Redigerer Robert Persons (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Robert Persons far var [[yeoman]]. Sognepresten på hjemstedet, fader John Hayward, var en tidligere munk, og han hjalp Robert slik at han i 1562 ble sendt til høyrere utdannelse ved [[St Mary Hall]] i [[Oxford]]. Etter at han hadde tatt sin eksamen ble han i 1568 fellow og tutor ved [[Balliol College]] i Oxford.<ref name=pollen>[http://www.newadvent.org/cathen/11729a.htm Pollen, John Hungerford. "Robert Persons." The Catholic Encyclopedia] Vol. 11. New York: Robert Appleton Company, 1911. 25. mars 2016</ref> Men han kom i konflikt med ''Master'' der, [[Adam Squire]], og likeså med akademikeren og den katolske prest [[Christopher Bagshaw]].<ref name="DNB">{{cite DNB|wstitle=Parsons, Robert (1546-1610)|volume=43}}</ref> Han ble tvunget til å fratre den 13. februar 1574. Det var fremkommet at han var katolikk, og da ble det utilrådelig å forbli.{{Trenger referanse|dato=2025-06-18}}

===Jesuitt===
Robert Persons begav seg da i stedet ut til kontinentet, etter drøftelser med jesuitten [[William Good]], og der ble han selv jesuitt ved [[San Paolo fuori le Mura]] i [[Roma]] den 3. juli 1575.{{Trenger referanse|dato=2025-06-18}}

Jesuittenes generalsuperior, [[Everard Mercurian]], var den gang nølende til å involvere ordenen direkte i den engelske kirkelige situasjon. Han ble i oktober 1579 imidlertid overtalt av en italiensk jesuittprovinsial, pater og senere generalsuperior [[Claudio Acquaviva]], etter at kardinal [[William Allen (kardinal)|William Allen]] hadde funnet Mercurian vanskelig å vende. Persons var rask til å skaffe  seg oversikt over engelske rekutter til jesuittene, og planla å opprette et samarbeid med de gjenværende sekularprester i England. Han ble utålmodig med fader Goods tilnærming. Fader Campion var klart mindre entusiastisk enn Persons var.<ref>{{cite book|author1=Thomas M. McCoog|author2=Campion Hall (University of Oxford)|title=The Reckoned Expense: Edmund Campion and the Early English Jesuits : Essays in Celebration of the First Centenary of Campion Hall, Oxford (1896-1996)|url=https://books.google.com/books?id=f01RY4H7MfoC&pg=PA124|accessdate=25. mai 2012|year=1996|publisher=Boydell & Brewer Ltd|isbn=978-0-85115-590-6|page=124 note 22}}</ref>

Persons slo følge med kollegaen pater [[Edmund Campion]] på Campions misjon til England i 1578. Denne misjon ble imidlertid i overkant farefull ved det at [[pave Gregor XIII]] hadde sendt en separat gruppe for å yte bistand til den irske opprøreren [[James FitzMaurice FitzGerald]]. Verken Persons eller Campion kjente til dette, men fikk kunnskap om det først da de var i [[Reims]] i Frankrike, på vei tll England.Videre via [[Saint-Omer]] kom de to jesuittene seg til [[London]]. Kort etter ankomsten sammenkalte fader Persons en hemmelig treff med katolske prester i [[Southwark]] for å planlegge og koordinere. Deretter reiste Parsons rundt i England som predikant. Mot slutten av 1580 opprettet han et katolsk hemmelig trykkeri  i [[Barking (London)|Barking]]. Der trykket han sine skrifter ''A brief discourse containing certain Reasons Why Catholics refuse to go to Church'' og ''Confessio fidei''.{{Trenger referanse|dato=2025-06-18}} 

Etter at pater Campion i juli 1581 var blitt arrestert i England, blitt torturert og til slutt henrettet på [[Tyburn]] den 1. desember 1581 flyktet Persons fra England for alltid.{{Trenger referanse|dato=2025-06-18}}

Den 30. august 1581 nådde Persons [[Rouen]], der han grunnla en gutteskole. Senere ble skolen flyttet til St. Omer, og senere ble den flyttet til [[Stonyhurst]].{{Trenger referanse|dato=2025-06-18}}  

Våren 1582 reiste Persons til Spania for å vinne [[Filip II av Spania|kong Filip II]] for en invasjon av England. Sammen med kardinalen [[William Allen (kardinal)|William Allen]] håpet han på at [[den spanske armada]] raskt skulle erobre England, noe som slett ikke gikk slik. Etter det mislykkede angrepet tilbragte Persons ni år i Spania.{{Trenger referanse|dato=2025-06-18}} 

Han håpet på å overrta Allens plass som kardinal etter dennes død, men slik ble det heller ikke. I stedet ble Persons utsett til rektor ved [[Collegium Anglorum]] i Roma. Der oppstod hans viktigste verk åndelig sett, ''Directorium''.{{Trenger referanse|dato=2025-06-18}} 

I 1588 ble Persons sendt tilbake til Spania, der han opprettet presteskoler i Valladolid, Sevilla og Madrid. I 1594 offentliggjorde han sitt politisk mest kjente verk,  ''A Conference about the next Succession to the Crown of England''<ref>under pseudonymet ''R. Doleman'' ([http://quod.lib.umich.edu/e/eebo/A56468.0001.001?view=toc]); ogaå tilskrevet [[Richard Verstegen]]</ref>, der han går inn for den spanske prinsesse [[Isabella Clara Eugenia av Spania|Isabell]]a<nowiki/>s tronfølge.<ref>{{cite web |url=http://history.wisc.edu/sommerville/123/123%20263%201580s%20%26%2090s.htm |wayback=20100613093901 |text=The reign of Elisabeth III |archiv-bot=2019-05-10 10:42:26 InternetArchiveBot |title=Arkivert kopi |access-date=2020-01-07 |archive-date=2010-06-13 |archive-url=https://web.archive.org/web/20100613093901/http://history.wisc.edu/sommerville/123/123%20263%201580s%20%26%2090s.htm |url-status=yes }}</ref>

Han døde i Roma 15. april 1610.

Persons ble senere mistenkt for å ha vært hjernen bak [[kruttsammensvergelsen]],<ref>{{webbref|författare= |titel=Somerset's fascinating fireworks facts |utgivare=BBC |datum=5. november 2007 |url=http://www.bbc.co.uk/somerset/content/articles/2004/10/27/bonfire_night_fireworks_somerset_feature.shtml |språk=engelsk |hämtdatum=20. april 2018}}</ref> men det er feilaktig fordi det var [[Robert Catesby]] som lå bak denne konspirasjon.{{Trenger referanse|dato=2025-06-18}}