Redigerer Riksrett (USA) (avsnitt)

== Historisk bakgrunn ==
Reglene i [[USAs grunnlov|den amerikanske grunnloven]] om riksrettstiltale, har historiske røtter i England. [[Underhuset (Storbritannia)|Underhuset]] hadde utviklet reglene om riksrett for å kunne kontrollere kongens ministere. Ordlyden «high crimes and misdemeanors» som er inntatt i den amerikanske grunnlovens artikkel II, ble således brukt i den engelske riksrettspraksis første gang i 1386 i saken mot [[Michael de la Pole, 1. jarl av Suffolk]]. Noen av anklagepunktene var ordinære forbrytelser, men andre ikke. Han ble blant annet anklaget for å ha brutt et løfte overfor parlamentet om å forbedre kongens eiendom. Det hadde han ikke klart, og det skyldtes ifølge avgjørelsen bare ham selv, som var øverste leder («chief officer»).<ref>{{Kilde bok|url=https://en.wikisource.org/wiki/Constitution_of_the_United_States_of_America#Article_II|tittel=Constitution of the United States of America of 1797|etternavn=|fornavn=|utgiver=|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=Article II, Section 4|sitat=The President, Vice President and all Civil Officers of the United States, shall be removed from Office on Impeachment for and Conviction of, Treason, Bribery, or other high Crimes and Misdemeanors.}}</ref><ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://archive.org/details/constitutional_grounds_for_presidential_impeachment_-_house_judiciary_comm_staff_report_february_1974|tittel=Constitutional Grounds for Presidential Impeachment|etternavn=House Judiciary Committee|fornavn=|dato=1974|utgiver=|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=5|kapittel=|sitat=}}</ref>

Allerede før [[den amerikanske grunnloven]] ble underskrevet i [[Philadelphia]] 4. juli 1776, var riksrett innført i enkelte av delstatenes konstitusjoner. Ordlyden som ble brukt for det klanderverdige forhold var «maladministration» (meningsoversettelse: myndighetsmisbruk) eller korrupsjon.<ref name=":0" /> 

Delegatene til grunnlovskongressen i Philadelphia, de såkalte ''Framers of the Constitution'', var så opptatt av å verge seg mot misbruk av den utøvende makt at de bestemte seg for å lage regler for riksrett allerede før presidentembetet var ferdig definert.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.archives.gov/founding-docs/founding-fathers|tittel=Meet the Framers of the Constitution|besøksdato=2020-02-02|dato=2015-11-02|språk=en|verk=National Archives}}</ref> Diskusjonen blant delegatene dreide seg både om hvorvidt riksrett i det hele tatt skulle inn i grunnloven, hvor forhandlingene skulle finne sted og hvilke prosessregler som burde gjelde for dette. Det ble også drøftet hvilke handlinger som skulle kunne føre til riksrettstiltale og sannsynligheten for at slike saker ville bli avholdt. Senator Rufus King fra Massachusetts mente at regler som ga lovgiveren retten til å kaste en valgt president, ville underminere prinsippene om maktdeling. En valgt leder skulle sitte i en begrenset periode, og det beste ville være å la folket straffe ham ved ikke å gå til gjenvalg, mente King. Senator Elbridge Gerry, også han fra Massachusets mente at regler om riksrett ville være kontroll av den folkevalgte. «En god dommer behøver ikke frykte riksrett», mente han. «En dårlig dommer bør være redd for den.»<ref name=":8">{{Kilde www|url=https://history.house.gov/Institution/Origins-Development/Impeachment/|tittel=Impeachment {{!}} US House of Representatives: History, Art & Archives|besøksdato=2019-12-08|forfattere=|dato=|språk=en|verk=history.house.gov|forlag=|sitat=Rufus King of Massachusetts argued that having the legislative branch pass judgment on the executive would undermine the separation of powers; better to let elections punish a President. “The Executive was to hold his place for a limited term like the members of the Legislature,” King said, so “he would periodically be tried for his behaviour by his electors.” Massachusetts’s Elbridge Gerry, however, said impeachment was a way to keep the executive in check: “A good magistrate will not fear [impeachments]. A bad one ought to be kept in fear of them.”}}</ref>

Det ble opprinnelig foreslått å føre riksretten for de alminnelige domstoler, altså i det ordinære juridiske system. Til slutt valgte man imidlertid den samme løsning som i England, der [[Underhuset]] avgjør tiltalespørsmålet og [[Overhuset]] dømmer i saken. Domstolen ble med andre ord lagt til et politisk organ. I saker der presidenten ble stilt for riksrett, skulle høyesterettsjustitiarius administrere forhandlingene.<ref name=":8" /> 

Delegatene til grunnlovskongressen diskuterte også hvilke handlinger som skulle kunne føre til riksrettstiltale. Forræderi og bestikkelser var innlysende tilfeller. Senator [[James Madison]] fra Virginia mente at myndighetsmisbruk («maladministration»), som ble brukt som norm i delstatskonstitusjonene, var et for vagt uttrykk. Senator [[George Mason]] fra Virginia foreslo det erstattet med «high Crimes and Misdemeanors». Dette var et teknisk uttrykk hentet fra den engelske riksretten, uten et bestemt og klart meningsinnhold. Forslaget ble imidlertid vedtatt uten videre diskusjon. Den senere erfaring har vist at denne ordlyden ikke var tilstrekkelig til å klarlegge nøyaktig hvilke handlinger som kan føre til riksrett.<ref name=":8" />