks kristendom etter [[Dåpen av Rus]] (i Kyiv).<ref>[[wikisource:On_the_Historical_Unity_of_Russians_and_Ukrainians|On the historical unity of russians and ukrainians]] Vladimir Putin. 2021. en.wikisource.org  attribute www.kremlin.ru. etter original [http://en.kremlin.ru/events/president/news/66181 en.kremlin.ru] sitat:Russians, Ukrainians, and Belarusians are all descendants of Ancient Rus, which was the largest state in Europe. Slavic and other tribes across the vast territory - from Ladoga, Novgorod, and Pskov to Kiev and Chernigov - were bound together by one language (which we now refer to as Old Russian), economic ties, the rule of the princes of the Rurik dynasty, and - after the baptism of Rus - the Orthodox faith. The spiritual choice made by St. Vladimir, who was both Prince of Novgorod and Grand Prince of Kiev, still largely determines our affinity today. </ref>

I en tale natt til 24. februar da angrepet startet fokuserte Putin på den nære historien, og en [[Geopolitikk|geopolitisk]] motivert frykt for en østlig utvidelse av NATO til det som oppfattes som Russlands historiske landområder.<ref>[https://www.bloomberg.com/news/articles/2022-02-24/full-transcript-vladimir-putin-s-televised-address-to-russia-on-ukraine-feb-24 Transcript: Vladimir Putin’s Televised Address on Ukraine. Putin Orders 'Special Military Operation' for Ukraine] www.bloomberg.com Bloomberg News datert February 24, 2022, 1:07 PM GMT+1. Sitat: I am referring to the eastward expansion of NATO, which is moving its military infrastructure ever closer to the Russian border. (...) Any further expansion of the North Atlantic alliance’s infrastructure or the ongoing efforts to gain a military foothold of the Ukrainian territory are unacceptable for us. Of course, the question is not about NATO itself. It merely serves as a tool of US foreign policy. The problem is that in territories adjacent to Russia, which I have to note is our historical land, a hostile "anti-Russia" is taking shape. Fully controlled from the outside, it is doing everything to attract NATO armed forces and obtain cutting-edge weapons.</ref> <ref>[https://www.spectator.co.uk/article/full-text-putin-s-declaration-of-war-on-ukraine Full text: Putin’s declaration of war on Ukraine]www.spectator.co.uk </ref> Putin sa at målet med angrepet var å «[[demilitarisere]]» og «[[avnazifisere]]» Ukraina,<ref>{{Kilde avis |url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/24/russia-has-invaded-ukraine-what-we-know-so-far |tittel=Russia has invaded Ukraine: what we know so far |avis=The Guardian |forfatter=Peter Beaumont; Sam Jones |dato=2022-02-24 |besøksdato=2022-02-26 |språk=en}}</ref> ikke å okkupere landet.<ref name="nrkurix1">{{Kilde artikkel|url=https://www.nrk.no/urix/russland-angriper-ukraina-1.15867386|tittel=Russland angriper Ukraina|besøksdato=2022-02-24|dato=2022-02-24|forfattere=Tonje Grimstad; Anne Skifjeld; Andreas Krantz; Marit Kolberg; Jan Espen Kruse; Gro Holm; Eirin Tjoflot; Julia Kirsebom Thommessen; Signe Karin Hotvedt; Ismail Burak Akkan|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=Det er ikke klart ut fra Putins tale om det russiske angrepet skal begrenses til Øst-Ukraina, eller om det skal omfatte større deler av landet, eller hele Ukraina. Men presidenten påpekte at Russland ikke ønsker å okkupere nabolandet. (...) Talsmann Igor Konasjenkov for det russiske forsvarsdepartementet fastholder at angrepene bare er rettet mot militære mål og at ukrainske byer ikke vil bli angrepet verken med fly, raketter eller artilleri.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/24/russia-attacks-ukraine-news-vladimir-putin-zelenskiy-russian-invasion|tittel=Russia invades Ukraine as Putin declares war to ‘demilitarise’ neighbour|besøksdato=2022-02-24|dato=2022-02-24|språk=en|verk=The Guardian|forfattere=Luke Harding; Emma Graham-Harrison; Andrew Roth Pjotr Sauer; Julian Borger; Sam Jones}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/24/russia-attacks-ukraine-news-vladimir-putin-zelenskiy-russian-invasion|tittel=Ukraine fighting to stop ‘a new iron curtain’ after Russian invasion|besøksdato=2022-03-18|dato=2022-02-24|språk=en|verk=the Guardian|sitat=In a bid to justify the attack, Putin claimed in his TV address: "A hostile anti-Russia is being created on our historic lands." "We have taken the decision to conduct a special military operation," he said, in what amounted to a declaration of war. He claimed it was for the "demilitarisation and denazification" of Ukraine, echoing a theme of Kremlin propaganda, the false claim that the Kyiv government is controlled by the far right.}}</ref> Putin beskyldte NATO for å true «vår historiske fremtid som nasjon». Putin begrunnet angrepet med å ville beskytte befolkningen mot forfølgelse og [[folkemord]].

