Redigerer Rumi (avsnitt)

== Liv ==
[[Fil:Shams ud-Din Tabriz 1502-1504 BNF Paris.jpg|thumb|Shams-e Tabriz framstilt i et maleri fra tidlig 1500-tallet i en bok med Rumis dikt dedisert til Shams]]

Fødebyen [[Balkh]] ligger i dagens [[Afghanistan]]. Han døde i [[Konya]], i [[Seldsjukkene|seldsjukkenes rike]] i dagens [[Tyrkia]], hvor han også tilbragte det meste av sitt liv. Hans etniske bakgrunn er omdiskutert og det har vært nevnt at han kan være av tyrkisk, persisk eller tadsjikisk opprinnelse. Faren var Baha'od-din Valad, en teolog, jurist og mystiker fra [[Balkh]]. Faren var også kjent i sin samtid som «De lærdes sultan». Rumis mor var Mümine Hatun.

Da [[Mongolene]] invaderte Sentral-Asia en gang mellom 1215 og 1220, måtte hele Rumis familie flykte vestover, sammen med en gruppe av farens disipler. På vei til Anatolia møtte Rumi en av de mest kjente persiske poeter og mystikere, [[Farid al-Din Attar]], i byen [[Nishapur]]. Attar skal angivelig ha fornemmet Rumis åndelige evner. Etter [[hajj|pilegrimsreise]] til [[Mekka]] og et kort opphold i Bagdad slo familien seg ned i [[Karaman]]. Her ble han, 18 år gammel, giftet bort til Cevher Hatun. De fikk to sønner: Sultan Valad og Ala'ed-din Jalabi. Da hustruen døde, giftet han seg på nytt og fikk sønnen Amir 'Alem Jalabi og datteren Melike Hatun.

I 1229 skal Baha al-Din ha blitt invitert av herskeren i Anatolia, 'Ala'ed-din Kay-Qobad, til å komme til [[Konya]] for å være lærer og leder for en [[madrassa]] (religiøs skole) kalt ''Altin Aba''. da han døde, overtok Rumi denne oppgaven i en alder av 25 år. Han fikk fortsatt opplæring i farens religiøse læresetninger av en av farens studenter, Sayyed Burhan ud-Din-e Muhaqqiq. I ni år praktiserte Rumi [[sufisme]] som en disippel av Burhan ud-Din fram til denne døde i 1240-1. Da begynte Rumis mer offisielle og utadvendte rolle, som den læreren som prekte i moskeen i Konya og som lærer i Madrassaen. Rumi reiste i løpet av denne perioden til [[Damaskus]] og skal ha tilbrakt fire år der.

Rumi fant en sjelevenn da han møtte dervisjen Shamsod-din Tabrizi (''Shams fra [[Tabriz]]'') den [[29. november]] [[1244]]. Vennskapet forløste Rumis lyriske forfatterskap, og han skrev en rekke kjærlighetsdikt i [[gasel|ghazal]]-sjangeren. Vennskapet vakte uro og sjalusi blant Rumi og Shams følgere, og Shams forlot Konya i 1246 og på ny i 1248, da han antagelig ble drept. Rumis første samling med dikt, ''Divân-e Shams'', er tilegnet vennen. 

Rumi døde [[17. desember]] [[1273]] i [[Konya]]. Han ble gravlagt ved siden av faren i en praktfull hellig [[türbe]]grav, Museet ''Yeşil Türbe'' («Grønt gravsted») ble reist over graven.