Redigerer Ronny Johnsen (avsnitt)

== Karriere ==
Johnsen er oppvokst i [[Stokke (tettsted)|Stokke]] i [[Vestfold]]. Etter to sesonger på {{Fk|Stokke}}s A-lag, gikk han til [[Eik-Tønsberg]] i 1987. Hos Eik viste han seg som en anvendelig spiller som ble brukt i nesten alle posisjoner unntatt i mål. Juli 1991 tok [[Egil Olsen]] ham ut på landslaget uten verken å ha spilt i toppdivisjonen eller ha vært involvert på aldersbestemte landslag.<ref>{{Kilde avis |avis=Aftenposten |tittel=Debuttanten måtte ha luft |forfatter=Rune Brynhildsen |dato=1991-07-30 |side=11 }}</ref> Som innbytter for [[Gunnar Halle]] gjorde han sin landslagsdebut i et hjemmetap for {{F|Sverige}} 8. september 1991.<ref>{{Kilde avis |avis=Aftenposten |tittel=Dette tapet tåler vi |forfatter=Håkon Dehlin, Stein Erik Kirkebøen, Kjetil Siem |dato=1991-09-09 |side=11 }}</ref> Påfølgende landskamp fikk Johnsen sin første landskamp fra start, på høyre midtbane i et hjemmetap mot {{F|Tsjekkoslovakia}}.<ref>{{Kilde avis |avis=Aftenposten |tittel=«Mini»-mål, men mini-moro |forfatter=Arild Sandven, Kjetil Siem |dato=1991-09-26 |side=15 }}</ref> I 1991 var Johnsen en av norsk fotball desidert mest ettertraktede spillere. Av klubbene som henvendte seg til Eik med ønske om å hente ham var syv i Eliteserien.<ref>{{Kilde avis |avis=Aftenposten |tittel=Mest efterspurt |dato=1991-09-04 |side=13 }}</ref> I oktober 1991 var Johnsen på et treningsopphold hos {{Fk|Bayern München}}.<ref>{{Kilde avis |avis=Aftenposten |tittel=Ronny jublet mest |forfatter=Stein Erik Kirkebøen |dato=1991-10-27 |side=22 }}</ref> Den tyske storklubben skal angivelig ha vært interessert i å skrive kontrakt med ham. Men reglene tillot kun tre utenlandske spillere å spille av gangen og Bayern hadde på tidspunkt seks utenlandske spillere i stallen. Samtidig gjorde Johnsen det klart at han ikke ville godta en plass på Bayerns amatørlag.<ref>{{Kilde avis |avis=Aftenposten |tittel=Bayern eller ikke? |dato=1991-12-02 |side=14 }}</ref> Valget falt til slutt på {{Fk|Lyn}}.<ref>{{Kilde avis |avis=Aftenposten |tittel=Ronny Johnsen til Lyn |dato=1991-12-22 |side=22 }}</ref>

Da landslaget slo Bermuda 3-1 i en treningslandskamp i februar 1992 ble Johnsen utvist tidlig i andre omgang etter å ha fiket til en motstander som reaksjon på gjentagende stygt spill.<ref>{{Kilde avis |avis=Aftenposten |tittel=Norsk seier og utvisning |forfatter=Magne Johansen |dato=1992-02-05 |side=16 }}</ref>

Hos Lyn ankom Ronny Johnsen et lag som hadde endt sesongen i forveien på fjerdeplass, og med ytterligere forsterkninger på plass hadde klubben store forhåpninger om videre framgang i 1992. Laget ble svekket av skader på Johnsen og andre nøkkelspillere, og endte opp med en litt skuffende femteplass. Johnsen fikk med seg 12 kamper og ett mål på et lag der han ble flyttet litt rundt på banen mellom midtstopper og angrep. Før sesongen 1993 hadde Lyn mistet flere nøkkelspillere. Ikke minst var tapet av midtbanestrateg [[Tom Sundby]] merkbart. Johnsen spilte nitten kamper og scoret fire mål for et Lyn som skuffet stort og endte sesongen med nedrykk. Han fortsatte å bli flyttet rundt i forskjellige posisjoner, både på klubblag og på landslag. Til VM-kvalifiseringskampen borte mot Tyrkia 10. november 1993, som endte med tap 1-2, stilte Norge med Ronny Johnsen som enslig spiss.<ref>{{Kilde avis |avis=Aftenposten |tittel=Flaut tap som fortjent |forfatter= Arild Sandven, Magne Johansen |dato=1993-11-11 |side=47 }}</ref>

