Redigerer Roma-traktaten (avsnitt)

== Beskrivelse==
Initiativtagere var ledende personer i ''[[Det europeiske kull- og stålfellesskap]]'' (EKSF) som ønsket en omfattende integrering av medlemslandenes økonomi (''fellesmarkedet''). Det gryende europeiske samarbeid var dermed blitt fordypet på en rekke områder, og ved Messinakonferensen 1955 ble den belgiske minister [[Paul-Henri Spaak]] utsett til leder av en forberedende komité som skulle utarbeide en rapport om hvordan man kunne etablere et indre europeisk marked.  

Forslaget hadde to hovedelementer: 

# opprettelse av et felles marked
# opprettelse av et atomenergifellesskap.

Fellesmarkedet ble innarbeidet Traktaten la grunnlaget for ''[[Det europeiske fellesskap|Det europeiske økonomiske fellesskap]]'' (EEC), som utviklet seg til dagens [[Den europeiske union|europeiske union]]. 

Traktaten slår fast de grunnleggende prinsipper innen EU, blant annet prinsippet om ''de fire friheter'', og gir hjemmel for EUs organer.

=== De fire friheter ===
De fire friheter er en alminnelig betegnelse for EUs mål om fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft i [[Det indre marked|det indre markedet]].

Roma-traktaten hadde tre hovedmål: 

* Landene skulle ha en felles jordbrukspolitikk. De forpliktet seg til å la matvarer passere friere over landegrensene.
* Landene måtte gi opp deler av sin egen selvstendighet.
* Landene måtte bygge ned [[toll]]murene, slik at varene ble billigere.

Roma-traktaten er blitt endret seks ganger, gjennom [[Brussel-traktaten (1965)]], [[Den europeiske enhetsakt|Enhetsakten]] (1986), [[Maastricht-traktaten]] (1993), [[Amsterdamtraktaten]] (1999), [[Nice-traktaten]] (2003) og [[Lisboa-traktaten]] (2007).

Hensikten med fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft er å gjøre landene avhengig av hverandre. På den måten forsvinner begrunnelsen for å gå til krig.{{Trenger referanse}}

=== Den «andre» Roma-traktaten ===
I norsk samfunnsdebatt og -litteratur brukes begrepet Roma-traktaten ofte bare om EEC-traktaten. Samme dag ble også den mindre kjente [[Euratom-traktaten]] undertegnet.<ref>{{Kilde www|url=https://eur-lex.europa.eu/legal-content/DA/TXT/?uri=LEGISSUM:xy0024|tittel=EUR-Lex - xy0024 - EN - EUR-Lex|besøksdato=2020-07-11|verk=eur-lex.europa.eu}}</ref>

=== Undertegnere===
Traktatene ble signert av:

* [[Paul-Henri Spaak]] og [[Jean Charles Snoy et d'Oppuers]] for [[Belgia]].
* [[Konrad Adenauer]] og [[Walter Hallstein]] for [[Tyskland]].
* [[Christian Pineau]] og [[Maurice Faure]] for [[Frankrike]].
* [[Antonio Segni]] og [[Gaetano Martino]] for [[Italia]].
* [[Joseph Bech]] og [[Lambert Schaus]] for [[Luxembourg]].
* [[Joseph Luns]] og [[J. Linthorst Homan]] for [[Nederland]].