Redigerer Rusmiddel (avsnitt)

==Etymologi==

«Rusmiddel» er bare ett av mange samlebegrep for ulike sansepåvirkende stoff brukt til forskjellig «rus». «[[Dop]]» eller bare «stoff» er eksempler på alternativer, i likhet med «(rus)[[gift]]», «[[toksiner]]», «[[legemidler]]», og «nytelsesmidler». I tillegg kommer de endeløse rekkene av slanguttrykk, spesielt for bestemte grupper og typer av rusmidler. ''[[Droge]]'' brukes på norsk først og fremst for preparat brukt til medisin (noe det forsåvidt også gjør på engelsk, fj. «drugstore», og svensk). Alle disse alternativene er imidlertid mindre innarbeidede i norsk fagspråk og dagligtale enn «rusmidler». «Psykoaktive», eller «psykotrope stoff» er en mer nøytral og naturvitenskapelig term, og en egen Wikipedia-artikkel tar derfor for seg [[psykoaktivt stoff]], ut fra et mer rendyrket medisinsk og biokjemisk perspektiv. Artikkelen her tar for seg rusmiddel ut fra et mer helhetlig samfunnsperspektiv.

Begrepet «rusmiddel» har vel å merke blitt kritisert for å være både misvisende og unøyaktig. I vid forstand kan begrepet (mis)forstås som både kjemiske substanser såvel som aktiviteter som er i stand til å skape [[rus]] og [[avhengighet]]. Eksempel på ikke-kjemiske rusmidler i denne betydningen, kan være [[samleie]], [[spilleautomat]]er, [[risikosport]], [[sukker]] og [[hyperventilering]]. Gledesrus, seiersrus, samleierus er uttrykk som viser at også [[rus]]begrepet har en mer utvidet betydning enn den kjemikalieframkalte stemningspåvirkning.

Enkelte avholdsforkjempere bruker betegnelsen «rusgift» – for å påpeke de skadelige virkningene til rusmidlene – men også for å skille mellom psykoaktive rusmidler og andre naturlige typer (se [[Forbundet mot rusgift]]). (Dette kan vel å merke være problematisk i forhold til f.eks. [[sukker]], og visse rusmidler som ikke gir noen fysiologisk avhengighet). Delordet «-middel» henviser imidlertid til nettopp inntagbare substanser (i likhet med lege- og næringsmiddel), og avgrenser mot rus- eller avhengighetsfrembringende handlinger og opplevelser.

På den andre siden kan begrepet «rusmiddel» kritiseres for å redusere en rekke ulike bruksområder (medisinsk, soialt/religiøst, rus/nytelse) til å utelukkende omhandle rus/nytelse. Poenget med begrepet er imidlertid ikke å redusere denne sammenblandingen, men likevel understreke at fellesnevneren er at stoffene allment blir ansett å være anvendelige til rus/nytelse.