Redigerer Rosa Luxemburg (avsnitt)

==Liv==
===Bakgrunn og tidlige år===
Hun ble født den 5. mars 1871 inn i en jødisk familie, som datter av Edward Eliasz («Elisza») Luxenburg (1830–1900)<ref name="Geni2020a" /> og hans kone Line, født Löwenstein. Familien hadde adressen Staszica 37 i den polske byen [[Zamość]],<ref name="Geni2020c"/><ref name="EncyclopediaMarxism2020"/> som den gangen var en del av Lublinguvernatet i [[Kongress-Polen]]. I dag er denne byen en del av landkommunen ([[gmina]]) [[Gmina Zamość]], som befinner seg i [[Zamość fylke]] i [[Lublin voivodskap]] i det sørøstlige Polen. 

Fødselsdatoen er usikker, men fødselsattesten nevner 25. desember 1870. Som svar på et bursdagsbrev som nevner denne datoen, skrev hun i 1907 at fødselsattesten ble utstedet senere og at datoen var blitt «korrigert». Hun hevdet at hun faktisk «ikke var så gammel». Hennes familie og hun selv feiret alltid bursdagen den 5. mars. Under [[immatrikulering]]en ved det naturvitenskapelige fakultet ved [[universitetet i Zürich]] oppga hun 1871 som fødselsår.<ref name="UniversitätZurich2020"/> Av denne grunn oppgir nyere biografier den 5. mars 1871 som fødselsdato.<ref name="Geni2020c"/><ref name="EncyclopediaMarxism2020"/><ref name="Britannica2020"/><ref name="Bronner2004_13"/><ref name="Hirsch1969_7"/><ref>John Peter Nettl: ''Rosa Luxemburg.'' 1965, S. 62, Fn. 11; Annelies Laschitza: ''Rosa Luxemburg'', 1996, S. 13.</ref> Familienavnet ''Luxenburg'' var i farens levetid blitt endret til ''Luxe'''m'''burg'' i offisielle dokumenter. Dette var en skrivefeil, men hun beholdt likevel dette etternavnet. Hennes fornavn ''Rozalia'' forkortet hun konsekvent til ''Rosa'' (på polsk: ''Róża'').<ref name="Hirsch1969_8"/>

Luxemburg studerte blant annet [[filosofi]] og [[samfunnsøkonomi]] ved [[Universitetet i Zürich]]. I mai 1897 tok hun [[doktorgrad]] der med sin avhandling ''Polens industrielle utvikling'' (''Die industrielle Entwicklung Polens''). Hennes forfatterskap omfattet litteratur som var basert på [[marxisme|marxistisk]] tenkning. Det eneste av hennes verker om økonomi som ble publisert i løpet av hennes levetid, var ''[[Akkumuleringen av kapital: Et bidrag til en økonomisk forståelse av imperialisme]]'' (1913). De seks første bindene av hennes samlede verker ble utgitt fra 1970 til 1975. De to siste ble utgitt i henholdsvis 2014 og 2017.{{Trenger referanse}}

=== Politisk virke ===
Mot det polske sosialistpartiets [[nasjonalisme]] grunnla hun i 1893 sammen med [[Leo Jogiches]] tidsskriftet ''Sprawa Robotnicza'' («arbeidersak»). Luxemburg mente at Polens uavhengighet kun var mulig gjennom en revolusjon i [[Tyskland]], [[Østerrike]] og [[Russland]]. Hun mente også at det viktige var kampen mot [[kapitalismen]] i seg selv, ikke kampen for et uavhengig Polen og slett ikke for et sjåvinistisk og reaksjonært sådant.{{tr}}

I 1898 fikk hun gjennom sitt ekteskap tysk statsborgerskap og engasjerte seg i venstrefløyen i [[SPD]], hvor hun skarpt avgrenset seg fra [[Eduard Bernstein]]s [[revisjonisme]]teori. Hun så en revolusjon uten voldsbruk og borgerkrig («med alle dens redsler»), som en «latterlig småborgerlig illusjon». Parlamentarismen, hevdet hun, overvurderte reformarbeid og samarbeid mellom klasser. Marxister som håpet at forskjellige samfunnsklasser kunne gå sammen og diskutere, for så å gå til stemmeurnen, «har glemt sosialismens ABC», skrev hun: Sosialismen kunne ikke innføres gjennom folkeavstemninger fordi «de herskende klasser» ville stanse eller påvirke disse.<ref>{{Kilde www|url=http://www.vl.no/verdidebatt/innlegg/11751069-romantisering-av-en-revolusjonaer-fanatiker|tittel=Romantisering av en revolusjonær fanatiker|besøksdato=2019-05-28|språk=no|verk=www.vl.no|arkiv-dato=2021-09-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210926155457/https://www.vl.no/verdidebatt/innlegg/11751069-romantisering-av-en-revolusjonaer-fanatiker/|url-status=yes}}</ref>

Sammen med blant andre [[Clara Zetkin]] og [[Karl Liebknecht]] grunnla hun [[Spartakusforbundet]] i 1915. De engasjerte seg mot [[første verdenskrig]] (og brøt dermed SPDs [[Burgfrieden|borgfred]] med den tyske regjeringen), som de mente var en [[imperialisme|imperialistisk]] krig som ikke arbeiderklassen hadde noen interesse i, og talte bl.a. for militærnektelse, noe som førte til at Luxemburg ble fengslet i perioder under krigen. Hun skrev i denne tiden en rekke artikler, blant annet ''Die Russische Revolution'', hvor hun viser til de byråkratiske farene ved et [[bolsjevikene|bolsjevikisk]] partidiktatur i Russland. Likevel fortsatte hun arbeidet for et ''[[Proletariatets diktatur]]'' etter [[Karl Marx]]' forbilde (i hans skrift ''Borgerkrigen i Frankrike'' om oppstanden i Paris 1871, den såkalte «[[Pariskommunen]]»).

