Redigerer Ruanda-Urundi (avsnitt)

== Oversikt ==
De uavhengige [[Kongedømmet Rwanda|kongedømmene Rwanda]] og [[Kongedømmet Burundi|Burundi]] ble annektert av [[Tyskland]] sammen med andre stater i  [[Great Lakes (Afrika)|Great Lakes]]-området på slutten av det nittende århundret og tidlig i det tjuende. Området hang sammen med [[Tysk Østafrika]] og hadde minimal tysk tilstedeværelse.

[[Fil:Eastafrikaoccupation1916.jpg|thumb|left|Frimerke fra [[Belgisk Kongo]], med stempling for den belgiske okkupasjonen i 1916.]]

I [[første verdenskrig]] ble området vunnet av styrker fra [[Belgisk Kongo]] i 1916. [[Versaillestraktaten]] delte Tysk Østafrika, og størstedelen gikk til [[Storbritannia]] under navnet [[Tanganyika]]. Den vestligste delen, som offisielt ble omtalt som «Det belgisk okkuperte østafrikanske  Ruanda-Urundi.{{tr}} 

Belgierne var mye mer involverte i territoriet enn tyskerne hadde vært, særlig i Rwanda. Til tross for mandatet Belgia hadde, som sa at de skulle utvikle området og gjøre det klart for selvstendighet, praktiserte de også her «[[Raubwirtschaft]]»-politikken fra Belgisk Kongo. Belgia krevde at territoriene skulle tjene penger for «moderlandet», og at intern utvikling måtte komme fra midler samlet i territoriet. Disse midlene kom i hovedsak fra [[kaffe]] som ble dyrket i regionens gunstige, vulkanske jordsmonn. Befolkningen ble også tungt skattlagt og måtte utføre pliktarbeid.{{tr}}

For å implementere sine visjoner for territoriet benyttet Belgia seg av de eksisterende maktstrukturene. Herskerklassen bestod i hovedsak av [[tutsi]]er, mens mesteparten av befolkningen ellers var [[hutu]]er. De belgiske administratorene holdt seg til datidens raseteorier og mente at tutsiene var overlegne i forholdt til hutuene.{{tr}} Hutuene hadde spilt en større rolle i administrasjonen av landet før det belgiske regimet ble innført, men belgierne forenklet systemet ved å basere det på etniske skiller. Sinnet og frustrasjonen over undertrykkingen ble i hovedsak fokusert på tutsieliten i stedet for på en kolonimakt som befant seg langt vekke, noe som skulle å stor betydning for folkemordet som skjedde tiår etter selvstendigheten.

Etter at Folkeforbundet ble oppløst, kom regionen under [[FN]]s tilsynsordning i 1946. Dette sa at Belgia skulle gjøre områdene klare for selvstendighet, men belgierne mente det ville ta tiår før området var klart til dette.{{tr}}.

Selvstendigheten kom i stor grad på grunn av hendelser andre steder. På 1950-tallet vokste det frem en selvstendighetsbevegelse i Belgisk Kongo og belgierne forstod at de ikke lenger kunne kontrollere området. Ruanda-Urundis større nabo ble uavhengig i 1960 og etter to år med raske forberedelser ble også Ruanda-Urundi selvstendig 1. juli 1962, og delt i de to selvstendige landene Rwanda og Burundi. Det tok to år før styresmaktene i de to landene var helt separert fra hverandre.