Redigerer Rusmiddelpolitikk (avsnitt)

== Rusmiddelpolitikk i Norge ==
I Norge har rusmiddelpolitikken historisk omfattet både regulering av lovlige rusmidler og kontroll med ulovlige rusmidler. [[Brennevinsforbudet]] fra 1916 til 1927 var et tidlig eksempel på restriktiv alkoholpolitikk.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Brennevinsforbudet|url=http://snl.no/Brennevinsforbudet|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2022-05-10|besøksdato=2022-10-23|språk=no|fornavn=Knut Are|etternavn=Tvedt|sitat=Et endelig brennevinsforbud ble innført i 1916. Det ble holdt en rådgivende folkeavstemning om forbudet i 1919 før det ble opphevet i 1927, etter nok en folkeavstemning året før.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/1639-forbudet-mot-brennevin-i-norge.html|tittel=Forbudet mot brennevin i Norge|besøksdato=2022-11-02|dato=2015-11-25|fornavn=Christine|etternavn=Myrvang|språk=no|verk=Norgeshistorie|forlag=Institutt for arkeologi konservering og historie (IAKH) ved Universitetet i Oslo|sitat=Forbudet var omstridt og ble opphevet etter en ny folkeavstemning i 1926. Men selv da stemte 44 prosent for å beholde brennevinsforbudet.}}</ref> [[Tobakksskadeloven|Røykeloven]], vedtatt i 1988 og utvidet i 2004, innførte forbud mot røyking i serveringslokaler og andre offentlige rom, som et tiltak for å beskytte mot [[passiv røyking]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=røykeloven|url=https://snl.no/r%C3%B8ykeloven|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-11-26|besøksdato=2025-06-05|språk=no|fornavn=Marianne K.|etternavn=Bahus|sitat=Begrunnelsen for røykeloven er at man ønsker å skjerme befolkningen og særlig barn mot passiv røyking. Det er fremhevet i lovens forarbeider at passiv røyking medfører større risiko for de samme sykdommene som røykeren utsetter seg selv for. Økt risiko for de samme sykdommene gjelder også kreft og hjerte- og karsykdommer. For barn er dette særlig sårbart siden immunsystem og lunger ikke er ferdig utviklet, og fordi de får i seg mer røyk enn voksne siden de puster fortere. Det er ingen trygg nedre grense for passiv røyking.}}</ref>

På 2000-tallet har politikken i økende grad inkludert helsefaglige og skadereduserende tiltak. I 2005 ble det første [[sprøyterom|brukerrommet]] åpnet i Oslo.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=brukerrom|url=https://snl.no/brukerrom|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-11-26|besøksdato=2025-06-05|språk=no|fornavn=Svanaug|etternavn=Fjær|sitat=I Norge finnes det brukerrom i Oslo og Bergen. Tilbudene åpnet i Oslo i 2005 og i Bergen i 2017. De to norske brukerrommene ligger begge tilknyttet mottakssentre for rusavhengige.}}</ref> Stoltenbergutvalget (2010) og [[Rusreformutvalget]] (2019) anbefalte å erstatte straff med helsehjelp ved bruk og besittelse av mindre mengder ulovlige rusmidler.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/i/mAyVL/vil-ikke-straffe-narkotikabruk|tittel=Vil ikke straffe narkotikabruk|besøksdato=2025-06-05|dato=2010-06-18|språk=no|verk=VG|sitat=Justisministeren er særlig begeistret for utvalgets forslag om å gå vekk fra straff for bruk og besittelse av narkotika, slik Portugal har gjort for deretter å oppleve en nedgang i overdosedødsfall og nye brukere.}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Rusreformutvalget|url=https://snl.no/Rusreformutvalget|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-06-18|besøksdato=2025-06-05|språk=no|fornavn=Arild|etternavn=Aspøy|sitat=Utvalget gikk inn for en rusreform hvor besittelse og bruk av mindre doser narkotika til eget bruk ikke skulle straffes, men fremdeles anses som ulovlig. Personer som tas for besittelse av mindre doser skulle overføres til en rådgivningstjeneste i kommunene.}}</ref> Et forslag om [[rusreformen|rusreform]] ble lagt frem av [[Erna Solbergs regjering]] i 2021,<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/hjelp-ikke-straff-mot-narkotikabruk/id2835347/|tittel=Hjelp, ikke straff mot narkotikabruk|besøksdato=2021-03-19|dato=2021-02-19|forfatter=Helse-og omsorgsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no|sitat=Regjeringen foreslår at bruk og besittelse av mindre mengder narkotika til egen bruk ikke lenger skal straffes. I stedet for straff får personer som blir tatt med illegale rusmidler plikt til å møte for en kommunal rådgivende enhet. Der skal de få informasjon om risiko og helseskader ved bruk av narkotika og tilbud om hjelp. Narkotika skal fortsatt være forbudt.}}</ref> men fikk ikke flertall i [[Stortinget]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Rusreformen|url=http://snl.no/Rusreformen|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2022-09-22|besøksdato=2022-10-21|språk=no|fornavn=Marianne K.|etternavn=Bahus|sitat=Etter FrP gikk ut av regjering og ikke lenger var forpliktet til Granavolden-plattformen, måtte reformen gjennom i Stortinget. Et flertall som besto av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet (56,2 prosent) stemte mot, og forslaget ble nedstemt i juni 2021.}}</ref>

