Redigerer Runesteinene i Hedeby (avsnitt)

== Hedeby 1 (Eriksteinen) ==
[[Fil:Erikstein.JPG|thumb|Kopi av Eriksteinen ved Vedelspang]]
Eriksteinen (DR 1) ble funnet i [[1796]] i Vedelspang tett ved [[Hedeby]]. Den lå delvis nedsunket i jorden mellom to hauger. Steinen ble senere flyttet til [[Louisenlund (Slesvig)|Louisenlund]]s hage. I dag står steinen på Hedeby Museum. 

Innskriften på Eriksteinen er datert til cirka [[982]] og er risset på grov, rød [[granitt]]. I runesteinens nederste felt finnes det noen lite brukte  samstavsruner (dvs. runer der kvistene er plassert over og under hverandre  på en felles, lang hovedstav){{Trenger klargjøring}}. Foruten samstavsrunerne vises andre trekk, blant annet stungne runer (dvs. runer som ved hjelp av en prikk får en annen lydverdi).  

''Þórulfr reisti stein þenna, heimþegi Sveins, eptir Eirík, félaga sinn, er varð dauðr, þá drengjar sátu um Heiðabý; en hann var stýrimaðr, drengr harða góðr.{{Trenger referanse}}''

Oversatt fra norrønt: ''Thorulv, Svens hirdmand, reiste denne stein etter sin felle Erik, som fant døden da drenger beleiret Hedeby. Han var styrmann og var en dreng med fornemme foreldre.''

Om denne steinen er det to tolkninger: 
* Steinen er reist til minne om en mann i [[Svein Tjugeskjegg]]s [[Hird og hirdmenn|hird]], som døde ved [[Hedeby]], sannsynligvis i kamp på slutten av [[900-tallet]]. Steinen er satt av Torulf for sin kampfelle Erik for å prise hans fortrinn som kriger og skipsfører. 
* Steinen er reist etter et tokt under [[Svein Estridsson|Svein Estridssons]] regjeringstid. 

Lis Jacobsens og Erik Moltkes konklusjon om at kun disse to mulige dateringene er korrekte, er alminnelig anerkjent.<ref>Lis Jacobsen og Moltke, Erik: ''Danmarks runeindskrifter'', Scandia VIII, s. 64-79 </ref><ref>Christensen, Aksel E.: ''Vikingetidens Danmark'', Gyldendal 1969, s. 302f. </ref> 

Hvis den alminnelige tesen er holdbar{{Trenger klargjøring}} må steinen være oppført under samme Svein som Hedeby 3 (se nedenfor), og det kan kun være Svein Tjugeskjegg det hentydes til{{Trenger klargjøring}}. Det har vært mange spekulasjoner om hvilken beleiring det dreier seg om. Det mest sannsynlige er at beleiringen har skjedd kort tid etter at Svein Tjugeskjegg vendte tilbake fra landflyktighet, hvor Hedeby muligens var besatt av svenske eller norske hærførere. Sikkert bevis finnes ikke.