Redigerer Romansk arkitektur (avsnitt)

== Utviklingen i perioden ==
[[Karl den store]] forsøkte å gjenreise keiserriket og gjenopplive den romerske arkitekturen. Den ''karolingiske arkitekturen'' tar opp mange klassiske motiver. Keiserpalassene i [[Ingelheim]] og [[Aachen]] var inspirert av de romerske keiseres [[Palatin]] i [[Roma]], og programmet ble tydeliggjort gjennom utstrakt gjenbruk av klassiske arkitekturdetaljer, særlig [[søyle]]r. Best bevart er slottskapellet i Aachen.

''Den ottonske perioden'' har fått navn etter de tysk-romerske keiserne fra [[919]] til [[1024]]. Tyske katedraler fra 900-tallet hadde det massive preget som ble videreført i romansk arkitektur. Karakteristisk var ''vestverk'' med en forhall på grunnplanet og over denne en [[apside]] flankert av høye og smale trappetårn.

De viktigste innovasjonene omkring forrige årtusenskifte var å finne i planløsningene, som viste tendenser til å organisere rommet på nye måter. Mot øst kunne det apsidale koret bli omsluttet av en krans av kapeller, slik det første gang ble gjort i St. Martinskirken i [[Tours]] da den ble gjenreist etter brann i [[997]]. Noe tidligere opptrådte koravslutninger med flere sidestilte kapeller, som i klosterkirken i [[Cluny]], innviet i [[981]]. Begge planformer hadde bakgrunn i behovet for flere altere på grunn av tiltagende helgendyrkelse og kravet om at hver prest måtte holde en daglig messe.

I [[Tyskland]] ble det samtidig utviklet planer som delte kirkerommet i flere enheter, artikulert ved en veksling mellom kraftige og slanke søyler i [[arkade]]rekkene. Mikaelskirken i [[Hildesheim]], påbegynt rett etter 1000, er typisk for den nye tyske retningen, som også introduserte flere tverrskip og apsider. I [[Normandie]] tok kirkearkitekturen en retning som skulle bli karakteristisk for romansk arkitektur i [[England]]. Ved å føre slanke søyleskaft hele veien fra gulv til tak ble arkadeveggene tydeligere oppdelt i travéer.