I 2023 vedtok [[Stortinget]] å innføre en aldersgrense på 16 år for kjøp av [[energidrikk]]er med [[koffein]]innhold.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forbrukerradet.no/siste-nytt/mat-og-handel/fortsatt-hoyt-forbruk-av-energidrikk-blant-unge-haster-med-aldersgrense/|tittel=Fortsatt høyt forbruk av energidrikk blant unge: – Haster med aldersgrense|besøksdato=2025-03-30|dato=2024-12-18|fornavn=Linn Elise|etternavn=Jakhelln|språk=no|verk=Forbrukerrådet|sitat=I fjor vedtok Stortinget en 16-årsgrense for kjøp av energidrikk, men hittil har lovgivningen latt vente på seg.}}</ref> Forslaget ble begrunnet med hensyn til helse, særlig ungdoms høye inntak av koffein. [[Forbrukerrådet]] støttet tiltaket, mens [[Mattilsynet]] mente at en aldersgrense var for inngripende.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagensmedisin.no/barn-og-unge-kosthold/aldersgrense-pa-energidrikk-forbrukerradet-i-klinsj-med-mattilsynet/611293|tittel=Aldersgrense på energidrikk: Forbrukerrådet i klinsj med Mattilsynet|besøksdato=2025-03-30|dato=2024-01-12|etternavn=|språk=no|verk=Dagens Medisin|forlag=NTB|sitat=Vi må få et forbud mot å selge energidrikk til barn, mener Forbrukerrådet. Altfor strengt, mener Mattilsynet. […] Likevel: En lovpålagt aldersgrense er for inngripende og ikke noe politikerne bør ty til nå, mener Mattilsynet. De mener mengden koffein barn og får i seg fra energidrikker ikke er så høyt at det er fare for helsen.}}</ref> Per juni 2025 har loven ennå ikke trådt i kraft, men enkelte butikker har likevel innført egne aldersgrenser for salg av energidrikker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forskning.no/mat-og-helse/litt-energidrikk-men-ikke-overdriv-sier-ekspertkomit/1289262|tittel=Litt energidrikk, men ikke overdriv, sier ekspertkomité|besøksdato=2025-03-30|dato=2019-02-01|etternavn=|språk=no|verk=Forskning.no|forlag=NTB|sitat=I dag er det ingen lovpålagt aldersgrense, og hvem som helst kan kjøpe energidrikker. Men flere butikker har likevel satt egne aldersgrenser.}}</ref>

I juni 2025 ble det inngått en politisk avtale mellom [[Arbeiderpartiet]], [[Høyre]], [[Venstre]] og [[Sosialistisk Venstreparti]] om endringer i narkotikapolitikken. Avtalen innebærer at personer over 18 år som blir tatt med ulovlige rusmidler til eget bruk, kan ilegges et [[forenklet forelegg]] med lav bøtesats. Denne reaksjonen skal ikke fremgå av [[rulleblad]]et. For personer under 18 skal det ikke gis forelegg, men henvisning til rådgivende enhet for russaker, uten ruskontroller. Politiet anbefales å avstå fra beslag dersom lovbryteren har rusmiddelavhengighet. Endringen innebærer ikke en [[avkriminalisering]], men markerer et skifte mot mildere og mer helserettede sanksjoner.