Redigerer Romersk Syria (avsnitt)

== Romersk styre ==
[[Fil:Bust of emperor Philippus Arabus - Hermitage Museum.jpg|thumb|Keiser [[Filip Araberen|Marcus Julius Philippus]], mer kjent som Filip Araberen, kom fra provinsen Syria.]]
Syria var en framgangsrik [[Hellenisme|hellenistisk stat]]. Romerne erstattet grekerne og [[Selevkidedynastiet]] og fikk tretten driftige byer som blant annet [[Damaskus]], [[Palmyra]] (dagens [[Tadmur]]), og [[Bosra]] i det fruktbare landskapet [[Hauran]] i sørlige Syria, sør for Damaskus. Under keiser [[Hadrian]] var Syrias byer betydelige handelssentre og Hauran var områdets brødkurv.<ref name="ancientworlds"/>

Historikernes oppfatning av romersk Syria tidlig på 1900-tallet var at romerne overtok et velutviklet [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistisk]] samfunn, eksempelvis med [[Theodor Mommsen]]: «For romerne i Syria var det ikke mye igjen å gjøre for å øke den urbane utvikling».<ref>Mommsen 1906, s. 132, sitert av Jong, Lidewijde de (2007): [https://www.princeton.edu/~pswpc/pdfs/dejong/070705.pdf ''Narratives of Roman Syria: a historiography of Syria as a province of Rome''] (PDF), Stanford University</ref> Årsaken er at Syria ikke opplevde den samme endringen i materiell kultur på tilsvarende som [[romersk Britannia]], [[Gallia]] og [[Spania]]. Istedenfor å bringe romersk [[sivilisasjon]], la romerne, som de nye herskerne, et administrativt-militært lag på toppen av et sosialt og kulturelt komplekst samfunn.<ref>Jong, Lidewijde de (2007): ''Narratives of Roman Syria'', s. 8</ref> I lys av nyere [[arkeologi]]ske funn og ny vurdering av tidligere bevis, har moderne historikere gått bort fra dette synet.

På den tiden romerne ankom Syria var regionen delt inn i småkongedømmer, og noen få bystater. Innledningsvis ble den eksisterende maktstrukturen beholdt, men over det neste århundret ble de ulike områdene annektert og lagt direkte under en romersk guvernør. Makten ble overført fra en aristokratisk lokal institusjon styrt av en høvding til en romersk administrator.<ref name="jong18">Jong, Lidewijde de (2007): ''Narratives of Roman Syria'', s. 18</ref> Undersøkelser har indikert at Hauran i sør og regionen på kalksteinplatået i nordvestlige Syria ble først gang bosatt i romersk tid i stor skala siden [[bronsealderen]].<ref name="jong18"/>

Etter å ha gjort en folketelling og undersøkelse av landet, innførte romerne et skattesystem basert på den mulige avlingen, hvilket forble kjernen i landets skattesystem fram til [[1945]]. Romerne reiste en del av de fremste bygninger i riket, foruten [[akvedukt]]er, [[brønn]]er, og [[Romersk vei|romerske veier]]. En del var fortsatt i bruk i moderne tid.<ref name="ancientworlds"/>

Lokaliseringen av regionen som slagmark for den sene romerske republikk, og senere ved å grense mot mektige fiender som partiere og persere, sikret store militære styrker i mange byer i Syria. Syria tjente som militærbase for å rette angrep mot [[Partia]] (en historisk region i dagens nordøstlige [[Iran]]), inn i Judaea og andre steder. Hele fire romerske legioner var stasjonert i Syria på et tidspunkt: Legio III Gallica, VI Ferrata, [[Legio X Fretensis|X Fretensis]], XII Fulminata, IIII Scythica og XVI Flavia.<ref name="unrv"/> Militæret er ofte oppfattet av historikere som en betydelig spredning og blanding av nye måter og ideer, hvilket antagelig også skjedde i Syria. Tilstedeværelsen av den romerske hæren kan knyttes til ny materiell kultur som bestemte mynter og romersk bad ved [[Dura Europos]].<ref>Jong, Lidewijde de (2007): ''Narratives of Roman Syria'', s. 19</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.le.ac.uk/ar/stj/dura.htm |tittel=Dura-Europos, 'Pompeii of the Syrian Desert' |besøksdato=2014-07-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141109211331/http://www.le.ac.uk/ar/stj/dura.htm |arkivdato=2014-11-09 |url-status=død }}</ref> På [[100-tallet]] e.Kr. var det i den syriske hæren som gjorde mulig statskuppet og maktovertagelsen til [[Vespasian]].

Samtidig som romersk Syria fungerte som grensebuffer mot [[Østen]], var Syrias havner og handelsruter med Det fjerne østen av stor økonomisk betydning. Korn, frukter, kleder, glass, ull, lerret, tekstiler, keramikk, tømmer og rosiner ble eksportert i store mengder. Fargestoffer, særlig [[purpur]], var også av stor viktighet for landets handel.<ref name="unrv">[http://www.unrv.com/provinces/syria.php «Syria»], ''UNRV History''</ref>