Sommeren 1993 imponerte han tilstrekkelig under en treningskamp mellom Lyn og {{Fk|Tottenham}} til at Premier League-klubben inviterte ham i oktober til prøvespill sammen med [[Øyvind Leonhardsen]].<ref>{{Kilde avis |avis=Aftenposten |tittel=Johnsen verdt 5 mill. kroner |forfatter= Elisabeth Randsborg |dato=1993-10-20 |side=20 }}</ref> Leonhardsen og Johnsen spilte en internkamp og en reservelagskamp mot {{Fk|Arsenal}} uten at oppholdet endte med overgang for noen av dem.<ref>{{Kilde avis |avis=Aftenposten |tittel=«Little Norway» |dato=1993-10-28 |side=19 }}</ref> Premier League-klubben {{Fk|Leeds}} ønsket også Johnsen over på prøvespill.<ref>{{Kilde avis |avis=Aftenposten |tittel=Etterspurte VM-helter |dato=1993-10-20 |side=35 }}</ref>

Til tross for nedrykket, og interesse fra Rosenborg, Brann, Start, Bodø/Glimt og Lillestrøm, valgte Johnsen å bli i Lyn.<ref>{{Kilde avis |avis=Aftenposten |tittel=Jeg vil spille for Lyn |forfatter= Knut Nesbø |dato=1993-11-24 |side=35 }}</ref> Landslagssjef Olsen forsikret om at hva Lyn kunne tilby ville kunne være tilstrekkelig for å beholde plassen på landslaget.<ref>{{Kilde avis |avis=Aftenposten |tittel=For mange proffer |forfatter= Magne Johansen |dato=1993-11-08 |side=33 }}</ref> Ettersom landslaget var kvalifisert for spill i VM sommeren 1994, ble terminlistene i 1. divisjon tilpasset hans forventede VM-deltakelse. Imidlertid viste Lyn og Ronny Johnsen såpass sviktende form i sesonginnledningen at landslagstrener Egil Olsen ikke tok ham ut i VM-troppen. I stedet ble en leieavtale med varighet fra 3. juli 1994 frem til 31. desember 1996 fremforhandlet mellom Lyn og Lillestrøm, der klubbene ville dele en overgangssum ved en eventuell fremtidig overgang til utlandet. For Lyn var Johnsen blitt dyr i drift for en ambisiøs 1.-divisjonsklubb med sviktende resultater, mens Lillestrøm hadde behov for en erstatter på spissplass etter salget av [[Mons Ivar Mjelde]] til [[Austria Wien]].<ref>{{Kilde avis |avis=Aftenposten |tittel=Ronny på plass blant de beste |forfatter= Kaj T. Pedersen |dato=1994-06-23 |side=42 }}</ref>

Etter VM i 1994 ble Ronny Johnsen utpekt av Egil Olsen som [[Rune Bratseth]]s arvtager i Norges midtforsvar. Olsen identifiserte Johnsen som en spiller med forutsetninger ganske lik Bratseth sine i det begge var høyreiste med solid fysikk og stor fart. Tester viste at Johnsen var en av få norske spillere på toppnivå som holdt følge med Bratseths hurtighet. På klubbnivå var Johnsen fremdeles tiltenkt en spissrolle hos Lillestrøm, som ga tydelig uttrykk for misnøye med Olsens planer om å gjøre midtstopper av ham. Selv likte Johnsen seg også best som spiss.<ref>{{Kilde avis |avis=Aftenposten |tittel=Ronny fikk sjansen på Runes plass |forfatter= Knut Nesbø |dato=1994-07-29 |side=16 }}</ref> Ut 1994-sesongen spilte Johnsen spiss for Lillestrøm. Da Lillestrøm etter sesongslutt kjøpte tilbake [[Geir Frigård]] fra Kongsvinger, ble Johnsen satset på videre som midtstopper både på klubblag og landslag.<ref>{{Kilde avis |avis=Aftenposten |tittel=Nye sjanser for Ronny |forfatter= Knut Nesbø |dato=1994-11-02 |side=35 }}</ref>