Russiske myndigheter hevdet 24. februar at de rettet angrepene mot militære mål og ikke ville angripe byer.<ref name="nrkurix1"/>

====Russlands påstand om nazister i Ukraina====

Propaganda fra Putin har i mange år gitt inntrykk av at sosiale og politiske forhold i Ukraina styres av nazister. Putin forsøker å fremstille angrepet på Ukraina som en fortsettelse av krigen mot nazistene (det vil si [[andre verdenskrig]]) 1941–1945.<ref>{{Kilde avis|tittel=Putin says he will ‘denazify’ Ukraine. Here’s the history behind that claim.| forfatter=Miriam Berger| url=https://www.washingtonpost.com/world/2022/02/24/putin-denazify-ukraine/|avis=Washington Post|besøksdato=2022-03-05|issn=0190-8286|språk=en-US|dato=24. februar 2022|sitat=The rhetoric around fighting fascism resonates deeply in Russia, which made tremendous sacrifices battling Nazi Germany in World War II. Critics say that Putin is exploiting the trauma of the war and twisting history for his own interests.}}</ref> Sovjetunionens rolle som en av [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]] i etterkrigstidens Tyskland innebar et fokus på å [[Demilitarisering|demilitarisere]] og [[Avnazifisering|avnazifisere]] Tyskland, og forestillingen om «landet som bekjempet nazistene» ble i 1960-årene fremmet som en del av den sovjetiske identiteten.<ref name="db-garder">{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/nazi-lognen-ar-med-propaganda/75514776|tittel=«Nazi-løgnen»: - År med propaganda|besøksdato=2022-03-05|dato=2022-03-05|fornavn=Johannes Fjeld|etternavn=Jorun Gaarder|språk=no|verk=dagbladet.no|sitat= Historieprofessor og Russland-ekspert ved Forsvarets høgskole Sven G. Holtsmark sier at det er to røtter til denne nazi-retorikken: - Den ene er at det en reell forekomst av ekstreme høyrekrefter i Ukraina. Det var en realitet, og det er en realitet. Blant annet har en del av disse frivillige styrkene en sterk høyreorientert ideologi, sier han, og understreker: - Den ukrainske regjeringen er ikke preget av denne ideologien. I ethvert samfunn vil det være ekstreme krefter, og ikke minst i Russland selv. Men det er ikke disse kreftene som preger dagens Ukraina. Putin forsøker å spille på det historieprofessoren omtaler som et identitetsskapende og tungt minne i den russiske befolkningen: nemlig sårene fra Den store fedrelandskrigen 1941-1945. Det er den andre roten til Putins retorikk.(...) - På 1960-tallet utviklet Sovjetunionen et narrativ om «landet som bekjempet nazistene». Moderne Russland arvet dette narrativet, med sin 9. mai-kultus (Seiersdagen - Tyskland kapitulerte 9. mai i Moskvas tidssone, red.anm.), svarer analytiker Vitalii Rybakk.}}</ref><ref>{{kilde www| url=https://snl.no/antifascisme| tittel= Antifascisme| sitat=Siden antifascismen eksisterte i kraft av å være en motreaksjon, svant den hen etter de alliertes seier over nazismen og fascismen etter andre verdenskrigs avslutning i 1945. Sovjetunionen benyttet seg imidlertid av antifascismen som et virkemiddel for å skape et kollektivt minne av seieren over nazismen, og fremmet det som en sentral del av den sovjetiske identiteten.| utgiver=[[Store norske leksikon]]| forfattere=Fredrik Fosaas, Jacob Aasland Ravndal og Kurt Dørum| språk=nb-NO}}</ref>

