Redigerer Robert Edgren (avsnitt)

== Biografi ==
Han flyttet til [[Halden|Fredrikshald]] i 1865 og var ansatt ved [[Cathrineholms Jernværk]] i rundt femti år, først som bokholder og siden som bruksforvalter (dvs. [[administrerende direktør]]). Han eide også lystgården Marienlyst i Asak i Berg. Sammen med bl.a. sin svoger, [[Saugbrugsforeningen]]s bruksbestyrer [[Theodor Christian Haagaas]], var han en av «de tre fremste representanter for arbeidsgiverne» i Tistedalen.<ref>[[Edvard Bull d.y.|Edvard Bull]], ''Arbeidermiljø under det industrielle gjennombrudd : tre norske industristrøk'', s. 73, Oslo, Universitetsforlaget, 1958</ref> Mot slutten av hans ledertid måtte jernverket legge ned sin tradisjonelle støpejernsproduksjon og ble omorganisert dels til kraftselskap tilknyttet Saugbrugsforeningen og dels til emaljefabrikk.

Han var engasjert i [[Høyre]], hadde også flere offentlige verv og var bl.a. også [[kirkeverge]] fra 1882 til 1907.<ref>{{Kilde bok| forfatter = Ivar Sætrang | utgivelsesår = 1915 | tittel = Kirker og kirkegods i Berg, Smaalenene: med en gaardshistorie | utgivelsessted = | forlag =  | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016060948028 | side = 535 }}</ref> Han var en ivrig jeger og var en tid formann i Fredrikshalds jægerforening, hvor han ble utnevnt til æresmedlem.<ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 1917-06-04 | tittel = Aftenposten 1917.06.04 | utgivelsessted = NO | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19170604_58_275_1 | side = 5 | sitat = En velkjendt og agtet Fredrikshaldsborger, fhv. brugsforvalter R. Edgren, er afgaaet ved døden, 79 aar gammel. Edgren var født i Sverige og var søn af ritmester Edgren paa Berga brug, Fryksdal i Vermland. I 1865 flyttede han til Fredrikshald, hvor han siden har boet. Han var i omtrent femti aar ansat ved Cathrineholms jernverk. Edgren var meget benyttet i offentlige gjøremaal og var i en aarrække kirkeverge. Han var ivrig jæger og var en tid formand i Fredrikshalds jægerforening, hvis æresmedlem han ved sin død var. Ved sit noble, elskværdige væsen vandt Edgren sig en lang række venner, som med vemod vil modtage budskabet om hans død. }}</ref>

Han var sønn av [[rittmester]] og brukseier August Eriksson Edgren på Berga bruk i [[Värmland]] og Göthilda Laura [[af Geijerstam]]. Han var gift med Emilie Petersen, datter av støpermester og proprietær [[Johannes Petterson]] og Märtha Persdotter, og hadde to døtre.<ref>{{Kilde bok| forfatter = Thomle, E.A. | utgivelsesår = 1911 | tittel = Familien Hofgaard i Norge; genealogiske og personalhistoriske oplysninger | utgivelsessted = Kristiania | forlag = [s.n.] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015072308165 | side = 93 }}</ref> Blant hans etterkommere er flyveren og alpinisten [[Andreas Wyller]] (som etablerte [[Wyllerløypa]]), [[Tone Bjørneboe]] (gift med [[Jens Bjørneboe]]) og teaterkritikeren [[Therese Bjørneboe]].