Redigerer Romsdalen (avsnitt)

== Geografi ==
=== Sidedaler ===
[[Fil:Romsdal panorama.JPG|thumb|400px|Romsdalen sett fra toppen av [[Romsdalshornet]]. Fjellene er fra venstre [[Venjetindan]] med [[Kvanndalstinden]] bak, [[Kalskråtinden]], Olaskarstinden, Hornaksla og Lillehornet (midten), [[Breitinden (Rauma)|Breitinden]] og [[Trolltindan]] lengst til høyre]]
[[File:Rauma .jpg|thumb|Øvre del av dalen nedenfor Verma]]
De viktigste sidedalene til Romsdalen regnet etter sideelver som renner ut i Rauma:
* Brøstdalen/Ulvådalen med Ulvåa og [[Ulvådalsvatnet]], kommer fra venstre ved Stuguflåten
* Vermedalen med elven Verma, [[Vermevatnet]] og [[Vermafossen]], fra venstre ved Verma
* [[Isterdalen]] med elven [[Istra (Romsdal)|Istra]] kommer fra venstre nederst i dalen

Tidligere lå vannskillet lenger nordøst slik at Verma og Ulvåa drenerte til [[Gudbrandsdalen]], erosjon og kraftig utgraving flyttet vannskillet sørøstover slik at de to sidedalene er [[agnordal]]er med nesten motsatt retning av hoveddalen.<ref>{{Kilde www|tittel = Naturbase {{!}} Romsdalen|url = http://faktaark.naturbase.no/Vern?id=VV00002447|verk = faktaark.naturbase.no|besøksdato = 2016-01-30}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel = agnordaler – Store norske leksikon|url = https://snl.no/agnordaler|verk = Store norske leksikon|besøksdato = 2016-01-30}}</ref>

=== Fjelltopper ===
Noen kjente fjelltopper rundt hoveddalføret
* [[Romsdalshornet]] 1550 moh.
* [[Trolltindan]] med 
** [[Store Trolltinden]] 1788 moh.
** [[Trollveggen]]
** [[Breitinden (Rauma)|Breitinden]] 1797 moh.
* [[Store Venjetinden]] 1852 moh.
* [[Kalskråtinden]] 1803 moh.
* [[Romsdalseggen]]
* [[Tua (Rauma)]]
* [[Rangåhøgda]]

=== Bebyggelse ===
{{Sitatboks|sitat=Ja, her er det ikkje greit å leva. Her skulle ikkje bu anna enn geiter og engelskmenn og målarar og kunstkjennarar frå flatlandet. Og så er her no ei mengd med orm på solsida oppetter hasleholta. Her er vel ein og annen jordflekken som kunne vere ein folkeleg gardpart, men det er tørt og sandut alt til det ber ned mot fjorden. Men dei stakkars folk har klora og hengt seg inn i fjellsidene liksom ørnereir der lengst aust, for dei milene frå sjøen er det så hengjande bratt at ikkje ørna ein gong kan og byggja der. Her ligg gardane nede på botnen, og fram mot neset er det ikkje så ille, endå det er mest sandøyrar oppskylde av Rauma.
|kilde=[[Aasmund Olavsson Vinje]] (''Ferdaminne frå sumaren 1860'')
|bredde=400px
|side=right}}

Ved Raumas utløp i Romsdalsfjorden ligger det gamle tettstedet [[Veblungsnes]] og sentrum med jernbanestasjonen [[Åndalsnes]]. På Veblungsnes ligger også sognekirken [[Grytten kirke]] og militærleiren Setnesmoen med [[Heimevernet|HV]] 11 like ovenfor.<ref>{{Kilde avis|tittel=HV11 skal bestå|avis=Romsdals Budstikke|url=|etternavn=|fornavn=|dato=27. des. 2012|side=15|sitat=}}</ref>

Oppe i dalen ligger de små tettstedene [[Marstein]] (med [[Kors kirke]] og [[Marstein stasjon]]) og [[Verma]] (med [[Øverdalen kirke]] og [[Verma stasjon]]). Øverst ved Raumas løp i [[Lesja kommune]] ligger [[Bjorli]].

Bygda Medalen er midtre del av Romsdalen (ovenfor Romsdalshornet) og består av gårdene Lyngheim, Horgheim, Myrabø, [[Marstein]], Alnes, Alnestrøen, Monge, Remmem, Skiri og Flatmark. Medalen omtales ofte som Marstein. [[Nerdalen]] utgjør nedre del av dalføret (nedenfor Romsdalshornet) og Øverdalen øvre (ovenfor Flatmark). Ovenfor Flatmark er det en smal og ubebodd strekning. Øverdalen er preget av berglendt og bratt terreng, mens Medalen og Nerdalen har nokså flat dalbunn.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013040907065|tittel=Utkast til samordna plan|forlag=Møre og Romsdal distriktshøgskole|utgivelsesår=1976|isbn=8290155212|utgivelsessted=Volda|side=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010121306017|tittel=Setrer i Øvre Romsdalen|forlag=Rauma kommune ved Kulturstyret|utgivelsesår=1993|isbn=8291317003|utgivelsessted=[Åndalsnes]|side=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009102100045|tittel=Kristenliv i Romsdalen 1809 - 1864|forlag=Lutherstiftelsen|utgivelsesår=1931|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013011406081|tittel=Rauma/Ulvåa på vektskåla|forlag=Institusjonene|utgivelsesår=1980|isbn=8290393008|utgivelsessted=[Molde]|side=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008012200025|tittel=Raumabana|forlag=Biblioteket|utgivelsesår=1994|isbn=8291317011|utgivelsessted=[Åndalsnes]|side=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102824007|tittel=Molde og Romsdalen|forfatter=Dahl, Bastian|forlag=[s.n.]|utgivelsesår=1988|isbn=8290393318|utgivelsessted=[Molde]|side=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072600005|tittel=Vett mot watt|forlag=Det norske samlaget|utgivelsesår=1977|isbn=8252107273|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref> I 1990 hadde Medalen 120 innbyggere, Øverdalen 190, Åndalsnes 2500 og Veblungsnes 300.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110504096|tittel=Bok om Rauma|forlag=Rauma kommune|utgivelsesår=1990|utgivelsessted=Åndalsnes|side=}}</ref> 

Ved Brude øverst i dalen går den faste bosettingen opp til 500 moh. Ved Hellands kartlegging rundt 1900 lå de øverste gården (Brøstet og Kabben i sidedalen) på omkring 750 moh.<ref name="Helland" />