Russiske myndigheter i mange år før bygget opp en forestilling om at Ukraina driver folkemord og at Ukraina er styrt av fascister som støttes av Vesten. Informasjonskampanjen om drap og overgrep på etniske russere er ofte emosjonelt fremstilt og med vanskelig etterprøvbare påstander. Opprinnelig rettferdiggjorde denne fremstillingen konflikten i Donbas fra 2014, i 2022 brukes det til å rettferdiggjøre krigen i Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.faktisk.no/artikler/z41xo/russland-sprer-desinformasjon-ved-hjelp-av-store-nettverk|tittel=Russland sprer desinformasjon ved hjelp av store nettverk|besøksdato=2022-03-25|språk=no|verk=www.faktisk.no}}</ref>

=== Militære styrker og utrustning ===
[[Fil:Mil Mi-24, Russia - Air Force AN1267493.jpg|miniatyr|Både Russland og Ukraina bruker helikoptre av typen [[Mil Mi-24|Mi-24]], foto fra Sibir 2007. {{byline|Gleb Osokin}}]]
{{se også|Russlands væpnede styrker|Ukrainas forsvar}}I september 2024 beordret Putin utvidelse av Russlands hær med 180.000 vervede soldater til totalt 2,38 millioner hvorav 1,5 millioner er i aktiv tjeneste. Dette  var tredje gang hæren ble utvidet siden invasjonen i 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/ekspert_-putins-militaere-evne-er-svekket-_-ber-om-180.000-nye-soldater-1.17045832|tittel=Ekspert: Putins militære evne er svekket – ber om 180.000 nye soldater|besøksdato=2024-09-17|dato=2024-09-16|fornavn=Ole Reinert|etternavn=Omvik|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

==== Ukraina før invasjonen ====
[[Ukrainas forsvar]] har blitt reformert og noe oppgradert siden 2014,<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.france24.com/en/europe/20220120-is-the-ukrainian-military-really-a-david-against-the-russian-goliath|tittel=Is the Ukrainian military really a David against the Russian Goliath?|besøksdato=2022-02-25|dato=2022-01-20|språk=en|verk=France 24}}</ref> blant annet med våpen (inkludert [[FGM-148 Javelin]] [[panservernmissil]], patruljebåter, kjøretøy, rifler for [[skarpskytter]], [[drone]]r (både militære og sivile) og elektronisk utstyr) fra vestlige land samt fra Polen, Litauen og Tyrkia.<ref name=":8">{{Kilde avis|tittel=Mapping Ukraine and Russia on the edge of war|url=https://graphics.reuters.com/RUSSIA-UKRAINE/dwpkrkwkgvm/|avis=Reuters|besøksdato=2022-02-27|språk=en|dato=26. januar 2022}}</ref><ref name=":2" /><ref name=":6">{{Kilde www|url=https://www.euronews.com/next/2022/02/24/how-does-ukraine-s-army-size-up-to-the-russian-war-machine-the-numbers-make-for-grim-readi|tittel=A balanced fight? This is how the armies of Russia and Ukraine compare|besøksdato=2022-02-25|dato=2022-02-24|språk=en|verk=euronews}}</ref> [[CIA]] innledet i 2015 opplæring av spesialstyrker og etterretningspersonell i Ukraina.<ref name=":9">''Dagens Næringsliv'', 28. februar 2022, s.22</ref> 

