Redigerer
Route 66
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == [[Fil:US 66.svg|150px|thumb|Route 66 hovedveisskilt.]] I 1923 begynte man i USA å snakke om å etablere et nasjonalt hovedveissystem. Dette skulle ikke bygges fra grunnen av, men skulle settes sammen av allerede eksisterende veier, noen av disse skulle forbedres, og det skulle også bygges nye veier. I 1926 ble flere veier etablert, blant annet altså også US 66. I 1927 ble det satt opp skilt på veistrekningen fra Chicago til Los Angeles. I 1928 ble det gjennomført et løp fra Los Angeles til [[New York]], og den første del av ruten, fra Los Angeles til Chicago, gikk på Route 66. På utvalgte steder langs Route 66 stod berømtheter, blant andre Will Rogers, klar til å hilse på løperne når de kom forbi. Etter hvert vokste trafikken på veien, som de fleste steder var forholdsvis flat. Den ble derfor en yndet rute for lastebiler som fraktet gods mellom øst og vest. I 1930-årene i den såkalte ''[[Dust Bowl]]'' (en lang tørkeperiode, som la mange landbrukseiendommer i Midtvesten øde), reiste mange bønder, ikke minst fra Oklahoma og Kansas, til California for å få jobb. De fleste av disse menneskene, som litt hånlig ble kalt for "oakies", reiste langs Route 66. [[Fil:Oatman highway.jpg|150px|thumb|Her fører Route 66 gjennom Oatman, Arizona]]Trafikken på veien medførte at mange små samfunn skjøt opp langs veien, og under depresjonen klarte noen av disse samfunn seg noe bedre enn andre småbyer i USA, da mange av beboerne levde av å handle med de reisende på veien. Bensinstasjoner, restauranter og moteller blomstret i disse små byer. Store deler av den opprinnelige hovedveien var som alle andre tidlige hovedveier jord- eller grusdekket, men i 1938 ble Route 66 den første hovedvei som ble asfaltert i hele sin lengde. På tross av dette var mange strekninger på veien livsfarlige å kjøre, og økenavnet ''"Bloody 66"'' ble brukt om flere av disse strekningene. Særlig ga strekningen gjennom [[Black Mountains]] i Arizona anledning til problemer. Strekningen var fylt med skarpe hårnålssvinger og stigningene var de bratteste på hele ruten. Mange reisende var så redde for å kjøre denne strekningen at de leide lokale som veivisere. Under [[2. verdenskrig]] ble veien også flittig benyttet, da reiste enda flere mennesker mot vest for å arbeide for krigsindustrien i California. Veien, som allerede var populær, ble brukt av mange av de som tok turen mot vest, og også militæret benyttet Route 66 til transport av utstyr. [[Fil:PaintedDessert.jpg|150px|thumb|Painted Desert nær Route 66 i Arizona]]I [[1950-årene]] ble veien primært brukt av de mange mennesker som etter hvert hadde fått mer fritid, og som reiste til Los Angeles på ferie. [[Painted Desert]], [[Grand Canyon]] og det store meteorkrater, alle i Arizona var blant de attraksjoner som turistene stoppet ved langs eller i nærheten av veien. Turismen fikk også nye forretninger til å blomstre opp, blant annet isboder, nye moteller, butikker med indiansk kunsthåndverk og mye annet. [[Meramechulene]] nær [[St. Louis]], Missouri, reklamerte langs vejen med at her kunne man se [[Jesse James]] sitt tilfluktssted, og i [[Springfield (Missouri)|Springfield]], Missouri oppstod verdens første "Drive Thru" restaurant: ''Red's Giant Hamburgers''. Route 66 ble simpelthen symbolet på et USA som ble bundet sammen av bilene. I 1956 begynte nedturen for Route 66. Den daværende president, [[Dwight D. Eisenhower]], skrev under et lovforslag som etablerte USA sitt nye motorveinett, ''"The Interstate Highway Act"''. Eisenhower var under [[2. verdenskrig]] blitt imponert av [[Tyskland]]s motorveier, og ønsket å etablere et tilsvarende veinett i USA. [[Fil:BurmaShaveSigns Route66.jpg|150px|thumb|Veiskilter, som egentlig er en reklame for firmaet Burma Shave]]Etter hvert som nettet av [[Interstate Highway System|Interstate Highways]] ble utbygget, forsvant betydningen av det gamle hovedveinettet, og det gikk også ut over Route 66. I dag forbinder Interstate Highway 80 (eller bare I-80) Chicago med [[San Francisco]], fra Los Angeles til Chicago kommer man fortest ved å ta I-15 til [[Salt Lake City]] i [[Utah]], hvor den møter I-80. Man kan også reise gjennom [[Colorado]] og Kansas til Missouri. Fra det sydlige California gjennom Arizona, New Mexico, Texas og Oklahoma går I-40, og gjennom Missouri og Illinois går I-44 og I-55. Turen fra Los Angeles til Chicago kan i dag gjøres på omkring 30 timer, mens det tok flere dager langs Route 66. Mange av de strekninger som i dag er Interstate Highways, var opprinnelig deler av Route 66 som ble bygget ut til motorveier. På slutten av [[1960-årene]] ble I-40 ferdig, og dermed flyttet nesten all trafikken vekk fra Route 66. Etter hvert som de forskjellige Interstatestrekninger ble ferdige, ble hovedveiskiltene fjernet fra de tilsvarende strekninger av Route 66. Det siste sted hvor veien ble nedlagt, var i [[Williams]], Arizona i [[1984]]. I [[1985]] ble Route 66 endelig tatt ut av hovedveisystemet, selv om den ikke ble erstattet av noen enkelt Interstate. [[Fil:Route66KingHack.jpg|150px|thumb|Route 66 mellem Kingman og Hackberry, Arizona, som den så ut i juli 2006]]Noen deler av Route 66 ble i stedet overtatt av delstatene som statsveier, noen deler ble lokale eller private veier, mens andre deler ble oppgitt helt og fikk lov til å forfalle. === Endringer av ruten === Allerede i [[1930-årene]] ble Route 66 endret flere ganger, og senere har det skjedd ytterligere endringer. Blant annet er veien blitt ledet utenom flere større byer, for eksempel [[St. Louis, Missouri]] og [[Oklahoma City]], Oklahoma. Veien ble også forlenget slik at den sluttet i [[Santa Monica (California)|Santa Monica]] i stedet for Los Angeles, men den har aldri gått helt ut til [[Stillehavet]], som mange ellers påstod. Den stanset noen kilometer før havet, noenlunde der hvor Olympic Boulevard i Santa Monica i dag krysser I-10.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon