Redigerer Rosekrigene (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Striden mellom de to husene startet da [[Richard II av England|Rikard II]] ble styrtet av [[Henrik IV av England|Henry Bolingbroke]], [[hertug av Lancaster]], i [[1399]]. Han var sønn av Edvard IIIs tredje sønn, [[John of Gaunt|John av Gaunt]], og hadde dermed et svakt krav på tronen. Ifølge presedens skulle kronen ha gått til en mannlig etterkommer av [[Lionel av Antwerpen]], som var Edvard IIIs andre sønn. Rikard II hadde selv navngitt Lionels sønnesønn [[Roger Mortimer, 4. jarl av March]] som arving. Men Bolingbroke lot seg krone som Henrik IV, og fordi Rika 

ard II hadde vært en upopulær konge, ble han akseptert. 

Henrik IV døde i [[1413]], og hans sønn ble kronet som [[Henrik V av England|Henrik V]]. Han var en dyktig hærfører, og hans militære resultater mot [[Frankrike]] i [[Hundreårskrigen]] styrket hans popularitet enormt. Han kunne dermed også styrke Huset Lancasters krav på tronen. Før [[slaget ved Agincourt]] ble det avslørt en konspirasjon mot Henrik V, ledet av [[Richard, 3. jarl av Cambridge]]. Richard, som var sønn av [[Edmund of Langley|Edmund av Langley]], ble henrettet. Hans kone, [[Anne de Mortimer]], hadde et krav på tronen, ettersom hun var datter av [[Roger Mortimer, 4. jarl av March]] og dermed etterkommer etter Lionel av Antwerpen. Da Henrik V døde i [[1422]] kom [[Henrik VI av England|Henrik VI]] på tronen. Han var en svak konge, og det ble raskt klart at [[Richard Plantagenet, 3. hertug av York]], som var sønn av Richard, hertug av Cambridge og Anne Mortimer, ville utfordre ham.