De tyrkiske dronene [[Baykar Bayraktar TB2|Bayraktar TB2]] har et vingespenn på 12 meter og flyr relativt sakte (220 km/t) og er sårbare for håndvåpen på bakken samt elektronisk krigføring. De kan være i luften i opp til ett døgn, frakt 150 kg våpen og styres av en operatør 300 km unna. Disse dronene er relativt stillegående, avgir lite varme som kan brukes av varmesøkende våpen og flyr så lavt at de ikke oppdages av [[radar]]. Bayraktar TB2 kan utrustes med fire laserstyrte missiler med stor treffsikkerhet. Slike droner er gunstige for land som Ukraina med presset offentlig økonomi (Ukraina betalt 10-20 millioner kroner for hver). [[Aserbajdsjan]] brukte med stor suksess slike tyrkiske droner i krigen med Armenia i 2020.<ref>Robotkrigen. ''Dag og Tid'', 25. mars 2022, s. 8.</ref>

Ukrainas hær hadde per februar 2022 omkring {{formatnum:145000}} soldater (mot 64&nbsp;000 i 2014), 850 stridsvogner og 1184 andre pansrede kjøretøy til bruk i strid, 1818 artillerienheter, minst 75 luftvernbatterier og 90 [[Ballistisk missil|ballistiske missiler]] med kort rekkevidde. Den ukrainske forsvarsmakten hadde generelt mye utstyr som stridsvogner og artilleri, og en del av dette er gammelt som vel 700 [[T-64]] stridsvogner..<ref name=":8" /><ref name=":4" /><ref name=":3" /><ref name=":7" /> 

En av det ukrainske forsvarets tidligere svake punkter var militærdoktriner overtatt fra Sovjetunionen noe som gjorde det forutsigbart for russiske styrker. Det ukrainske militæret har siden 2014 realistisk erfaring fra konflikten øst i landet med preg av geriljakrig og små trefninger. Det ukrainske flyvåpenet har ikke blitt brukt ved konflikten i øst. Ukrainas militære fly er for det meste fra før 1991, og pilotene har lite trening.<ref name=":2" />

===== Mannskap og ressursbruk sammenlignet =====
Ukraina hadde {{formatnum:900000}} reservister (personer som har gjort militærtjeneste de siste 5 årene), mot Russlands 2 millioner. Russlands forsvarsbudsjett var de foregående årene på rundt 40 milliarder [[amerikanske dollar]], mens Ukrainas forsvarsbudsjett har vært på 1 til 3 milliarder dollar.<ref name="sky" /> 

Ukrainas forsvarsbudsjett økte fra 1,5 % av [[Bruttonasjonalprodukt|BNP]] i 2014 til 4 % i 2020; Russlands forsvarsbudsjett var i 2020 på omtrent samme andel av BNP.<ref name=":2" /> Ifølge Reuters er Ukrainas forsvarsbudsjett på om lag 3 % av BNP, og en like stor andel har årlig blitt brukt på innenlands sikkerhet.<ref name=":8" /> Russlands forsvarsbudsjett er omtrent 10 ganger så stort som Ukrainas.<ref name=":6" /> Russland bruker en langt større andel av BNP på militære formål enn de fleste europeiske land, og på samme måte som det var i Sovjetunionen, representerer militærbudsjettet en stor belastning på landets totale økonomi.<ref name=":5" />

