Redigerer Riksarkivet (avsnitt)

== Historie ==
Riksarkivet ble opprettet etter vedtak i regjeringen 6. juni [[1817]]. Fra 1570-årene ble det oppbevart arkivsaker på [[Akershus slott]], samlet av blant andre Norges [[stattholder]]. På 1700-tallet kalte patriotiske [[embedsmann|embedsmenn]] samlingen for «Det norske arkiv», frem til den i 1817 fikk navnet Riksarkivet.<ref name=":0">[https://www.arkivverket.no/om-oss/hva-er-arkivverket/riksarkivet-200-ar/historien-i-korte-trekk-riksarkivet-i-norge-fyller-200-ar Åsmund Svendsen: «Riksarkivet er 200 år», ''Arkivverket'']</ref> Arkivsakene ble likevel liggende på Akershus i trange, mørke og til dels fuktige rom. Materialet var for det meste uregistrert og lå hulter til bulter. I 1836 het det at «''Documenter i Tusindvis fra forskjellige Aarhundreder kastede om hinanden og til dels halvt forraadnede, og som man maatte mistvivle om nogensinde at kunne bringe noget ud af''.» Ifølge arkiv[[konvensjon]]ene i 1819 og 1851 økte arkivene voldsomt i omfang ved store overføringer fra Danmark, slik som [[Diplomatarium Norvegicum|diplom-]] og [[München-samlingen]].<ref name=":1">[[Ottar Dahl]]: ''Grunntrekk i historieforskningens metodelære'' (s. 71), Universitetsforlaget, ISBN 9788200032175</ref> 

Riksarkivet var i mange år ubemannet, det foregikk verken ordning eller registrering, og det fantes ingen som kunne hjelpe besøkende å finne frem til det de lette etter. Først i 1835 ble det ansatt en assistent, [[Dominicus Nagel Bech]].<ref name=":0" /> Men først i [[1840]] ble arkivet organisert som et eget kontor under [[finansdepartementet]], fra 1846 under [[kirkedepartementet]]. Riksarkivets leder var en embedsmann med offisiell tittel ''Bureauchef'', men omtalt som riksarkivaren.<ref name=":1" /> 
[[Henrik Wergeland]] ble utnevnt som Norges første riksarkivar, selv om han ikke var spesielt kvalifisert. Først i [[Christian C.A. Lange|Christian Langes]] tid fra 1845 ble det foretatt en grunnleggende ordning av arkivene som dermed ble tilgjengelige for historisk forskning. Lange var aktiv i arkivoppgjøret med Danmark som resulterte i arkivkonvensjonen av 13. september 1851, men var skuffet over at Danmark ble sittende med ''Norske Registre og Tegnelser'' fra [[dansketiden]] og de norske diplomene i den [[Arnamagnæanske Samling|arnamagnæanske samling]].<ref name=":1" /> 

Fra opprettelsen til [[1866]] hadde arkivet tilhold i sydfløyen og Romeriksfløyen på [[Akershus festning]]. Deretter har Riksarkivet hatt forskjellige tilholdssteder i Kristiania/Oslo. Hovedkontoret med en del magasiner var i den gamle [[Norges Bank]]-bygningen på [[Bankplassen]] 3 fra [[1914]] til [[1978]]. Magasinene var ellers spredt utover på forskjellige steder, blant annet i gamle kruttmagasiner på [[Hovedøya]]. I [[1978]] kunne Riksarkivet ta i bruk nybygde kontorlokaler og fjellmagasiner på [[Sognsvann]], der institusjonen holder til sammen med [[Statsarkivet i Oslo]] og [[Stiftelsen ASTA]].
[[Fil:Riksarkivet i Stortingsbygningen.jpg|thumb|Kontorer i Riksarkivet den gang Riksarkivet holdt til i Stortingsbygningen.]]
[[Norsk lokalhistorisk institutt]] og Sekretariatet for fotoregistrering holdt til i Riksarkivbygningen i en periode. Det samme gjorde Norsk kjeldeskriftinstitutt og Privatarkivkommisjonen, som begge siden er lagt inn under Riksarkivet.

Det eldste dokumentet i Riksarkivet er datert [[28. januar]] [[1189]] og er et brev fra pave [[Clemens III]] til [[geistlighet]]en i Norge. Brevet kom Riksarkivet i hende i 1937 fra den [[Arnamagnæanske Samling|arnamagnæanske samling]] i [[København]], men var opprinnelig hentet fra [[Trondheim]] stiftskiste som en del av erkebiskopens arkiv. Ialt finnes det ti originale pavebrev i Riksarkivet.<ref>[https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/norges-dokumentarv/pave-clemens-iii.s-brev-1189 Riksarkivets eldste dokument]</ref> 

Det eldste skrevet på norsk er udatert, men kan ut fra innholdet bestemmes til ca. 1210.