Redigerer Rossriflen (avsnitt)

==Historikk==
Under [[boerkrigen]] oppsto det uenighet mellom Canada og [[Storbritannia]] om lisensproduksjon av Lee-Enfieldrifler i Canada. Canadiske myndigheter bestemte seg da for å satse på en egen rifletype designet av [[Charles Ross]]. 12&nbsp;000 rossrifler ble bestilt i 1903.

I motsetning til de fleste samtidige rifler, slik som Lee-Enfield og [[Karabiner 98k|Mauser]] der man må vende sluttstykket 45 grader for å lade om, kunne men på Rossriflen trekke sluttstykket rett tilbake. Dette gav teoretisk sett Rossriflen en høyere skuddtakt, ga den mindre vekt, og gjorde at den kunne taes fra hverandre uten spesialredskaper.

Fabrikken hadde ingen erfaring med våpenproduksjon, og den politiske situasjonen gjorde at riflen ble ikke tilstrekkelig prøvet ut og modifisert for militærtjeneste før den ble sendt ut til troppene. Resultatet var at den led av en rekke «barnesykdommer». Disse ble utbedret etter hvert som de ble funnet, men prosessen med å perfeksjonere våpenet tok mer enn et år. De kanadiske soldatene mistet fort tillit til våpenet, og begynte mer eller mindre i åpenlyst å bruke [[Lee-Enfield]]-rifler de fant på slagmarken.<ref>Duguid, Col. A.F. (1999): ''A Question of Confidence; The Ross Rifle in the Trenches" ([[Service Publications]]).</ref> Da Rossriflen endelig var kommet til et punkt der den var blitt et egnet militærvåpen, hadde allerede hæren satt i gang med å væpne om styrkene med britiske rifler, og Rossriflen ble tatt ut av førstelinjetjeneste.<ref name="Phillips, J. 2005">Phillips, J. et al ''The Ross Rifle Story'' ([[The Casket Printing & Publishing Co.]], 2005).</ref>

Våpenet hadde et langt og ganske tungt løp, og var meget presist. I mange år var den et populært våpen i skytekonkurranser, der Lee-Enfield og amerikanske [[Springfield M1903]] med sine høyere toleranse ikke var like egnet.