==== Russland før invasjonen ====
[[Russlands flyvåpen]] er Ukrainas helt overlegent i utrustning. I 2022 hadde Russland 800 [[angrepsfly]] (mot under 50 i Ukraina), 400 [[Kamphelikopter|angrepshelikoptre]] (mot 30 i Ukraina) og 250 [[jagerfly]] (mindre enn 100 i Ukraina).<ref name=":12" /> Det russiske flyvåpenet har en svakhet når det gjelder luftetterretning som kan oppdatere bildet av motstanderens posisjoner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/kronikk/russland/luftmakt/luftvern/kronikk-luftkrigen-i-ukraina-sa-langt-undervurderingens-pris/2-1-1181773|tittel=Kronikk: Luftkrigen i Ukraina så langt – undervurderingens pris?|besøksdato=2022-03-10|dato=2022-03-10|fornavn=Dag|etternavn=Henriksen|fornavn2=Lars Peder|etternavn2=Haga|verk=www.dn.no}}</ref>

Det russiske militæret er overlegent med hensyn til rekognosering, etterretning og elektronisk krigføring. Russlands bakkestyrker bestod av rundt {{formatnum:400000}} soldater, hvorav {{formatnum:280000}} er i hæren, {{formatnum:50000}} er luftbårne og 35 000 er [[marineinfanterist]]er. Russland hadde 2840&nbsp;stridsvogner og 5220 andre kampkjøretøyer, 4684 artillerienheter, minst 1500 luftvernbatterier og 150 ballistiske missiler.<ref name=":8" /><ref name=":4">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Ukrainas forsvar|url=http://snl.no/Ukrainas_forsvar|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-11-14|besøksdato=2022-02-24|språk=nb|fornavn=Yngve|etternavn=Jarslett}}</ref><ref name=":3" /><ref name=":7">{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/feb/24/war-ukraine-kyiv-map-where-has-russia-attacked|tittel=War in Ukraine: where has Russia attacked?|besøksdato=2022-02-24|dato=2022-02-24|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> 

Ifølge forskeren [[Ståle Ulriksen]] ved [[Forsvarets høgskole]] er logistikk et svakt punkt for russiske styrker: De er avhengig av jernbane og har liten kapasitet til å etterforsyne styrker i felt.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3424236285|tittel=Putin slo til bare dager etter OL i 2014. Spørsmålet er om det samme skjer i år|besøksdato=2022-02-24|dato=2022-01-26|fornavn=Thomas|etternavn=Paust|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> Ukrainsk luftvern er for en stor del fra Sovjetunionen<ref>{{Kilde www|url=https://www.nbcnews.com/politics/national-security/didnt-us-allies-provide-ukraine-better-air-defense-system-rcna17317|tittel=Why didn't the U.S. provide Ukraine with a better air defense system?|besøksdato=2022-02-24|dato=23. februar 2022|språk=en|verk=NBC News}}</ref> og regnes som et svak punkt. Det ukrainske forsvaret er utstyrt med nytt anti-tank-våpen blant amerikanskprodusert og luftvernskyts med kort rekkevidde.<ref name=":6" /> 

Russlands militære styrker var i dårlig forfatning rundt år 2000, da Putin tok over. [[Krigen i Sør-Ossetia 2008|Krigen i Sør-Ossetia i 2008]] avslørte betydelige svakheter i det tekniske utstyret, for eksempel hva angikk  driftssikkerheten til kjøretøyene og radiokommunikasjon. Under Putins ledelse har den russiske hæren blitt sterkt oppgradert og modernisert i form av moderne våpen, reformert kommandostruktur og profesjonelle soldater – kjernen i militæret består av 400&nbsp;000&nbsp;vervede soldater. I årene 2010–2020 anskaffet det russiske forsvaret 1000 nye fly, deriblant [[Sukhoj Su-35|Su-35S]] som er Russlands mest avanserte kampfly. Deltakelsen i [[Borgerkrigen i Syria|krigen i Syria]] ga russiske styrker trening og mulighet til å prøve ut våpen. Russlands evne til [[elektronisk krigføring]] antas per 2022 å være klart overlegent USAs tilsvarende evne.<ref name=":5">{{Kilde avis|tittel=Russia’s Military, Once Creaky, Is Modern and Lethal|url=https://www.nytimes.com/2022/01/27/world/europe/russia-military-putin-ukraine.html|avis=The New York Times|dato=2022-01-27|besøksdato=2022-02-25|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Anton|etternavn=Troianovski|fornavn2=Michael|etternavn2=Schwirtz|fornavn3=Andrew E.|etternavn3=Kramer}}</ref>

Russland hadde per februar 2022 rundt {{formatnum:150000}} mannskap i marinen med 74 krigsskip og 51 ubåter. Ukraina hadde per februar 2022 rundt {{formatnum:15000}} soldater i marinen med to krigsskip (samt mindre patrulje- og hjelpefartøy). Russlands luftforsvar hadde per februar 2022 rundt {{formatnum:165000}} mannskap med 1328 fly (inkludert MiG-29 og Su-24) og minst 478 helikoptre (inkludert Mi-24 og Ka-52). Ukraina hadde på samme tidspunkt {{formatnum:35000}} i luftforsvaret med 146 fly (inkludert [[Mikojan-Gurevitsj MiG-29|MiG-29]], [[Sukhoj Su-27|Su-27]] og [[Sukhoj Su-24|Su-24]]) og 42 helikoptre (inkludert kamphelikoptre av typen [[Mil Mi-24|Mi-24]]).<ref name="sky">{{Kilde www|url=https://news.sky.com/story/russia-ukraine-crisis-how-big-are-their-militaries-12542052|tittel=Russia-Ukraine crisis: How big are their militaries?|besøksdato=2022-02-24|språk=en|verk=Sky News}}</ref><ref name=":4" /> Russlands krigsskip er relativt gamle, men er ofte utrustet med moderne [[kryssermissil]]er.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/the-strengths-and-weaknesses-of-russias-military/a-43293017|tittel=The strengths and weaknesses of Russia's military {{!}} DW {{!}} 07.04.2018|besøksdato=2022-02-25|dato=7. april 2018|fornavn=|etternavn=|språk=en-GB|verk=DW.COM|sitat=Still, while Russia's battleships are old, they are often equipped with very modern cruise missiles, according to Golts.}}</ref> I 2021 ble det anslått at Russland hadde 10.000 stridsvogner (det er uklart hvor mange av disse var reelt operative).<ref name="SZdes2022" /> 

Dersom det blir erklært krig kan myndighetene i Russland kalle inn vernepliktig og reservister utover de opprinnelig styrkene utplassert for å delta i invasjonen. Verneplikten omfatter i prinsippet en stor del av befolkningen.  Oberstløytnant Joakim Paasikivi i den svenske hæren tror det i praksis kan dreie seg om 100.000 til 200.000 soldater.<ref>https://www.dagbladet.no/nyheter/putins-nye-haer/75991012</ref>

