Redigerer Rugiere (avsnitt)

== Etymologi ==
Stammenavnet ''rygir'' er antagelig avledet fra norrønt ''rugr'', [[rug]], og er således forstått som «rugspisere» eller «rugbønder».<ref name="Reallexikon">Hoops, Johannes; Jankuhn, Herbert et al. (2004): ''Reallexikon der germanischen Altertumskunde'', 2. utg., Walter de Gruyter, ISBN 3-11-017733-1, s. 452ff</ref> ''Holmrygir'' og ''ulmerugi'' kan bli forstått som «øyrugiere», eller «øya til rugierne»,<ref name="Reallexikon"/> se nedenfor.

Det er ingen absolutt sikkerhet at folket ''rugii'' som er nevnt av Tacitus, som selv formidlet informasjon han hadde hørt av andre, faktisk var identisk med det lokale folket i det området som senere ble en del av Norge. Det er mulig at navnene har opprinnelse uavhengig av hverandre slik andre navn som tilsynelatende er like, men likevel er forskjellige. Hvis dette er tilfelle var rugierne et østgermansk folk, en av de mange germanske stamme som oppsto i nordlige Europa.

En annen usikkert og omdiskutert forbindelse med ''rugii'' er med navnet på øya [[Rügen]] og stammen ''rugini'', nevnt en gang på en liste av stammer av den [[Angelsaksere|angelsaksiske]] skribenten [[Beda den ærverdige|Beda]] tidlig på [[700-tallet]] i hans verk ''Historia ecclesiastica gentis Anglorum (Det engelske folks kirkehistorie)''.<ref name="Reallexikon"/> En del forskere har foreslått at rugii ga sitt navn til øya Rügen i hva som i dag er nordøstlige [[Tyskland]], men andre har presentert alternative hypoteser av Rügens [[etymologi]] som knytter navnet til [[middelalderen]]s folkestamme ''rani'' eller ''rujani'', en [[Slavere|slavisk]] stamme.<ref name="Reallexikon"/> Om ''rugii'' og Bedas ''rugini'' var identisk har forblitt spekulativt. Det samme er koblingen mellom ''rugii'' og rugierne i Norge.