=== Attentatet ===
Hun ble, etter at begge var blitt arrestert, skutt sammen med Liebknecht den 15. januar 1919 av høyreorienterte [[frikorps]]-soldater under det mislykkede spartakistopprøret i [[Berlin]]. Etter arrestasjonen ble begge slått halvt bevisstløse med geværkolber ved Eden hotell. Liebknecht ble kjørt vekk fra hotellet i bil, slept ut ved [[Tiergarten]]-parken og skutt der. Liket hans ble etterlatt på en førstehjelpsstasjon som «ukjent mann». 

Frikorpssoldatene opererte på ordre fra den [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|sosialdemokratiske]] innenriksminister [[Gustav Noske]]. Dagen før mordene ble et dikt, som i tvetydige vendinger oppfordret til å myrde Luxemburg og Liebknecht, offentliggjort i den sosialdemokratiske hovedavis ''Vorwärts''. Luxemburg gav seg etter arrestasjonen tid til å sy fast sømmen på skjørtet, som hadde raknet under arrestasjonen. Hun satte seg til å lese i [[Faust]]. Da hun ble ledet ut fra hotellet rundt kl 23:40, ventet soldaten Otto Runge utenfor bygningen, og slik han hadde gjort med Liebknecht, slo han geværkolben mot venstre side av hodet hennes med slik kraft at hun ramlet på gaten. En mann sprang frem og slo den bevisstløse kvinnen i ansiktet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dieterwunderlich.de/Rosa_Luxemburg.htm|tittel=Rosa Luxemburg {{!}} Dieter Wunderlich: Buchtipps und mehr|besøksdato=2022-10-26|språk=de-DE}}</ref> Hun ble så slengt inn i en bil, skutt gjennom hodet av løytnant Kurt Vogel og dumpet i [[Landwehrkanal]]. Hun ble først funnet 31. mai.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=pIA7AYyZPfkC&pg=PA302&lpg=PA302&dq=runge+%22rosa+luxemburg%22&source=bl&ots=2jYH-XUjau&sig=BLDtcjEtJiikcEZCw5_KCdiuy14&hl=no&ei=IglvSuSmBszOjAeKrbWUBQ&sa=X&oi=book_result&ct=result|tittel=Rosa Luxemburg: Ideas in Action|etternavn=Frölich|fornavn=Paul|dato=1972|utgiver=Pluto Press|isbn=978-0-902818-19-4|språk=en}}</ref> 

I dag ønsker man å oppkalle Liechtenstein-broen, som hun ble kastet fra, etter henne.<ref>{{Kilde avis|tittel=Brücke soll symbolisch nach Rosa Luxemburg benannt werden|url=https://www.welt.de/print-welt/article285031/Bruecke-soll-symbolisch-nach-Rosa-Luxemburg-benannt-werden.html|avis=DIE WELT|dato=2004-01-08|besøksdato=2022-10-26|språk=de|etternavn=dpa}}</ref> Soldaten som slo inn hodet på henne, Runge,<ref>{{Kilde www|url=https://www.firstworldwar.com/features/bloodhounds.htm|tittel=First World War.com - Feature Articles - The Bloodhounds of Berlin|besøksdato=2022-10-26|verk=www.firstworldwar.com}}</ref> fikk, som den eneste, et par måneders fengsel. Løytnant Vogel, som skjøt henne, ble idømt to år og fire måneders fengselsstraff for «misbruk av tjenestemyndighet og fjerning av et lik». [[Wilhelm Canaris]], senere sjef for [[Abwehr]], var medlem av krigsretten som dømte i saken. 17. mai 1919 tok han seg turen til [[Moabit-fengselet]] i Berlin, der Vogel sonet. Canaris var forkledd som «løytnant Lindemann» med en forfalsket overføringsordre til et annet fengsel. Han tok med løytnant Vogel, slik at dommeren altså hjalp den dømte til å rømme fra sin straff. Canaris ble aldri straffet for dette. Tvert om forfremmet riksvernminister [[Gustav Noske]] ham til kommunikasjonsmann.<ref>Guido Knopp: ''Hitlers krigere'' (s. 284), forlaget Historie & kultur, Oslo 2008, ISBN 978-82-92870-06-8</ref> Vogel fikk hjelp til å flykte videre til [[Nederland]], der han fikk [[amnesti]]. Kaptein [[Waldemar Pabst]] som førte kommandoen under drapene, gikk helt fri, enda han hadde skrytt av det.<ref>[http://books.google.no/books?id=VMqpuY24EkoC&pg=PA44&lpg=PA44&dq=%22kurt+vogel%22+rosa&source=bl&ots=6ayPG1IoVl&sig=87NsVr-FOsVJRA2hDfg_7gBRw3w&hl=no&ei=EUlxSpvQO8SMjAehqeWFDA&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=7 Google Bøker]</ref> Han døde i sin seng i [[1970]].<ref>Geert Mak: ''Europa'' (s. 204-5), forlaget Cappelen Damm, Oslo 2008, ISBN 978-82-02-27348-4</ref>