====Vurderinger før invasjonen====
Ifølge ''[[Foreign Policy]]'' er knapt 200&nbsp;000 soldater trolig klart for lite til å opprettholde en fiendtlig okkupasjon av et så stort land som Ukraina. Under den andre krigen i [[Tsjetsjenia]] var det rundt 90&nbsp;000 russiske soldater i et lite land med rundt 1 million innbyggere. [[Warszawapaktens invasjon av Tsjekkoslovakia]] omfattet opprinnelig 250&nbsp;000 soldater og ble økt til 500&nbsp;000 etter kort tid.<ref>{{Kilde www|url=https://foreignpolicy.com/2022/02/03/russia-couldnt-occupy-ukraine-if-it-wanted-to/|tittel=Russia Couldn’t Occupy Ukraine if It Wanted to|besøksdato=2022-02-26|dato=3. februar 2022|fornavn=Alexander|etternavn=Clarkson|språk=en-US|verk=Foreign Policy}}</ref> Ukrainas forsvars- og sikkerhetsråd anslo per februar 2022 at det trengtes én million soldater for å okkupere et så stort land.<ref>{{Kilde avis|tittel=As it weighs action in Ukraine, Russia showcases its new military prowess|url=https://www.washingtonpost.com/national-security/russia-miiitary-advances-ukraine/2022/01/26/25f959b0-7ec4-11ec-a844-86749890616a_story.html|avis=Washington Post|besøksdato=2022-02-27|issn=0190-8286|språk=en-US}}</ref> I forkant av angrepet ble det antatt at ved en eventuell okkupasjon ville den ukrainske befolkningen trolig være negativt innstilt til okkupanten, og at Ukrainas store areal og lange grenser til NATO-land ga gode forutsetninger for motstandsbevegelser.<ref name=":9" /> 

Fred Kagan ved [[American Enterprise Institute]] anslo tidlig i januar 2022 at det ville være behov for over 300&nbsp;000 soldater for å holde Kyiv samt 3-4 hovedbyer sør og øst i landet. Han ventet at en russisk invasjon ville komme langs fire ruter: fra nord mot Kyiv og mot Kharkiv, fra øst via utbryterrepublikkene, og fra Krim mot Kherson. Invasjonen var ventet i februar mens det fortsatt var tele som kunne bære de tunge kjøretøyene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/jan/10/what-would-be-russia-military-options-in-ukraine-invasion|tittel=What would be Russia’s military options in Ukraine?|besøksdato=2022-02-27|dato=2022-01-10|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.csis.org/analysis/russias-possible-invasion-ukraine|tittel=Russia’s Possible Invasion of Ukraine|besøksdato=2022-02-27|språk=en|verk=www.csis.org}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.understandingwar.org/sites/default/files/Ukraine%20Invasion%20Forecast%20Series%20Part%202%20ISW%20CT%20December%202021.pdf|tittel=FORECAST SERIES: Putin’s Likely Course of Action in Ukraine|besøksdato=30. mars 2022|dato=desember 2021|forlag=understandingwar.org}}</ref> Ifølge Seth Jones, ved CSIS, er 150&nbsp;000 russiske soldater (3,4 soldater per 1000 innbygger) langt fra nok til å holde et land som Ukraina okkupert. Jones viser til [[den allierte okkupasjonen av Tyskland]] der det var 90 soldater per 1000 innbyggere, [[IFOR]] i Bosnia hadde 17 per 1000 og [[KFOR]] hadde 19 per 1000. Ifølge Jones er den russiske styrken heller ikke store nok til å holde de store byene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/ALgvmM/militaerekspert-russiske-styrker-er-strukket-for-langt-i-ukraina|tittel=Militærekspert: Russiske styrker er strukket for langt i Ukraina|besøksdato=2022-03-01|dato=1. mars 2022|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> En krig inne i en storby som Kyiv er angrep med bakkestyrker risikabelt og det anslås at angriperen trenger fem ganger så mange soldater som forsvarerne.<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2022/mar/16/uneasy-wait-in-kyiv-continues-as-russian-advance-appears-stalled|tittel=Uneasy wait in Kyiv continues as Russian advance appears to have stalled|besøksdato=2022-03-16|dato=2022-03-16|språk=en|verk=the Guardian}}</ref>