I november 1994 meldte {{Fk|Wolverhampton}} sin interesse for Johnsen, men klarte ikke komme til enighet med Lillestrøm om en avtale.<ref>{{Kilde avis |avis=Aftenposten |tittel=Proff-drømmen brister for Ronny Johnsen |dato=1994-11-26 |side=35 }}</ref>

Sommeren 1995 ble han klar for den regjerende tyrkiske seriemesteren, [[Beşiktaş JK|Beşiktaş]], for en overgangssum som gjorde ham til Norges dyreste fotballspiller.<ref>{{Kilde avis |avis=Aftenposten |tittel=Ronny klar for Tyrkia - pris: 10 mill. |dato=1994-07-30 |side=18 }}</ref>

I 1996 gikk Johnsen til den engelske storklubben [[Manchester United]]. Her hadde han stor suksess i flere år, der høydepunktet kom i 1999 da United og Johnsen vant «[[The Treble]]» med [[FA Premier League]], [[FA-cupen]] og [[UEFA Champions League]].

De senere årene i Manchester var Johnsen plaget av skader, og i [[2002]] gikk han til [[Aston Villa]]. I [[2004]] hadde han et opphold i [[Newcastle United FC|Newcastle]], før han i 2005 kom tilbake til Norge og [[Vålerenga fotball]]. Med Vålerenga vant han [[Tippeligaen]] i [[2005]]. Johnsen la opp etter [[2008]]-sesongen. Han jobber som ekspertkommentator i [[Canal+]].

[[Alex Ferguson]], hans trener under tiden i Manchester United, uttalte i 2021 at Johnsen var en av de tre mest undervurderte spillerne han hadde hatt gjennom de nesten 27 årene han ledet laget.<ref>{{Kilde www |url=https://www.sportbible.com/football/football-news-legends-exclusives-sir-alex-ferguson-park-ji-sung-could-have-shut-down-lionel-messi-20210521 |tittel=Sir Alex Ferguson: If I’d Put Park Ji-Sung On Lionel Messi, We’d Have Beaten Barcelona |besøksdato=2021-05-22 |utgiver=SPORTbible |forfatter=Alex Reid |dato=2021-05-21 |arkiv-dato=2021-05-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210521234842/https://www.sportbible.com/football/football-news-legends-exclusives-sir-alex-ferguson-park-ji-sung-could-have-shut-down-lionel-messi-20210521 |url-status=yes }}</ref>

Johnsen begynte som trener i skolesystemet til [[Wang Toppidrett]] i Tønsberg. Etter mange år tilknyttet Wang og med fartstid fra styret i [[FK Tønsberg]], ble Johnsen ansatt som trener for [[3. divisjon fotball for menn|3. divisjonsklubben]] Eik foran 2020-sesongen. Johnsen var trener for gamleklubben i to år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/sport/fotball/i/GG8yGB/ronny-johnsen-blir-trener-i-gamleklubben |tittel=Ronny Johnse blir trener i gamleklubben |besøksdato=2022-03-27 |utgiver= Aftenposten |dato=2019-10-04 }}</ref> Han ga seg etter 2021-sesongen, hvor Eik endte på andreplass på tabellen bak lokalrival {{Fk|Ørn}} som stakk av med opprykksplassen i [[3. divisjon fotball for menn 2021|avdelingen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/sport/2021/12/09/johnsen-ferdig-i-eik-tonsberg/ |tittel=Johnsen ferdig i Eik Tønsberg |besøksdato=2022-03-27 |utgiver= Nettavisen |dato=2021-12-09 }}</ref>