Redigerer Roing (avsnitt)

== Roing i bruksbåt ==
[[File:Festiwal_Słowian_i_Wikingów_2009_14.jpg|thumb|Kapproing i [[langskip]] rekonstruert etter modeller fra [[vikingtida]]. Fra vikingfestival på øya [[Wolin]] nordvest i Polen 2009.]]
[[Fil:Lofoten-0003.jpg|thumb|[[Fisker]]e ror ut på [[lofotfisket]] 1860.]]
Roing har vært brukt som fremdrift av åpne [[båt]]er i Norden i minst tusen år, antakelig atskillig lenger. Før de små [[båtmotor|motorene]] ble vanlige i båter, hadde man kun årer og [[seil]] å hjelpe seg med, og ofte var vinden for svak eller hadde gal retning til å seile.  Til hjemmebruk på småturer var det dessuten ofte upraktisk å styre med [[rigg]] for å seile litt, og mange av de hjemme var dessuten nokså urutinerte seilere.

Det finnes mange former for roing i bruksbåt, i [[Trøndelag]] snakker man om fire ulike: 
#Andøving, andøvsror: ved hjelp av årene holde båten på samme sted og i samme retning.
#Småror: dra forsiktig i årene stort sett bare med armene; båten beveger seg nokså langsomt fremover.
#Stort eller fullt ror: man legge seg godt fremover og bakover i hvert rotak, og får slik brukt både bein- og ryggmuskler i roingen; båten går ganske fort.
#Havror: man legger seg alt man kan fremover og bakover i hvert åretak, og drar sterkt i årene; mellom hvert tak tar man en god pause, flere sekunder, og får slik både hvile litt og se an bølgene så man kan ro når årene er lett å sette i vannet.  

Det er uenighet i miljøet for bruksbåter om man alltid skal ta pause mellom rotakene; tilhengerne peker på at så får man en liten hvil; motstanderne hevder at det kan da ikke være forskjell på gange og roing – og når man går, beveger man jo bena hele tiden, og greier seg med den variasjonen som blir med at hvert skritt består av ulike bevegelser utført av ulike muskler, akkurat som ved roing.

Når man ror båten med [[Akterspeil|akterenden]] først heter det skåting (eller hamling).

Man kan også få fremdrift på en pram eller mindre båt med kun en åre i akterenden av båten, denne metoden kalles "vrikke" (eller vreke, vigge).