Før invasjonen ble medlemmer av kongressen i USA gitt informasjon, hvor konklusjonen fra USAs ledelse var at krigen ville være over i løpet av tre dager, og at deretter måtte USA begrense seg til å støtte en motstandsbevegelse.<ref>{{Kilde www|url=https://www.19fortyfive.com/2022/06/poll-u-s-support-for-ukraines-defense-against-russia-remains-strong/|tittel=Poll – U.S. Support For Ukraine’s Defense Against Russia Remains Strong|besøksdato=21. juni 2022|forfattere=Victoria Coates|dato=21. juni 2022|forlag=19fortyfive.com|sitat=Meanwhile, senior administration officials briefed Congress that the war would be over in three days and the U.S. would be supporting an insurgency.}}</ref>

==== Kommandanter ====
[[Aleksandr Dvornikov]] overtok i april 2022 ledelsen av de samlede russiske styrkene i angrepet mot Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://hindustannewshub.com/russia-ukraine-news/bbc-putin-replaces-military-commander-in-ukraine-the-moscow-times/|tittel=Trending news: BBC: Putin replaces military commander in Ukraine - The Moscow Times|besøksdato=2022-04-09|dato=2022-04-08|språk=en-US|verk=Hindustan News Hub|arkiv-dato=2022-04-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220409085406/https://hindustannewshub.com/russia-ukraine-news/bbc-putin-replaces-military-commander-in-ukraine-the-moscow-times/|url-status=yes}}</ref>

==== Styrkeforhold NATO - Russland ====
[[File:Army2016demo-075.jpg|thumb|Iskander-M kan også utstyres med atomvåpenstridshode.]]
Russland har anklaget den vestlige alliansen [[NATO]] for å drive en fordekt krig mot landet ved å støtte Ukraina med våpen. NATO-landene har samlet et [[bruttonasjonalprodukt]] om lag 30 ganger større enn Russlands, og bruker rundt 15 ganger mer på forsvar enn hva Russland gjør.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nato.int/nato_static_fl2014/assets/pdf/2022/3/pdf/220331-def-exp-2021-en.pdf|tittel=Defence Expenditure of NATO Countries (2014-2021)|besøksdato=21. august 2022|dato=31. mars 2022|forlag=NATO}}</ref> Før invasjonen ble Russland regnet som verdens nest største militærmakt, bare forbigått av USA.<ref>{{Kilde avis|tittel=Europe—but Not NATO—Should Send Troops to Ukraine|url=https://www.foreignaffairs.com/ukraine/europe-not-nato-should-send-troops-ukraine|avis=Foreign Affairs|dato=2024-04-22|besøksdato=2024-04-23|issn=0015-7120|språk=en-US|fornavn=Alex|etternavn=Crowther|fornavn2=Jahara|etternavn2=Matisek|fornavn3=Phillips P.|etternavn3=O’Brien}}</ref> Ifølge en studie publisert i 2024 har USA i løpet av de foregående årene fått stadig større og bedre slagkraft, sårlig i form av missiler, relativt til Russland. Studien anslår at USA kan uskadeliggjøre alle Russlands utskytingsanlegg for atomvåpen ved hjelp av konvensjonelle våpen.<ref>{{Kilde avis|tittel=US arms advantage over Russia and China threatens stability, experts warn|url=https://www.theguardian.com/world/article/2024/sep/05/us-arms-advantage-over-russia-and-china-threatens-stability-experts-warn|avis=The Guardian|dato=2024-09-04|besøksdato=2024-09-06|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Dan|etternavn=Sabbagh|fornavn2=Dan Sabbagh|etternavn2=Defence|fornavn3=security|etternavn3=editor}}</ref>

=== Styrkeutvidelser etter invasjonen ===
I september 2024 ble det klart at Ukraina løslater fanger fra soning i fengsel til militærtjeneste; tjeneste er frivillig. Russland begynte i 2022 å løslate fanger og skal ha løslatt 100.000 fanger til krigstjeneste i 2022 og 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/xl/ukraina-loslater-fanger-for-a-kjempe-ved-fronten-1.17019841|tittel=– De er sterkere, smartere og modigere|besøksdato=2024-09-22|dato=2024-09-22|fornavn=Kari|etternavn=Skeie|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>