Redigerer Russisk (avsnitt)

== Klassifikasjon ==
Russisk er et [[Slaviske språk|slavisk]] språk i den [[indoeuropeisk]]e familien.

Talespråklig er det nærmest beslektet med [[belarusisk]] og [[ukrainsk]], som er de to andre nasjonalspråkene i den [[østslaviske språk]]gruppen.

Grunnvokabularet, prinsippene for orddannelse, og i noen grad bøyninger og litterær stil i russisk er blitt påvirket av [[kirkeslavisk]], som er en tilpasset variant av det [[Sørslaviske språk|sørslaviske]], og [[gammelkirkeslavisk]] som ble brukt av [[den russisk-ortodokse kirke]]. Mange ord i moderne russisk litteratur er nærmere i formen til [[bulgarsk]] enn til ukrainsk eller belarusisk. De østslaviske formene er stort sett blitt bevart i de ulike dialektene. I noen tilfeller brukes både østslaviske og kirkeslaviske former, bare med litt ulik betydning.{{tr}}

Det er blitt argumentert for at hele det litterære språket grunnleggende bygger på [[kirkeslavisk]]. Andre har tatt dette argumentet et skritt videre og gjort gjeldende et omstridt forslag om at [[bulgarsk]] bør anses som det språk som ligger nærmest russisk. Forholdet mellom russisk og kirkeslavisk er blitt hovedpunktet i den vitenskapelige debatten innen russisk [[filologi]], som gjennom det 20. århundre (helt siden før [[Sovjetunionen|sovjetperioden]]) har hatt tendenser til å dra et skarpt skille mellom de to.

Uten tvil har alle de tre språkene i den østslaviske gruppen påvirket hverandre. Synet på denne påvirkningen har forandret seg i tråd med den politiske utviklingen, og russiske, ukrainske og belarusiske kommentatorer tenderer til å fremheve sine synspunkter.

Selv om russisk er det overlegent største slaviske språket, skiller det seg fra de øvrige ved sentrale historiske påvirkninger fra [[uralske språk|uralske]] og [[altaiske språk]]. Dette gir seg for eksempel uttrykk i hvordan man sier «å ha» på russisk. En setning som «jeg har en bok» uttrykkes som «у меня есть книга» ''u menja jest kniga'' (på direkte oversatt til norsk: hos meg er bok). Denne uttrykksformen svarer helt til den som brukes på tyrkisk, ''{{Språk|tr|benim kitabim var}} «min bok er». ''En tilsvarende uttrykksmåte brukes i finsk. Det finnes ingen tilsvarende i andre slaviske språk. Det slaviske verbet иметь ''imet'', «å ha», er i russisk relativt lite utbredt og benyttes overveiende i stilistisk mer formelt språk. Et annet eksempel på uttrykksmåter der russisk ligner tyrkisk, men adskiller seg fra andre slaviske språk, er den såkalte nullkopula – at man normalt dropper verbformen «er». På russisk vil man for eksempel si «Он маленький» ''on malenkij ''(direkte oversatt til norsk: han liten) tilsvarende tyrkisk «{{Språk|tr|o küçük}}», han liten – uten verbet «er», mens en på polsk vil si «{{Språk|pl|on jest mały}}», han er liten.

Utenom slavisk er vokabularet og russisk litteratur blitt sterkt påvirket av [[gresk]], [[latin]], [[fransk]], [[tysk]] og [[engelsk]].