Redigerer Rosshavsgruppen (avsnitt)

== Personell ==
[[Fil:RossSeaParty.jpg|thumb|alt= En gruppe på 19 menn stilt opp på tre rekker, mange av dem i marineuniform.|Rosshavsgruppens medlemmer:<br /> Bakre rekke fra venstre: [[Ernest Joyce|Joyce]], Hayward, Cope, Spencer-Smith.<br />Midtre rekke: [[Aeneas Mackintosh|Mackintosh]] tredje fra venstre, Stenhouse fjerde fra venstre.]]
Til å lede Rosshavsgruppen valgte Shackleton [[Aeneas Mackintosh]] etter først å ha forsøkt å overtale [[Admiralty]] til å stille et marinemannskap til rådighet. Mackintosh var i likhet med Shackleton en tidligere offiser i den britiske handelsflåten og hadde deltatt på [[Nimrod-ekspedisjonen]] fram til han ble utsatt for et uhell som endte med at han mistet et øye.<ref>Shackleton (1911), s. 52–53</ref> En annen veteran fra Nimrod, [[Ernest Joyce]], som hadde startet sin Antarktis-karriere på [[Robert F. Scott]]s [[Discovery-ekspedisjonen|Discovery-ekspedisjon]], fikk ansvaret for hunder og sleder. Shackletons biograf, [[Roland Huntford]], beskrev Joyce som «en merkelig blanding av svindel, fargeprakt og dyktighet»,<ref>Huntford, s. 194</ref> men hans innsats med depotlegging under Discovery-ekspedisjonen hadde imponert Shackleton.<ref>Tyler-Lewis, s. 21–22</ref>  [[Ernest Wild]], en underoffiser i [[Royal Naval]], var bror av [[Frank Wild]] som seilte med Shackleton på «Endurance» som nestkommanderende.<ref>Huntford, s. 414</ref>

Flere hadde blitt hyret inn til gruppen temmelig hastig, noe som reflekterte den korte tiden Shackleton hadde satt av til innledende organisering av ekspedisjonen. [[Joseph Stenhouse]], en ung offiser fra [[British India Steam Navigation Company]], ble utnevnt til «Aurora»s styrmann etter å ha reist fra Australia til London for å få et møte med Shackleton.<ref>Haddelsey, s. 21–22</ref> [[Arnold Spencer-Smith]], en prest i [[Scottish Episcopal Church]] og tidligere skolemester, var med som erstatning for et av de opprinnelige ekspedisjonsmedlemmene som hadde blitt sendt på aktiv tjeneste i [[første verdenskrig]].<ref>Huntford, s. 412–413</ref> [[Victor Hayward]], en økonomiassistent fra London med sans for eventyr, ble rekruttert fordi han hadde jobbet på en ranch i Canada.<ref>Tyler-Lewis, s. 31–32</ref>

Selv om Rosshavsgruppens hovedoppgave var å legge ut forsyningsdepoter, omfattet Shackletons plan et vitenskapelig program for å utføre biologiske, meteorologiske og magnetiske undersøkelser i regionen. Leder for den vitenskapelige staben var Alexander Stevens, en skotsk geolog og forhenværende teologistudent.<ref>Tyler-Lewis, s. 41</ref> John Cope, en 21-åring som hadde studert ved Cambridge, var gruppens biolog og ble senere ekspedisjonens skipslege.<ref name= "TL50">Tyler-Lewis, s. 50</ref> To andre vitenskapsmenn ble tatt med fra Australia: fysikeren [[Richard W. Richards|Dick Richards]] og kjemikeren Keith Jack. En australsk slektning av Spencer-Smith, Irvine Gaze, ble med som vitenskapelig assistent.<ref name="TL50"/>