Redigerer Rom nikkelverk (avsnitt)

==Historie==

Grunnleggeren av Rom nikkelverk var Anders Zakariassen, født 23. [[mai]] [[1832]] i [[Sør-Odal]]. Anders dreiv verket og var i en periode også verkseier. Anders, som tok etternavnet Dahl, var [[skredder]]dreng, senere fikk han offiserstittelen  [[furer]] og dreiv også [[skysstasjon]]en Ringnæs i [[Ås kommune|Ås]]. I [[1872]] kjøpte han garden Søndre Rom i Askim for 4 000 [[spesidaler]] og flytta dit med familien sin, to år senere. I [[1868]] ble gruvedrifta i Romsåsen starta ved bruk av [[svartkrutt]], [[feisel]] og [[håndbor]]. Verksbestyrer og direktør i 1872 var [[candidatus mineralogiae]] Lauritz Weidemann Meinich. Ved Brakkesletta på Rom ble det raskt bygd opp et lite samfunn med blant annet boliger, skole, butikk, bakeri og smie. Kontorbygninga står fortsatt i dag. På denne tida var Norge verdens største produsent av nikkel. Noen av arbeiderne var [[Sverige|svensk]]e og [[Etniske tyskere|tysk]]e men flesteparten var lokale. I de første åra ble det kun arbeida om sommeren. [[Malm]]en ble sortert, lessa opp og kjørt til [[Oslo]] og Nesset ved Bundefjorden med hest for videre prosessering og utskipning. I [[1873]] ble det omsider bygd opp egne verksbygninger på Rudshverven på Rud, bare en halv [[kilometer]] sør for gruvene. Rom nikkelverk tok ut tilsammen 13 205 [[tonn]] nikkelmalm fra Romsåsen gruver fordelt slik:

* 1868: 65 tonn
* [[1869]]: 175 tonn
* [[1870]]: 75 tonn
* [[1871]]: 600 tonn
* 1872: 475 tonn
* 1873: 2 380 tonn
* [[1874]]: 3 105 tonn
* [[1875]]: 3 500 tonn
* 1876: 2 830 tonn

Etter nedlegginga av nikkelverket har det vært både [[mølle]], [[Sagbruk|sag]], [[tresliperi]] på samme sted. Under [[den andre verdenskrigen]] i [[april]] [[1940]] søkte en del av lokalbefolkninga tilflukt i gruvesjaktene for å unngå trefningene ved Fossum. I dag ligger [[vannkraftverk]]et Kykkelsrud kraftstasjon på stedet hvor nikkelverket tidligere lå. Der står det nå en [[turbin]] som ble funnet i [[1983]] som antakelig var turbinen i [[Smeltehytte|smeltehytta]] på nikkelverket. Turbinen er en Jonvald aksial overtrykksturbin på 7,5 [[Fot (måleenhet)|fot]] levert fra Henschels fabrikker i Kassel i 1860-åra. Bunnlageret eller bærelageret hadde akselforing av [[ibenholt]].