Redigerer Ronald Knox (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn===
Ronald Knox var sønn av den [[anglikanske]] sogneprest [[Edmund Arbuthnott Knox]] (senere [[biskop]] av [[Manchester]]). Ronald var den yngste av seks barn; hans søsken var Ethel Knox (1879&ndash;1958); [[E. V. Knox|Edmund George Valpy Knox]] (1881&ndash;1971) som ble redaktør av [[Punch magazine]]; Winifred Frances Knox (1882&ndash;1961) som giftet seg med ''James Peck'' og ble kjent som forfatterinne under navnet «[[Winifred Peck]]»; [[Dilly Knox|Alfred Dillwyn Knox]] (1884&ndash;1943) som ble kjent som «Dilly» og var klassisk akademiker og var [[kryptoanalyse|kodeknekker]] under begge verdenskriger; og [[Wilfred Knox|Wilfred Lawrence Knox]] (1886&ndash;1950) som ble anglikansk prest.

===Prest (anglikaner, så katolsk)===
Knox ble i 1912 ordinert til prest i [[Church of England]], altså som anglikaner. Men i 1917 fikk han under innflytelse fra [[Gilbert Keith Chesterton]] over til [[den katolske kirke]], slik han sier det selv.<ref>{{Cite book|url=https://books.google.com/books?id=jYzgBAAAQBAJ|title=Catholic Literary Giants: A Field Guide to the Catholic Literary Landscape|last=Pearce|first=Joseph|year=2014|publisher=San Francisco: Ignatius Press|pages=47, 142|isbn=9781586179441|access-date=18. desember 2016}}</ref> Det førte til at hans far øyeblikkelig stræk ham fra sitt testamente.<ref>'''UK:''' {{cite book|title=The Knox Brothers|url=https://archive.org/details/knoxbrothers0000fitz|publisher=Macmillan|year=1977|isbn=978-0-333-19426-3|edition=1st|location=London|page=[https://archive.org/details/knoxbrothers0000fitz/page/261 261]|oclc=59050056|last1=Fitzgerald|first1=Penelope|author-link1=Penelope Fitzgerald}}  '''USA:''' {{cite book|title=The Knox Brothers|publisher=Coward, McCann & Geoghegan|year=1977|isbn=978-0-698-10860-8|edition=1st|location=New York|page=[https://archive.org/details/knoxbrothersedmu00fitz/page/261 261]|oclc=3090064|last1=Fitzgerald|first1=Penelope|author-link1=Penelope Fitzgerald|lccn=00055492|url-access=registration|url=https://archive.org/details/knoxbrothersedmu00fitz/page/261}}</ref> 

Noe etter, i 1918, ble han presteviet i den katolske kirke. Inspiratoren, G. K. Chesterton, var selb ''High Churck'' anglikaner på den tiden; han var ennå ikke katolikk. I 1922 konverterte Chesterton til katolisismen, og sa at han var blitt influert av Knox' beslutning.<ref>{{Cite web|url=http://www.ronaldknoxsociety.com/|title=The Ronald Knox Society of North America|website=www.ronaldknoxsociety.com|access-date=2016-12-18|archive-date=2016-11-11|archive-url=https://web.archive.org/web/20161111103710/http://www.ronaldknoxsociety.com/|url-status=yes}}</ref>

===Kriminallitteratur, kriminalfortellingens ti bud===
Han utviklet i løpet av sin studietid ved [[Universitetet i Oxford]] en lidenskap for kriminallitteratur. I 1911 holdt han i ''Gryphon Club'' en satirisk tale som gav støtet til den såkalte «[[Sherlockian reading]]». Knox anvendte de historisk-kritiske metoder innen bibeleksegesen på  [[Sherlock Holmes|Sherlock-Holmes]]-historienes «kanon», og lanserte med dette den lektyrepraksis dom søker etter løsningen på problemer med indre mosigelser mellom de forskjellige fortellinger og deres korrekte kronologi. Talen ble utgitt i 1928 i hans ''Essays in Satire'' under tittelen ''Studies in the Literature of Sherlock Holmes''.

Utover ette forfattet han selv egne detektivromaner som ''The Viaduct Murder'' (1925), ''The Three Taps. A detective story without a moral'' (1927) og ''The Footsteps at the Lock'' (1928).

