Redigerer Robert Dinesen (avsnitt)

== Biografi ==
{{Sitat|Det var min manns styrke som regissør, da han kom her til Tyskland, at han selv kunne spille alle roller, at han var så praktfull en skuespiller. (...) han kunne få oss skuespillere til å se det menneskelige i enhver rolle, stor eller liten. Det var hans ubønnhørlige kunstneriske alvor, som hevet filmen fra gjøgleri til å være kunst"|[[Familiejournalen]], [[6. august]] [[1968]]}}
Robert Dinesen var utdannet som sanger hos [[Vilhelm Herold]] og som skuespiller hos [[Nicolai Neiiendam]]. Han debuterte på [[Dagmarteatret]] i [[Teateråret 1894|1894]] og spilte på flere forskjellige teatre i Norden fram til [[Teateråret 1913|1913]]; [[Dagmarteatret]] [[Teateråret 1894|1894]]-[[Teateråret 1905|1905]], [[Det ny Teater]] [[Teateråret 1908|1908]]/[[Teateråret 1909|1909]], Dagmarteatret [[Teateråret 1909|1909]]/[[Teateråret 1910|10]], [[Casino (teater)|Casino]] [[Teateråret 1911|1911]]/[[Teateråret 1912|12]], Det ny Teater 1912/[[Teateråret 1913|13]].

I [[Filmåret 1910|1910]] debuterte han som filmskuespiller i den oppsiktsvekkende og banebrytende filmen ''[[Afgrunden (stumfilm)|Afgrunden]]'' – hvor også [[Asta Nielsen]] og [[Poul Reumert]] debuterte. Året etter kom han til [[Nordisk Film]] hvor han i [[Filmåret 1912|1912]] begynte å regissere filmer. Det dreier seg omkring 70 film for Nordisk Film i perioden 1912 til [[Filmåret 1917|1917]]. I [[1918]] kom han til det svenske [[Palladium (Stockholm)|Palladium]] som var et datterselskap til [[AB Skandinavisk Filmcentral]], hvor han iscenesatte to filmer: ''Jefthas dotter'' ([[Filmåret 1919|1919]]) og ''Ödets redskap'' ([[Filmåret 1922|1922]]) – den sistnevnte ble først vist flere år etter den var blitt produsert, da den ble ansett for å være for dårlig, og etter filmen ble Robert Dinesen også sagt opp.

I [[1920]] ble han headhuntet til Tyskland av den tyske filmregissøren og produsenten  [[Joe May]]. Her arbeidet han i [[Berlin]] hos [[May-Film]] (fire filmer), [[Projektions-AG Union]] (PAGU), [[Phoebus-Film AG]], [[Fery-Film GmbH]], [[Maxim-Film Gesellschaft Ebner & Co.]] og [[Universum Film AG]] (UFA) og produserte omkring 15 filmer som han hadde stor suksess med. Seinere lavede han også lidt filmarbeide i [[Frankrike]], men da han ville tilbake til Berlin var nazistene kommet til makten og Dinesen ville ikke la seg knekke av propagandaminister [[Joseph Goebbels]].
{{Sitat|Kun i fullkommen frihet og selvstendighet kan man arbeide skapende. Filmen er noe, man skal gå til med hjerte og lyst - og det har jeg kun, når jeg er helt fri og har hele ansvaret. Jeg har aldri tålt utenforstående i mitt atelier, når jeg satte i scene, produsentene har alltid gitt meg blankofullmakt - nettopp fordi jeg var vant til ikke at ødsle med tid, materiale og penger - og nå skulle jeg finne meg i, at et propagandaministerium skulle gi meg direktiver? Næh, min herre! Siden den dag har jeg ikke filmet og ikke spillet "| intervju i [[Aftenbladet]], 5. mars 1951}}
Han sluttet da med å regissere filmer og konsentrerte seg fra da av i stedet om å male.

Robert Dinesen var sønn av ''Edvard Dinesen'' og ''Eline Jensen''. Han var gift første gang med skuespillerinne [[Christine Marie Dinesen|Marie Dinesen]] (1877–1935), andre gang med skuespillerinnen [[Johanne Dinesen]] (født 1882) og tredje gang med den tyske skuespillerinne [[Margarete Schön]] (1895 – 1985). Han bodde i Berlin inntil sin død i 1972. Robert Dinesen var far til forfatteren [[Kirsten Thomsen]] (født 11. juli 1900) og Eli Westermann.