Redigerer Rind (avsnitt)

== Billings møy ==
Rind kalles også '''Billings møy''' (norrønt ''Billingr'', «tvilling», kan tolkes som [[Hermafrodittisme|hermafroditt]]). Navnet Billing er også nevnt i den versjonen av'' Volsupå'' som står i ''[[Hauksbok]]''. Der er Billing del av vers 13 som remser opp navn på [[dverg (mytologi)|dverger]]: «''Billing, Brune, Bild og Bure''».<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Volusp%C3%A5] [[Ivar Mortensson-Egnund]]s oversettelse av ''Voluspå</ref> Navnet opptrer også i en [[gåte]]: «''Det stend eit tre i Billingsberg, druper utivi hav. Hennes greinir lyser som gull. Du gjet ikkje det i dag.''» «Billingsberget» er havet («tvillingen») som speiler himmelen.<ref>[https://www.ballade.no/folkemusikk/gatesong-historisk-cd-fra-etnisk-musikklubb/ «Gåtesong»: Historisk CD]</ref> I ''[[Skaldskaparmål]]'' vers 145 nevnes «Billing» i en [[kjenning]].<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Sk%C3%A1ldskaparm%C3%A1l «Skaldskaparmål», ''heimskringla.no]</ref>

''[[Håvamål]]'' fortelles av Odin, og i strofe 96 sitter han skjult i sivet, i påvente av et stevnemøte. Han finner Billings møy sovende på sengen, men blir bedt om å komme tilbake senere. Han gleder seg svært til dette, men da han kommer tilbake, er veien stengt av voktere og ild. Neste morgen går han nok en gang tilbake. Da er det ikke kvinnen som venter på ham, men en tispe tjoret til sengen. I strofe 102 grunner han over dette: «''På leiet, der før den fagre sov, lå nå en bikkje i bånd.''»<ref>[https://heimskringla.no/wiki/H%C3%A5vam%C3%A5l «Håvamål», strofe 96-102,] [[Ivar Mortensson-Egnund]]</ref> [[John Lindow]] har foreslått at Billings møy er en slektning av Odin. Han er i familie med jotner, og slektningene har ofte navn som begynner med B: [[Boltorn]] (Odins morfar), Bure (farfar), Bestla (hans mor) og [[Bor (gud)|Bor]] (far). Billings møy avviser kanskje Odin fordi hun vet noe han ikke vet, at de er i slekt. Strofene om henne kan være bruddstykker fra en større beretning.<ref>[[Kristin Fridtun]]: ''Klok kone eller digg dame? (s. 80), [[samlaget]], Oslo 2023, ISBN 978-82-340-1062-0</ref>

I sine forhold til kvinner ser Odin ofte kvinnen som et middel til å oppnå noe, hun er ikke noe mål i seg selv: Han overfaller Rind fordi han ønsker at hun skal bli gravid og føde en sønn, og i forholdet til [[Gunnlod]] har han også en baktanke - å skaffe seg tilgang til [[Suttung]]s [[mjød]]. I historien om Billings møy er det imidlertid kvinnen selv hans lengsel rettes mot. I ''Håvamål'' ellers ordlegger Odin seg som rådgiver, men innrømmer at Billings møy lurte ham trill rundt, i [[Anne Holtsmark]]s oversettelse (1941) opplevd slik:
:...en bikkje fant jeg
:bundet på [[bolster|bolstret]].
:Den gode kone var gått.<ref>Kristin Fridtun: ''Klok kone eller digg dame? (s. 146)</ref>