Redigerer Rosamund Clifford (avsnitt)

== Hadde hun noen barn? ==
Historikerne er delt over spørsmålet om Rosamunds forhold til kongen produserte barn eller ikke. Spørsmålet er komplisert ved vanskeligheten over å skille fakta i Rosamunds liv fra den mengde av [[legende]]r og [[myte]]r som omgir det. Mange historikere har konkludert med at Rosamund antagelig født et enkelt barn med kongen, men det kan ikke identifiseres eller spesifisere en fødselsdato for det. En del moderne forfattere, blant annet Alison Weir, er av det mening at Rosamund ikke fikk noen barn, men om dette betyr at hun aldri hadde en fødsel eller kun at ingen barn overlevde barndommen er fortsatt uklart.

Legendene har knyttet to av kong Henriks illegitime sønner til Rosamund: [[Geoffrey av York|Geoffrey Plantagenet]] ([[1151]]–[[1212]]), [[erkebiskop av York]], og [[William Longespée, 3. jarl av Salisbury|William Longespée]] (ca. 1180–1226), [[jarl av Salisbury]]. Hennes moderskap for disse to ble først påstått århundrer senere. Ingen av dem var hennes sønner. Henrik og Rosamund møttes rundt 1163, og deres forhold varte fram til [[1176]]. Geoffrey og Rosamund ville derfor være på omtrent samme alder. I tillegg er Geoffrey direkte attestert til en ellers ukjent kvinne ved navn Ykenai, sannsynligvis en annen elskerinne av kongen. Moren til William Longespée er derimot en gåte i mange år, men sannheten ble avdekket da et dokument som ble utstedt av ham ble funnet. Det inneholdt en referanse til «Comitissa Ida, mater mea» (''grevinne Ida, min mor'').<ref>''Bradenstoke Cartulary'', 1979</ref> Hun var Ida de Toeny, grevinne av Norfolk.

Andre fortellinger
Lite er kjent om Rosamund, men hun er diskutert i flere bøker om [[Eleanor av Aquitaine]], Henriks dronning. Legendene om hennes liv er mange, men svært få solide fakta er tilgjengelige. Fortellingen om at hun ble forgiftet av en sjalu Eleanora er helt sikkert ikke sann, og det samme er fortellingen om at Henrik bygde en jakthytte for henne i [[Woodstock]] og omga den med en hage som var en labyrint («Rosamund's Bower», Rosamunds løvhytte, ble revet da [[Blenheim Palace]] ble bygget i nærheten. I Den franske krønike i London er hun, merkelig nok, beskrevet som brent til døde av Henriks hustru. I løpet av [[elisabethansk tid]] ble fortellinger om at Rosamund var blitt myrdet av Eleanora av Aquitaine populære, men ''Ballad of Fair Rosamund'' av [[Thomas Delaney]] og ''The Complaint of Rosamund'' av [[Samuel Daniel]] (1592) er ren fiksjon.

Det er antatt at hun kom inn i kong Henriks liv på den tid da dronning Eleanora var gravid med sitt siste barn, [[Johan av England|Johan]], som ble født den [[24. desember]] [[1166]] i [[Oxford]]. Faktisk er Eleanora kjent for å ha født Johan ved Beaumont Palace heller enn Woodstock: grunn for at Johan ble født ved Beaumont Palace var at selv om det var planlagt at det skulle skje ved Woodstock, nektet hun etter å ha funnet Rosamund der.

Autoritetene har ulike meninger om Rosamund ble værende avsondret i Woodstock mens Henrik dro fram og tilbake mellom England og hans kontinentale besittelser, eller om hun reiste sammen med ham som en del av hans husholdning. Om det siste var tilfellet kan de to ikke tilbrakt mer enn en fjerdedel av tiden sammen av tidsrommet 1166 og 1176. Som historikeren [[Marion Meade]] har sagt det: «Til tross for all hennes påfølgende berømmelse, må Rosamund ha vært en av de mest neglisjerte konkubiner i historien». Historikerne synes å være enige om at Rosamund var det motsatte av Eleanoras personlighet, og at Henrik og Rosamund synes å ha delt en dyp kjærlighet.

Rosamund har ofte blitt knyttet til landsbyen [[Frampton on Severn]] i [[Gloucestershire]], en av hennes fars besittelser. Walter begunstiget møllen ved Frampton til klosteret [[Godstow Abbey]] til gode for sjelene til datteren Rosamund og hustruen Margaret. Landsbyens gressbane i Frampton ble kjent som Rosamund's Green ved [[1600-tallet]].<ref>British History Online: [http://www.british-history.ac.uk/report.aspx?compid=15790 Frampton on Severn]</ref>