I 1929 forsøkte han som medlem av [[Detection Club]] (som han selv hadde vært med på å stifte) å oppsette regler for den ekte kriminalroman, hans «Ti bud for en ''fail'' kriminalroman» (''Father Knox’s Decalogue''), regler som han offentliggjorde i forordet til sin bok ''Best Detective Stories of 1928–1929''. Ikke alle medlemmer av klubben tok disse ti budene helt alvorliog; noen oppfattet dem som en spøk.De ti budene var:.<ref>Fra ''Introduction'' til ''The Best Detective Stories of 1928-29''. Reprinted in Haycraft, Howard, ''Murder for Pleasure: The Life and Times of the Detective Story,'' Revised edition, New York: Biblio and Tannen, 1976</ref>

# Forbryteren må nevnes tidlig i historien, men det må ikke hver hvis tanker leseren tillates å kjenne.
# Alle [[overnaturlig]]e eller preternaturlige årsakssammenhenger må være utelukkede.
# Ikke mer enn ett hemmelig tom eller én hemmelig passasje kan tillates.
# Ingen så langt ukjente giftstoffer kan benyttes, heller intet hjelpemiddel som ville kreve en lang vitenskapelig forklaring mot slutten.
# Ingen [[kinesere]] må forekomme i historien (Merknad: Dette er en referanse tuil den hyppige bruk ay svært stereotype asiatiske skikkelser i detektivhistorier fra den tidsepoken)<ref>{{Cite journal|last=Rzepka|first=Charles J.|date=2007|title=Race, Region, Rule: Genre and the Case of Charlie Chan|journal=PMLA|volume=122|issue=5|pages=1463–1481|doi=10.1632/pmla.2007.122.5.1463|jstor=25501797|s2cid=143950257|issn=0030-8129}}</ref>
# Ingen tilfeldighet må noensinne hjelpe detektiven, heller ikke kan han få noen uforklarlig intuisjon som viser seg å være rett.
# Detektiven kan ikke selv være den som begår forbrytelsen.
# Detektiven må tilkjenne ethvert sopr ham måtte komme over.
# Detektivens  «sidekick», hans «[[Dr. Watson|Watson]]», må ikke skjule for leseren noen innskytelser han måtte ha fått: hans intelligens må være litt, men bare ganske lite, under det den gjennomsnittlige leser er i besittelse av.
# Tvillingbrødre, eller generelt dobbeltgjengere, må ikke inngå i fortellingeb med mindre leseren er blitt forberedt på det.

===Radiobløff===
I januar 1926 presenterte på Knox på [[BBC Radio]] innslaget ''[[Knox Broadcasting the Barricades]]'', en simulert direktesending om en revolusjon i London.<ref>{{cite web|url=https://genome.ch.bbc.co.uk/page/5c1d5997782341e4ba3eeb25a64147a5|title=Broadcasting the Barricades|website=[[BBC Genome]]|date=16. januar 1926}}</ref>  Sendingen foregav å rapportere lynsjing av flere personer, inkludert en statsråd. Den blandet også inn den [[storband]]musikk fra [[Savoy Hotel (London)|Savoy Hotel]] med lyder av hotellets påståtte ødeleggelse av beskytning fra skyttergravskyts. Sendingen hevdet også at [[Houses of Parliament]] og dets klokketårn var blitt ødelagt. Fordi sendingen skjedde en snørik helg, var avislevering utilgjengelig for store deler av Storbritannia i flere dager. Mangelen på aviser skapte en mindre panikk, ettersom folk mente at kringkastingsarrangementene i London hadde skylden. 

I et intervju på 1980-tallet for sin biografi ''This is Orson Welles'' (1992), sa [[Orson Welles]] at BBC-sendingen ga ham ideen til hans egen CBS Radio-dramatisering fra 1938 av «The War of the Worlds».<ref>Welles, Orson, and Peter Bogdanovich, ''[[This is Orson Welles]]''. HarperAudio, 30 September 1992. {{ISBN|1559946806}} Audiotape 4A 6:25–6:42. Welles states, "I got the idea from a BBC show that had gone on the year before [''sic''], when a Catholic priest told how some Communists had seized London and a lot of people in London believed it. And I thought that'd be fun to do on a big scale, let's have it from outer space — that's how I got the idea."</ref> En BBC-rapport fra 2005 antydet også at Knox-sendingen kan ha påvirket Welles.<ref>{{cite news|url=http://news.bbc.co.uk/newswatch/ukfs/hi/newsid_4080000/newsid_4081000/4081060.stm|title=Show that sparked a riot|last=Snoddy|first=Raymond|publisher=BBC NewsWatch|date=13. juni 2005}}</ref> Manuset til sendingen er gjengitt i ''Essays in Satire'' (1928) som «A Forgotten Interlude».

===Bibeloversettelse===
Fader Knox' mest betydningsfulle bedrifter var på teologiens område. I 1939 forlot han [[Oxford]] og trakk seg tilbake til [[Shropshire]], og der viet han seg til en nyoversettelse av [[Bibelen]] på gruunnlag av ''[[Vulgata]]'' (under hensyntaken til de hebraiske og greske grunntekstene). Hans oversattelse av [[Det nye testamente]] kom i 1945, og av [[Det gamle testamente]] i 1949. Han forfattet dessuten tre kommentarbind til de fire evangeliene, til Paulus-brevene og til [[Johannes åpenbaring|Apokalypsen]] (1953–1956).

Knox anses som en av de mest innflytelsesrike katolske apologeter fra sin generasjon i [[Storbritannia]].