Redigerer Rolf Arne Lie Holter (avsnitt)

==Musikkutgivelser==
Albumdebuten ''Frifant'' utkom før jul i 1977, og fikk god kritikk i ''Arbeiderbladet''. Anmelderen Benny trakk fram «en kombinasjon mellom fine viser og gode tekster», og gode arrangementer av «litt enkle» melodier. Tekstene «går på jordnære problemstillinger og er slagferdige», noe som gjorde at Holter kunne «minne om en norsk utgave av [[Cornelis Vreeswijk|Cornelis Vreeswik]] (sic)».<ref>Albumanmeldelse av Benny, ''Arbeiderbladet'' 6. februar 1978</ref> Sangen «Fotballvise» var ett poeng unna å komme på [[Norsktoppen]].<ref>Norsktoppen, ''Arbeiderbladet'' 14. januar 1978</ref>

[[Geirr Lystrup]] trakk fram at for mange personer hadde bidratt med arrangement på albumet, som gjorde at disse «sprikar i ulike stilretningar», noe som var «uheldig og ei stor undervurdering av ei plate som heilskapelig musikalsk produkt». Tekstene var derimot «underfundige» og «balanserar på ironiens grensegangar framført med ei overraskande og original røyst». Lystrup hørte gjerne mer fra Holter.<ref>Albumanmeldelse av [[Geirr Lystrup]], ''Dag og Tid'' 21. februar 1978</ref>

I ''Lillehammer Tilskuer'' ble først og fremst tekstene rost. Tekstene var sjeldent artige, «ekte og personlige» med mye sleivspark og ironi, og «ladet med rim som nesten tar pusten fra en». Tekstene som sto trykt inni omslaget var rett og slett «et studium verdt». Kritikeren tok så for seg Holters stemmebruk. «Det er dessverre en avstand mellom Rolf Holters skurrende og merkelige sangprestasjoner og orkesterets bossa nova-komp. [...] På plateomslaget går det fram at visene har blitt til ved Holtesjøen, og hvorvidt Holter har lyttet og lært eventuelle fuglers sang over sjøen er usagt, men en spesiell og merkelig vokal prestasjon står han for, og artig er det. Litt C. Wreesvijk (sic) låter det, men mest Holter. Skurrende og brummende og vaklende. Men ekte og tillitsfullt. Dessuten trenger vel ikke alle være noen [[Frank Sinatra]]».<ref>Albumanmeldelse av Hans Løkken, ''Lillehammer Tilskuer'' 12. januar 1978</ref> ''Dagningen'' ga en mye kortere kritikk, der det het: «Sammenlignet med andre visesangere rager han ikke opp mot den øverste topp, men mye hørbart er det».<ref>«Ingrid Elisabeth om plater», ''Dagningen'' 25. januar 1978</ref>