Redigerer Robert Falcon Scott (avsnitt)

== Tidlig liv ==
=== Familiebakgrunn ===
Scott ble født 6. juni 1868 som det tredje barnet av seks og eldste sønn av John Edward og Hanna (født Cuming) Scott fra [[Stoke (Plymouth)|Stoke Damerel]], nær [[Devonport (Devon)|Devonport]] i [[Devon]]. Selv om hans far var en brygger og magistrat, fantes det militære tradisjoner i familien – Scotts bestefar og fire onkler hadde alle tjenestegjort i hæren eller i marinen.{{Sfn|Crane|s=14–15}} John Scotts velstand kom fra eierskapet i et lite bryggeri i [[Plymouth]] som han arvet av sin far, og som han senere solgte.{{Sfn|Crane|s=22}} Etter at Robert Falcon Scott hadde etablert en karriere i marinen, opplevde familien en alvorlig finansiell situasjon, men hans tidlige barndom var preget av velstand.

I samsvar med familietradisjonen ble Robert og hans yngre bror Archibald forutbestemt for karrierer i de væpnede tjenester. Robert brukte fire år på en lokal dagskole før han ble sendt til [[Stubbington House School]] i [[Stubbington]] i [[Hampshire]], en spesialskole som forberedte kandidater for opptaksprøver til marinens skoleskip, [[HMS «Britannia» (1820)|«Britannia»]] i [[Dartmouth (Devon)|Dartmouth]]. Etter å ha bestått disse eksamenene, begynte Scott sin karriere i marinen som en kadett i 1881, i en alder av 13.{{Sfn|Fiennes|s=17}}

=== Tidlig marinekarriere ===
I juli 1883 gikk Scott ut fra «Britannia» som en midtskipsmann, som nummer 17 totalt i en klasse på 26.{{Sfn|Crane|s=23}} Innen oktober var han på vei til [[Sør-Afrika]] for å bli med [[HMS «Boadicea» (1875)|«Boadicea»]], flaggskipet til Kapp-skvadronen og det første av flere skip Scott tjenestegjorde på i løpet av sin tid som midtskipsmann. Mens han var stasjonert ombord på [[HMS «Rover» (1874)|«Rover»]] i [[Saint Kitts]] i [[Karibia|Vest-India]], hadde han sitt første møte med [[Clements Markham]] som da var sekretær i [[Royal Geographical Society]] (RGS). Markham skulle vise seg å bli en viktig brikke i Scotts senere karriere. Ved denne anledningen, 1. mars 1887, observerte Markham midtskipsmann Scotts kutter vinne morgenens kappløp over bukten. Markhams vane var å «samle» sannsynlige unge sjøoffiserer med henblikk på at de kunne utføre polarforskningsarbeider i fremtiden. Han ble imponert over Scotts intelligens, entusiasme og sjarm, og den 18-årige midtskipsmannen ble behørig bemerket.{{Sfn|Crane|s=82}}

I mars 1888 fikk Scott sin eksamen for sub-løytnant, med fire førsteklasses sertifikater av fem mulige.{{Sfn|Crane|s=34}} Karrieren gikk jevnt fremover med tjeneste på en rekke skip og forfremmelse til [[løytnant]] i 1889. Etter en lang periode i utenlandske farvann, søkte han i 1891 for et to års torpedotreningskurs på [[HMS «Vernon»|«Vernon»]], et viktig steg i hans karriere. Han gikk ut med førsteklasses sertifikater i både den teoretiske og praktiske delen. Sommeren 1893 hadde han kommandoen over en torpedobåt og førte den på grunn. For dette fikk han en mild irettesettelse.{{Sfn|Crane|s=50}}

I sine undersøkelser til biografien om Scott og Amundsen undersøkte polarhistorikeren [[Roland Huntford]] en mulig skandale i Scotts tidlige karriere i marinen.{{Efn|name=Scott og Amundsen}} Denne skandalen var relatert til perioden 1889–90 da Scott var en løytnant på [[HMS «Amphion» (1883)|«Amphion»]].{{Sfn|Huntford, ''The Last Place on Earth''}} Ifølge Huntford «forsvant» Scott fra marinens oppføringer i åtte måneder, fra midten av august 1889 til 26. mars 1890. Huntford hinter mot involveringen med en gift amerikansk kvinne, som dekkoperasjon, og beskyttelse fra senioroffiserer. Biografer David Crane reduserer denne perioden til elleve uker, men er ikke i stand til å oppklare noe mer om dette. Han avviser tanken om beskyttelse av høyere offiserer med den begrunnelsen at Scott ikke var viktig, eller godt nok koblet til å rettferdiggjøre dette. Dokumenter som kunne ha gitt forklaringer mangler fra admiralitetets registre.{{Sfn|Huntford, ''The Last Place on Earth''|s=121–123}}{{Sfn|Crane|s=39–40}}

Mens han tjenestegjorde som torpedooffiser på depotskipet [[HMS «Vulcan» (1889)|«Vulcan»]] i 1894, fikk Scott vite om den finansielle katastrofen som hadde inntruffet i familien. John Scott, som hadde solgt bryggeriet og investert gevinsten uklokt, hadde mistet all kapital og var nå i praksis konkurs.{{Sfn|Fiennes|s=21}} I en alder av 63, og med dårlig helse, ble han tvunget til å ta seg jobb som bryggerileder og flytte med familien til [[Shepton Mallet]] i [[Somerset]]. Tre år senere, mens Robert tjenestegjorde med [[Den engelske kanal|kanalskvadronens]] flaggskip [[HMS «Majestic» (1895)|«Majestic»]], døde John Scott av en hjertesykdom. Han etterlot seg en familie i krise.{{Sfn|Fiennes|s=22}} Hannah Scott og hennes to ugifte døtre var nå fullstendig avhengig av tjenesteytelsen til Scott og lønnen til den yngre broren Archie, som hadde forlatt hæren til fordel for en høyere betalt stilling i kolonialtjenesten. Archies egen død høsten 1898, etter å ha fått [[tyfoidfeber]], betød at hele det finansielle ansvaret for familien nå lå på Scott.{{Sfn|Fiennes|s=23}}

Forfremmelse, og den ekstra inntekten dette ville gi, var nå svært avgjørende for Scott.{{Sfn|Crane|s=59}} Tidlig i juni 1899, men han var hjemme på permisjon, hadde han et tilfeldig møte med Clements Markham (nå ridder og president i RGS) i Londons gater. Han fikk da for første gang vite om en forestående ekspedisjon til [[Antarktis]] i regi av Royal Geographical Society. Scott så dette som en mulighet for tidlig å bli kommandør, og en sjanse til å skille seg ut. Nøyaktig hva som ble sagt mellom dem under dette møtet er ikke kjent, men et par dager senere, 11. juni, dukket Scott opp i Markhams bolig og meldte seg frivillig til å lede ekspedisjonen.{{Sfn|Crane|s=82}}