Redigerer Ringveiene i Oslo (avsnitt)

==Historie==
Ringveiene er beskrevet som løsningen på et økende antall biler allerede i Harald Hals' generalplan for Stor-Oslo fra 1929 (Byarkivet 2007). Hals så tidlig utfordringen et økende antall biler ville medføre, og var opptatt av å legge til rette for veksten{{tr}}. Løsningen var et ringveisystem med en ring for indre og en for ytre by. Både Kirkeveiringen (den senere Ring 2) og Store Ringvei var langt på vei fullført mot slutten av 1950-årene<ref>Kartbboken for Oslo og Bærum, 1959</ref>. Senere er likevel Store Ringvei utvidet en rekke ganger, ikke minst med store [[trafikkmaskin]]er ved blant annet [[Sinsenkrysset|Sinsen]] og Smestad. Ringveisystemet ble først fullført med Ring 1, 2 og 3 som en del av [[Bomring#Oslopakkene|Oslopakke 1]]. Av ringveiene var Store Ringvei den første som gikk rundt bykjernen.

===Ring 2 og Ring 3===
Dette er de egentlige ringveiene rundt Oslo sentrum. De tjener noe forskjellige formål. Dette gjenspeiler seg i de fysiske egenskapene:

*'''Ring 2''' har adgang for alle trafikanter og har langt på vei preg av en [[gate]]. Fartsgrensen er 50&nbsp;km/t. En del av veien betjenes med trikk, seks bussruter følger deler av veien, veien har [[fortau]], og sykkelfelter finnes på flere strekninger.
*'''Ring 3''' er utelukkende beregnet på motorisert trafikk og har mer preg av motorvei eller motortrafikkvei, med forbud mot syklister og fotgjengere. Fartsgrensen er høyere (70&nbsp;km/t). Biltrafikken er da også svært stor, nærmere 70&nbsp;000 motorkjøretøy [[ÅDT]] gjennom [[Sinsenkrysset]] pr. 2017<ref>https://www.vegvesen.no/vegkart/vegkart/#kartlag:geodata/hva:(~(id:643,filter:(~),farge:'0_0))/@263806,6652880,12/vegobjekt:849488377:58b02c:643</ref><ref>https://www.vegvesen.no/vegkart/vegkart/#kartlag:geodata/hva:(~(id:643,filter:(~),farge:'0_0))/@264943,6651919,14/vegobjekt:849487603:58b02c:643</ref><ref>https://www.vegvesen.no/vegkart/vegkart/#kartlag:geodata/hva:(~(id:643,filter:(~),farge:'0_0),(id:105,filter:(~),farge:'1_1))/@263806,6652880,12/vegobjekt:845291007:008ec2:105</ref>. ÅDT for Kirkeveiringen i samme strøk er til sammenligning under 16&nbsp;000<ref>https://www.vegvesen.no/vegkart/vegkart/#kartlag:geodata/hva:(~(id:798,filter:(~),farge:'0_0),(id:643,filter:(~),farge:'1_1))/@263559,6651143,14/vegobjekt:748447336:008ec2:643</ref>. Kollektivtransporten langs Ring 3 er begrenset til to bussruter.

===Ytre Ringvei===
En [[Ytre Ringvei (Oslo)|ytre ringvei]] ble også påbegynt, men ble ikke fullført. Den går mellom [[Skullerud]] og [[Alnabru]] sørøst og øst i Oslo. Flere reguleringsplaner ble vedtatt i løpet av 1960-tallet med sikte på å fullføre byggingen av Ytre Ringvei. Disse reguleringsplanene er i dag ikke lengre gjeldende og har i de fleste tilfeller blitt erstattet av nyere reguleringsplaner. Likevel finnes det enkelte områder hvor disse planene formelt fortsatt er gyldige.

* Skullerudveien - E6 (Skullerudkrysset): Vedtatt i 1967. Området sør for krysset Skullerudveien/General Ruges vei ble opparbeidet og fungerer i dag som parkeringsplass for besøkende til Østmarka.<ref>{{Kilde www|url=https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/casedet.asp?caseno=196701327&rplan=1|tittel=Saksinnsyn - Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune|besøksdato=2020-09-17|verk=innsyn.pbe.oslo.kommune.no}}</ref>
* Stordamveien (Tveita) - Strømsveien (Alnabru): Vedtatt i 1965 som firefelts motorvei, men kun to felt ble bygget. Det ble satt av arealer for ytterligere to felt og krysset ved Tvetenveien ble dimensjonert for en fremtidig utvidelse. Det ble også anlagt brokar for en fremtidig bro over E6.<ref>{{Kilde www|url=https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/casedet.asp?caseno=196601331&rplan=1|tittel=Saksinnsyn - Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune|besøksdato=2020-09-17|verk=innsyn.pbe.oslo.kommune.no}}</ref> 
* Strømsveien (Alnabru) - Brobekkveien (Bjerke): Vedtatt i 1967 og inneholder blant annet en bro over [[Alnabruterminalen]] og et to-plans kryss ved [[Østre Aker vei (Oslo)|Østre Aker vei]]. Krysset ved Østre Aker vei ble ferdigstilt og brofundamenter ble støpt for å forberede en fremtidig bro over Alnabru-terminalen.<ref>{{Kilde www|url=https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/casedet.asp?caseno=196701342&rplan=1|tittel=S-1380 - Saksinnsyn - Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune|besøksdato=2019-06-27|forfattere=|dato=|verk=Saksinnsyn|forlag=Oslo Kommune|sitat=}}</ref>
* Peder Ankers vei (Korsvoll) - Myrerveien (Kjelsås). Vedtatt i 1963 og skulle blant annet krysse [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] og [[Gjøvikbanen]] ved [[Kjelsås stasjon]]. Denne ble aldri bygget på grunn av store protester fra innbyggerne i området. I hovedsak fordi den ville ha delt idrettsområdet Kjelsåsmyra i to. Forberedende arbeid mellom Maridalsveien og Akerselva ble påbegynt.<ref>{{Kilde www|url=https://innsyn.pbe.oslo.kommune.no/saksinnsyn/casedet.asp?caseno=196301319&rplan=1|tittel=Saksinnsyn - Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune|besøksdato=2020-09-17|verk=innsyn.pbe.oslo.kommune.no}}</ref>