Redigerer
Riksarkivet
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == Riksarkivet ble opprettet etter vedtak i regjeringen 6. juni [[1817]]. Fra 1570-årene ble det oppbevart arkivsaker på [[Akershus slott]], samlet av blant andre Norges [[stattholder]]. På 1700-tallet kalte patriotiske [[embedsmann|embedsmenn]] samlingen for «Det norske arkiv», frem til den i 1817 fikk navnet Riksarkivet.<ref name=":0">[https://www.arkivverket.no/om-oss/hva-er-arkivverket/riksarkivet-200-ar/historien-i-korte-trekk-riksarkivet-i-norge-fyller-200-ar Åsmund Svendsen: «Riksarkivet er 200 år», ''Arkivverket'']</ref> Arkivsakene ble likevel liggende på Akershus i trange, mørke og til dels fuktige rom. Materialet var for det meste uregistrert og lå hulter til bulter. I 1836 het det at «''Documenter i Tusindvis fra forskjellige Aarhundreder kastede om hinanden og til dels halvt forraadnede, og som man maatte mistvivle om nogensinde at kunne bringe noget ud af''.» Ifølge arkiv[[konvensjon]]ene i 1819 og 1851 økte arkivene voldsomt i omfang ved store overføringer fra Danmark, slik som [[Diplomatarium Norvegicum|diplom-]] og [[München-samlingen]].<ref name=":1">[[Ottar Dahl]]: ''Grunntrekk i historieforskningens metodelære'' (s. 71), Universitetsforlaget, ISBN 9788200032175</ref> Riksarkivet var i mange år ubemannet, det foregikk verken ordning eller registrering, og det fantes ingen som kunne hjelpe besøkende å finne frem til det de lette etter. Først i 1835 ble det ansatt en assistent, [[Dominicus Nagel Bech]].<ref name=":0" /> Men først i [[1840]] ble arkivet organisert som et eget kontor under [[finansdepartementet]], fra 1846 under [[kirkedepartementet]]. Riksarkivets leder var en embedsmann med offisiell tittel ''Bureauchef'', men omtalt som riksarkivaren.<ref name=":1" /> [[Henrik Wergeland]] ble utnevnt som Norges første riksarkivar, selv om han ikke var spesielt kvalifisert. Først i [[Christian C.A. Lange|Christian Langes]] tid fra 1845 ble det foretatt en grunnleggende ordning av arkivene som dermed ble tilgjengelige for historisk forskning. Lange var aktiv i arkivoppgjøret med Danmark som resulterte i arkivkonvensjonen av 13. september 1851, men var skuffet over at Danmark ble sittende med ''Norske Registre og Tegnelser'' fra [[dansketiden]] og de norske diplomene i den [[Arnamagnæanske Samling|arnamagnæanske samling]].<ref name=":1" /> Fra opprettelsen til [[1866]] hadde arkivet tilhold i sydfløyen og Romeriksfløyen på [[Akershus festning]]. Deretter har Riksarkivet hatt forskjellige tilholdssteder i Kristiania/Oslo. Hovedkontoret med en del magasiner var i den gamle [[Norges Bank]]-bygningen på [[Bankplassen]] 3 fra [[1914]] til [[1978]]. Magasinene var ellers spredt utover på forskjellige steder, blant annet i gamle kruttmagasiner på [[Hovedøya]]. I [[1978]] kunne Riksarkivet ta i bruk nybygde kontorlokaler og fjellmagasiner på [[Sognsvann]], der institusjonen holder til sammen med [[Statsarkivet i Oslo]] og [[Stiftelsen ASTA]]. [[Fil:Riksarkivet i Stortingsbygningen.jpg|thumb|Kontorer i Riksarkivet den gang Riksarkivet holdt til i Stortingsbygningen.]] [[Norsk lokalhistorisk institutt]] og Sekretariatet for fotoregistrering holdt til i Riksarkivbygningen i en periode. Det samme gjorde Norsk kjeldeskriftinstitutt og Privatarkivkommisjonen, som begge siden er lagt inn under Riksarkivet. Det eldste dokumentet i Riksarkivet er datert [[28. januar]] [[1189]] og er et brev fra pave [[Clemens III]] til [[geistlighet]]en i Norge. Brevet kom Riksarkivet i hende i 1937 fra den [[Arnamagnæanske Samling|arnamagnæanske samling]] i [[København]], men var opprinnelig hentet fra [[Trondheim]] stiftskiste som en del av erkebiskopens arkiv. Ialt finnes det ti originale pavebrev i Riksarkivet.<ref>[https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/norges-dokumentarv/pave-clemens-iii.s-brev-1189 Riksarkivets eldste dokument]</ref> Det eldste skrevet på norsk er udatert, men kan ut fra innholdet bestemmes til ca. 1210.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:10,7°Ø
Kategori:59,9°N
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon